Fram med stillongsen, de varme klærene og på med sentralfyren. Kosetid med andre ord.

Frost

Jeg skal på ingen måte klage. Med alderen så lærer man seg å like selv de mest små og trivielle ting. Som frost, kalde dager, nakne trær og sangen til en ny årstid. Har du forresten lagt merke til at det lukter leirbål av luften når det er kaldt ute som nå? Mulig jeg er rar, men den minner meg om barneårene hvor vinterene virkelig var kalde.

Dere som leser, skal ikke se bortifra at det blir noen frostbilder iløpet av helgen om været holder seg som nå. Frost er faktisk ganske fascinerende og skaper en flott stemning. Har blitt lite med foto i det siste og denne årstiden som kommer nå, er noe for seg selv. Så den skal fanges, gjett om den skal!

Obskøne månen

Og med den mørke årstiden vi er inne i nå, så følger det med stemningsskapere. Som den vakre månen. Men i natt har den vært alt annet enn vakker. Nærmest obskøn faktisk, med sin merkelige form. Nesten så man skulle tro at den gjør gester til meg, av det mer kinky slaget. Skal jeg ta det som et hint? Prøver den å fortelle noe? Jeg venter til fullmåne før noen nye månebilder skal tas.

Har du bilder av den i natt? Det kunne vært morsomt å sett. På en annen side så tenker jeg litt på USA og NASAs heller mislykkede kollisjonsforsøk. Kanskje den gule skiven gjør narr av dumme amerikanere.
Ja, det hadde virkelig vært noe.

Ut på tur

Mens andre snakker om grisens herjinger og at Karita burde tatt det som en mann, så stikker jeg en tur på bygda. Sant og si så er ikke formen helt topp og sånn har det vært noen dager. Men denne slasken sier aldri nei takk til tantes gode bakeverk og mat. Da skal jeg være dausjuk omtent før så skjer. Overdrivelser er så unødvendig, det er ikke så ille.

Så for en stakket stund så blir det bygd, kaffe, kaker, slabberas og de vanlige standardfrasene om jobb, kjæreste og småpraten man hadde året før og året før der igjen. Men jeg liker det på sitt merksnodige vis. Ha en god helg alle sammen og se opp for gresskarene.

Publisert  30.10.2009, 22:30
Oppdatert 31.10.2009, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg kan lukte det, føle det og nærmest kjenne på det.

Små og store øyeblikk

Det er en tid for alt. Sånn sett er jeg enkel. Å glede meg er ikke så vanskelig. Å glede andre kan iblant være vanskelig, men gledelig når det lykkes for meg. Det har vært mye tanker, håp, bønn og mange gode ønsker den siste uken. Det er noe i ordtaket at selv tro kan flytte fjell. Så fjellet, kan de vennligst være så snill å flytte dem?

Å lage kort, glede et annet menneske og se at ting ordner seg er en befrielse rett og slett. Kanskje har jeg blitt en bløt, hvit sjel på min litt eldre dager. Synes ikke det er så galt, tross alt. Dagene nå er virkelig fine.

Lys og mørke

Når vi snakker om månen som lyser opp i natten, så er dette også med en viss symbolikk i tankene. De siste dagene har Asia gjennomgått et helvete med flom, jordskjelv på Samoa og i Indonesia. Uvær herjer og ødeleggelsene er voldsomme. I det store og hele bildet så er menneskeheten knøttsmå. Gang på gang blir vi brutalt påminnet om dette. Som nå.

Forskjellene på magisk stemning i nord og de voldsomme ødeleggelsene i Asia er egentlig ikke så store. Men samtidig så er de faktisk det. Fordi det er så fjernt, men samtidig nært i vår hverdag.

Kommentar: Jeg tenker på de som har mistet alt. Og det er langt fra Jens som tilsynelatende er ekte vare. Kanskje er Ardi stammoren min og kanskje ikke? Med primstaven inntakt så ønskes alle en god helg.

Publisert  02.10.2009, 18:00
Oppdatert 09.11.2009, 03:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Sa noen himmel og helvete? Sånn cirka samtidig.

Den vakre himmelen

Himmelen er noe av det vakreste jeg vet om. Bare månen er omtrent like magisk. Jeg har tatt mye himmelbilder og mer vil det bli. Nylig hadde Dagbladet en artikkel om en ny type sky. Det bare forsterker fascinasjonen min.

For meg er himmelen symbol på så mye av det vakre som vi omgir oss med daglig. Naturen og mangfoldet. Biologien, ren luft og alt jeg holder så himmelhøyt. Bokstavelig talt.

Demokratiet i krig

Sterke ord, men forsvarets snuserier og valgopptøyene i Iran minner en brutalt om alt det skumle i verden også. Banditter lever godt. Demokratiet er jammen ikke mye verdt når folk slås helseløse og journalister arresteres for et godt ord.

Jeg har særdeles liten forståelse for grove og opplagte brudd på demokratiet og menneskers rett til et fritt liv. Jeg synes det er skremmende og avskyelig. Hver eneste dag er demokratiet i krig.

Matgleder

Igår var jeg på grilling. Nei nei, jeg ble ikke grillet eller stilt til vegges. Men var hos en venn og koste meg med masse god mat. Spiste altfor mye og ble helt stappmett. Men har virkelig lært å like grillmat. Bare det å kunne kose seg og slappe av.

Synes det er deilig. Været var nydelig og jeg kunne kjenne smaken av sommer, sol og glede. Er dette det gode liv? Ja, utvilsomt.

Motvekten: som minner om det skumle rundt oss, er overvåkningssaken, rentebunn, pandemi og mulig ny bankkrise. Men hva kan man gjøre?
Jo, ta det med fatning.

Publisert 14.06.2009, 21:28
Sist endret 14.06.2009, 21:30

Del på Facebook RSS Del på Twitter