Det er ikke gråmandag eller blåmandag på ingen måter.

Eller? Avisene forteller om børser som raser og frykt for ny finanskrise. Kanskje ikke «sesong 3″ spøken min fra tidligere ifjor var så langt unna? Jeg føler nå en viss resignasjon og oppgitthet. Over grådighet, historien som gjentar seg gang på gang og politikere som ikke lærer (kanskje de ikke vil?). Hvordan det blir fremover har jeg ingen idè om. Man må følge med, be og håpe på best mulig løsninger.

Det slår meg idag at jeg ikke liker meg i kirkerommet med kamera. Derfor håper jeg at tagning to ble bedre enn den først og at noe kan brukes. Jeg vil være der av andre grunner enn med kameraet og fotobagen min. Det føles feil å være turist der.

Politikk er ikke noe jeg skriver om så ofte nå lenger her, men tenker litt på høstens kommunevalg og hva man skal gjøre. Mye byr meg imot å være med på løgn, rankespill og skuespill. Dessuten har debattklimaet begynt å bli slik at kun opinioen er godt nok. La oss si man er uenig i dagens politikk eller ikke nødvendigvis stemmer rød-grønt. Risikerer man da å bli satt under lupen fremover?

Med trusler om vold eller drap? Kanskje satt litt på spissen, men visse tendenser til «enten er du med oss eller mot oss» holdningene har begynt å innta sosiale medier og altså da politikkens arena. Særlig sunt er vel ikke dette. Hva skjedde da med tro, håp, kjærlighet og samhold fra bare to uker tilbake?

Ekstreme krefter bør man selvfølgelig ta alvorlig og følge med. Men la oss ikke gå blinde og glemme at man må være lov til å være uenige med politikerne og ha synspunkter uten at man skal bli skyteskive eller et mål av den grunn. Åpenhet og demokrati er nemlig å ha ulike meninger.

Legetime het det den gang jeg var en liten rabbagast og kanskje en slik time varte i en klokketime også? Idag virker det for meg som en slags samlebåndsgreie der legen sier tja, ha, ja og bla bla bla, skriver ut en resept og ber deg gå. Etter et kvarter eller ti minutter. Har du mye på hjertet? Vel, da må du bestille dobbelt opp og betale deretter også. Dette er ikke legetime, dette er latterlig. Rett og slett.

Økonomi, politikk og leger har det til felles at idag er det kun effektiviteten og profiten som gjelder. Mennesket er et nummer i systemet, noe man kan bruke, skalte og valte med. Resten spiller likssom ikke så stor rolle.
På en av disse mandagene der oppgitthet preger over hele linjen.

Publisert 08.08.2011, 21:00
Oppdatert 08.08.2011, 21:25

Del på Facebook Del på Twitter