Noen må leve enkelt og andre velger det av fri vilje.

Enkelt og spartansk

Det finnes mange skjebner. Noen av dem er ulykkelige og er preget av fattigdom, et samfunn som ikke makter å følge opp eller narkomane som rett og slett ikke får noe sted å bo. Andre derimot velger å leve et enkelt og spartansk liv selv. Opp igjennom årenes løp så har jeg sett noen selv, lest om noen eller blitt fortalt om noen.

Noen bor i parkeringshus, under broer, i kjellere, mellom t-banestasjoner eller i gamle trehytter og snøhuler. Fellesnevneren er at de alle gjør det av hver sin grunn. Det kan virke spesielt, brutalt og hjerterått på mange. Men alt har sin årsak og historie.

Viljen

De som blir tvunget ut eller blir kastet ut og må bo på gaten føler jeg virkelig med. Enten dette være 378 barn, narkomane eller husokkupanter. De som selv velger å bo hytter, grotter-jorhuler eller snøhuler beundrer jeg derimot. Fordi de har en vilje av stål og velger det helt enkle som naturen gir dem, fremfor materielle goder, duppditter, penger og mye av det dagens overfladiske teknologisamfunn har å by deg på.

Å leve et liv uten alt det som finnes rundt oss av overflødige ting idag er mulig. Selvom så mange av oss ikke helt forstår hvordan de klarer, så beviser disse menneskene at det faktisk èr fint mulig. De har tatt et valg det står stor respekt av og som alle har noe å lære etter.

Mine møter

Jeg har møtt det man trygt kan kalle huleboere eller originaler om du vil. Første gang var vel i 1984 eller 1985 da mamma kjørte forbi Blindern (der hvor t-banestasjonen er idag). I en hule der så bodde det en original fyr som i åresvis har kranglet med Universitetet. Det var et spesielt møte. Jeg er neimen ikke sikker på om han lever eller ikke den dag idag.

I mange år på 1990 tallet la jeg også merke til en uteligger som gikk i fillete klær og uten sko på sine svært så forfrosne bein. Han syntes godt og kunne luktes like godt. Men var fredelig og gjorde aldri noen eller noe så mye som en flue fortred. Jeg forsto ikke dengang. Idag forstår jeg litt bedre.

Kommentar: Han tok et valg og valgte å leve slik selv. Ville du gjort det? Ville jeg? Og kan vi forstå de som nå velger et slikt liv? Jeg tenker på dem og beundrer dem om og om igjen for det valget de tar.

Publisert  21.02.2010, 19:00
Oppdatert 21.02.2010, 21:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Idag handler det litt om å gi avkall på ting, ender og fettmani.

Naturen kan være tøff den. Da er det godt at snille og omtenksomme mennesker finnes. En mann tok saken i egne hender og etter heroisk innsats så ble 28 ender reddet fra den sikre frostdøden i Langesund. En flott gest. Ta forøvrig en titt i sakens kommentarfelt. Noen som skjønner hva jeg ville frem til i gårdagens bok? Moralen er uansett: takk for hverdagshelter.

Maria Lundin er enda en hverdagshelt jeg vil trekke frem. Historien om damen som grep inn på t-banen og hindret en far fra å banke sin 4-årige sønn helseløs viser hvor viktig det er å bry seg. Hun utsatte seg selv for slag og spark for å redde et lite barn. Heroisk og prisverdig. Nå får hun sin egen fanklubb også.

Modig synes jeg også Inger Lise Hansen er. KrFs 2. nestleder kom med mange oppsikskvekkende tanker igår. Mange er nok svært uenig med henne i disse og overskriftene sier at hun risikerer sin politiske fremtid. Noe hun selv synes å ta med stor ro. Selvom jeg ikke er enig med alt det hun sier, så roser jeg motet. At hun tør og våger. Janteloven gjelder fortsatt og damen får garantert mye pepper for dette.

Det handler nemlig om å gi avkall på noe eller ofre seg for å gjøre det man tror på. Historien er full av gode eksempler på dette. Er hun historisk? Kanskje ikke riktig ennå, men har over natten fått en enorm respekt for henne.

Hjelp meg! Se, en feit mann eller kvinne! For noen kan det faktisk være en krise. 28 år gamle Maja Wolt blir helt hysterisk så fort overvektige mennesker nærmer seg. Det er ingen dårlig spøk, hun lider nemlig av det som kalles fettfobi. Å fleipe med dette er svært fristende vil jeg tro, men for hovedpersonen selv må det være ille. Enda et bevis.

På hvilken retning samfunnet utvikler seg i. Naturlighet er ikke lenger naturlig og jeg trenger vel knapt å gå inn på temaet slankeideal eller photoshopping av plakater. Vi lar oss selv lede og faller i den samme fellen gang på gang.

Tilslutt så vil jeg røre litt ved Khalid Skah saken. Det spørs om ikke utenriksminister Støre har litt å svare på, dersom det stemmer at regjeringen har medvirket til det som kan se ut som en ren kidnapping. Hvordan vil dette slå ut i saken og har noen tenkt på hvilket dårlig lys dette kan sette Norge i? Det lyset har jo allerede vært nær strømbrudd et par ganger den siste uken.

Var vi først i Amerika? Blir burkaen forbudt? Er man klare for et hurpefritt samfunn? Se opp for istappene og ikke tro på alt du leser. The missing link er nå lokalisert i Vancouver og jeg er klar for en ny dag. Er du?

Publisert  01.02.2010, 06:00
Oppdatert 01.02.2010, 06:03

Del på Facebook  Del på Twitter