Jeg deler noen tanker rundt mine betraktninger om dette.

Usikkerhet

Moment A som for mange er det viktigste argumentet for å være langt forsiktigere i pengebruken og forbruket enn før, er økonomien. Enten vi liker å innrømme det eller ikke, så er tidene usikre. Finanskrisen er fortsatt i levende live og land som Hellas, Italia, Spania og USA er hardt rammet. De står oss ikke så altfor langt unna på mange måter og dette påvirker veksten, forbruket og det daglige levesettet vårt.

Alle merker finanskrisen og usikkerheten i markedet på den eller andre måten. Dagligvarebutikker, banker, handlesentre og alle andre som driver forretning har fått føle at økonomien er strammere. Selv i Norge.

Salg, tilbud, reduserte priser og glisne handlegater vitner om at ting ikke er helt ved det normale. Folk har ei noe annet valg enn å være langt mer forsiktige nå. Ville vel du brukt mer penger enn man hadde og kanskje stå uten jobb imorgen? Svaret er nok i ni av til tilfeller nei.

Skiller

En annen viktig faktor: er at det har blitt et skille mellom fattig og rik som begynner å bli svært synlig i Norge. Dette påvirker også statistikkene og det nasjonale forbruket. Livskvaliteten er for mange en daglig kamp for å holde hodet over vannet. La meg ta et tilfelle og eksempel: vi har mange som er kronisk syke i landet og disse har mindre å rutte med en før.

Dels fordi Helse-Norge har sluttet med medisiner som vanligvis kan hjelpe på, fordi de ikke var lønnsomme nok. Trygder og sosialytelser har heller ikke økt.

De har heller blitt kuttet ned og mange opplever at man blir psyket ut, motarbeidet og at plutselig har egne regnestykker begynt å dukke opp og vurderinger som kolliderer fullstendig med sosialloven og loven i det hele tatt. Da sier det seg selv, at når man knapt har noe å leve for, så er det desto mindre å bruke penger på.

Ujevnheter

Idag har vi fått en ujevnhet i hele samfunnet fordi man ikke har et jevnt livsoppholdsgrunnlag i befolkningen.Det begynte med fattigdomskampen som regjeringen tapte fordi de ga den opp, fortsatte med NAV sine endeløse problemer, fortsatte med finanskrisen og derfra har det ballet på seg. Norge går for å være et rikt land, men jeg er personlig i sterk tvil om dette.

Prioriteringene som blir gjort ihvertfall er ikke riktig og de er avgjørende for alt. Livskvalitet påvirker forbruket som igjen påvirker økonomien som er landets drivkraft.

Alt henger som sagt sammen og for mange så handler det nå om å overleve og holde det gående fra dag til dag. Det alene bidrar til ujevnheter som ikke vil flate seg ut, men derimot øke i takt. Forbruket vil nok ikke øke fremover, men heller synke. Løsningen er det myndighetene som sitter med.

Kommentar: De har det hele ansvaret og må manøvrere oss ut av denne krisen og nye kriser som måtte komme fremover. Uten gode løsninger, blir det heller ikke forbruk og vekst. Som til syvende og sist gir oss livskvalitet.

Publisert  13.08.2010, 02:00
Oppdatert 16.08.2010, 16:20

Del på Facebook Del på Twitter

Fra 21. breddegrad.

Mirakler skjer. Hele tiden. VampBea er beviset på dette. Sjekk bloggen hennes. Etter 10 måneders venting kom endelig hennes Simpsonstøfler i posten. At ting fra USA tar tid visste jeg, men nesten et helt år? Wow! Kanskje jeg får spillet som man bestilte i juli ifjor til påske eller noe i den duren? Tålmodighet er såvisst en velsignet nådegave.

Jeg tror nok noen vil si at Hafslund har god med tålmodighet også. Syv måneder før det gikk opp for dem at kunden kanskje trengte hjelp. Men neida, de stengte strømmen og mannen er nå død. Systemet virker ikke. Igjen.

Avskjeder er aldri noe moro. Jeg kan ikke hjelpe for det, men liker de veldig dÃ¥rlig. Det handler dog denne gang om et kamera. En trofast tjener sin tid er over og et nytt kommer snart i hus. Det blir litt vemodig, men samtidig et spennende skritt fremover. Legger opp det som ble de siste bildene med «go`klumpen» min om noen fÃ¥ dager.

Men jeg skal ikke klage. Det er mer trist at personligheten og kunsteren Dag Frøland er død. Mannen var en stor, sær og viktig artist for og i kultur-Norge. Jeg hedrer han som Dag den Store. Tøft er det nok også å være ringeriking nå. Hønefoss kirke er brent ned til grunnen. Mitt hjerte gråter med dere ringerikinger.

VG skrev igår at Pave Johannes Paul pisket seg under sin tid til pave. Men så er det denne følelsen man så sitter igjen med etterpå. Måten det skrives og fremselges på. Personlig så tror jeg at ikke vanlige folk eller journalister kan forstå hva slik forsakelse og dedikasjon er. Ikke engang undertegnede gjør det, derimot så respekteres det høyt.

Kreftsyke svindles for millionervis og en mann blir skutt, før han kles naken. For hva da? Jo, en bukse. Er det rart jeg savner det gamle samfunnet der slike ting ville vært utenkelig. Bare siden jeg var guttungen så har alt forandret seg.

Tilslutt idag skal jeg servere en litt morsom historie. Si du sitter på flyet og har spist frokost. Du drikker ikke juice, kaffe eller te. Men ber derimot om vann. Det får du ikke. Steinar J. Olsen, mannen bak Stormberg vet bedre. Etter endt flytur blogges det om saken og snøballen ruller. Men kunden har rett. Samtidig så handler det om å være dyktige på bruken av moderne medier idag.

Service er nemlig viktig. Det er også kunder som er bevisste. Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger man har blitt forsøkt lurt med aktiv feilprising på matbutikken. Visste du at dette ikke er lov? Det er faktisk god nok grunn til at butikken eller kjeden kan bøtlegges. Okey folkens, ha en fin onsdag.

Skrevet for Tirsdag 26. januar 2010.

Publisert  26.01.2010, 05:00
Oppdatert 26.01.2010, 05:15

Del på Facebook  Del på Twitter

Stat, styre og kommunene sitter nemlig selv på svaret: avgifter som øker.

Øyner muligheter

Artikkelen kunne allerede ha sluttet her, for det virker så opplagt. Jeg har tidligere forsøkt på å forklare dette. Men skal ta dette ett steg videre. I det gamle ville vesten så hadde man sine gullgravere som øynet håp og muligheter. Lenge før det igjen, var det korsfarere og eventyrere som kom over gull og glitter med store G`er. Mennesker har alltid sett mulighetenes øyeblikk.

Med finankrisen lurende i bakevja og varsel om at prisene på tobakk og alkohol vil øke fra nyttår, så er valget enkelt for mange. Vi valfarter til svenskegrensen som aldri før. Ikke bare fra Østlandet, men fra hele landet. Trenden er ikke bare vedvarende, den er økende.

DÃ¥rlig butikk

Det er naturligvis ikke bra at den norske varehandelen blir skadelidende som følge av økt svenskehandel. Men man må gå inn i sakens kjerne og se på den økonomiske biten. Herr og fru hvermansen tenker kun på økonomi og lar lommeboken stå for handlingen, i ordets rette forstand. Dette burde stat og kommune ha forstått til nå, men komatosen henger fortsatt tykt over deler av Løvebakken. I takt og stil med frostrøyken ute.

Regjeringen har to år på rad økt prisene på alkohol og tobakk. Dette vel vitende om at prisnivået på mat fra før av er høyt. Det er som å be om trøbbel, noe de gjør og ergo får også. Som igjen rammer egen økonomi. Dårlig butikk fra de som burde drive forretningene på en skikkelig måte.

Hvilken lojalitet?

Det er så lett å si at en slik fremferd er en illojal handling av forbrukerne. Kilden er den samme som aldri har forstått hva økende sosiale forskjeller gjør i praksis. Men igjen så gjenspeiler dette seg i bevisstløsheten som synes å finnes i deler av næringspolitikken og i politikken generelt. Kan noen se å vekke opp de som sover i den dypeste tornerosesøvnen?

Norske forbrukere er ikke lojale. Har man dårlig råd eller vil ha mer for pengene, så drar man enkelt og greit til Sverige eller Tyskland. Du får mer for pengene og det strekker til i det lengre løp. Logikken er enkel nok, så enkel at den ikke blir forstått på det jevne.

Kommentar: Bill merk: intelligent norsk næringspolitikk søkes. Send din søknad til Stortinget og ta samtidig med den største kirkeklokken du klarer å bære. La dem våkne og lære de enkel mattematikk. Det trengs så sårt.

Publisert  27.12.2009, 10:15
Oppdatert 27.12.2009, 10:20

Del på Facebook Del på Twitter