Dette oppsummerer hva 17. mai betyr for meg.

For 200 år siden ble grunnloven undertegnet. 1814 er skrevet inn i våres hjerter for alltid. Hvorfor har jeg da et på-siden-forhold til jubileumet i år og til grunnslovsdagen generelt? Det er sammensatte grunner til dette. Som liten var 17. mai kjempespennende. Da var man høyt og lavt, ville ha russekort og spiste is såvel som pølser til man omtrent sprakk. Så ble man tenåring, voksen og mer tilbaketrukket.

Det er mange Ã¥r siden sist jeg var i byen pÃ¥ og feiret nasjonaldagen. Hvorfor? Det er bare ikke «helt meg» Ã¥ feire den med tog, is eller pølser. Man har et mer avstandsforhold til det hele. Noen vil helt sikkert hevde at jeg er utakknemlig, blasert og ikke setter pris pÃ¥ demokratiet, friheten og det Ã¥ leve i et fritt land.

Det står de fritt til å måtte mene. I et demokrati bør det også være rom for ulike meninger og synspunkter.
Ole Paus er en modig mann. Jeg synes ikke Troms er like modige. Å si nei hadde vært langt mer modig.

Men er alt sÃ¥ ille da? Nei, slettes ikke. Mye er bra. Vi har et bra samfunn med gode rammer, velferdsvilkÃ¥r mange andre land ikke er i nærheten av og god livskvalitet. Men det er ogsÃ¥ mye vi kan bli bedre pÃ¥. Blant annet som Ã¥ la oss diktere av stater som bryter menneskerettighetene, politikere som daglig bryter loven (den grunnloven vi nÃ¥ feirer) og en stadig innskrenket tone ovenfor de som ikke mener det samme som «folk flest».

Den kristne arven vår neglisjeres, retten til å bevare liv skal forbys og man vil ikke ta imot folk fordi da kan en annen stat bli sinte. Jeg forbinder ikke dette med grunnlov, frihet eller demokrati. Forbedringspotensialet er stort. Og med det forbeholder jeg meg også retten til å være noe nøktern idag og en stund fremover.

Fordi: jeg kan. Om dette innlegget feks av «mystiske grunner» skulle bli borte, er det jo et prof pÃ¥ det jeg peker pÃ¥ her. Alt det grunnloven stÃ¥r for og det den ikke stÃ¥r for.

Publisert  18.05.2014, 21:00
Oppdatert 18.05.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Avstemninger aldri enkle.

Gikk hett for seg

Skulpturpark i Ekebergskogen som virkelig satte sinnene i kok (og senere ble vedtatt) var i sentrum for begivenhetene i Oslo Bystyre. Det er litt sentralt for hva jeg vil ta for meg. Å være uenig i noe eller ville mene og diskutere er helt greit. Vi har ytringsfrihet i Norge og den er viktig å ta vare på. Man har retten til å ytre sine meninger, være kritisk og si ting rett ut. Men alt til sin plass og tid.

Grensen går idet man skaper problemer for andre mennesker, saboterer eller bevisst går inn for å skape problemer. Det er forskjell på å være uenig i noe og nærmest forsøke å kuppe et bystyremøte. Det èr nemlig forskjellen på ytringsfrihet og ansvarsfrihet.

Ytringsfriheten kan lett misbrukes og den gir deg ikke lov til å skape kaos eller true en demokratisk valgt forsamling. Situasjonen ble så ille at ordføreren måtte tilkalle politiet tilslutt. Jeg blir flau av videoklippet som tydelig forteller om mennesker som ikke eier respekt for andre og kun var ute etter å sabotere.

Nok er nok

Folk må se til å lære at demokrati og ytringfrihet betyr å si sin mening, men allikevel ta hensyn. Da kan man faktisk ikke gjøre som det selv behager en eller tro at alt er lov. Alt èr ikke lov. Det går en grense. Krenker du et annet menneske, stopper et møte eller opptrår truende så har du forlengst misbrukt din talefrihet og går mot demokratiet.

Sak eller ikke sak, ordføreren handlet riktig. Noen  må heller gå et par runder med seg selv og spørre om hva man vil oppnå med dårlig oppførsel og trusler. Etikk og sivilisert oppførsel i det offentlige rom burde være en selvfølge, men erfaringer viser at det ikke lenger kan tas for gitt.

Publisert  26.08.2011, 20:00
Oppdatert 28.08.2011, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

En snau uke senere skrives det om hendelsen og jeg har noen synspunkter rundt det hele.

Opprørende

Bildene og videoen av en blodig og forslått Berlusconi er et opprørende syn. I seg selv så er det ikke uvanlig, ettersom volden har blitt et så altfor vanlig ansikte i samfunnet. Men at man bytter ut demokrati og en aktiv dialog med grov vold mot en politiker er en ny trend. Dessuten er det starten på nedturen for et hvert sivilisert demokrati.

Å bruke vold for å gi uttrykk for misnøye og uenigheter er ingen unnskyldning overhodet. Det er utilgivelig og kan ikke bortforklares på noen måte. Den dagen man tyr fysikk og grov mot et annet menneske for å fronte et syn, så har man begått et grovt overtramp. Syk, psyk eller frisk. Dette er helt likt for alle mennesker uansett.

Omstridt mann

Mye er blitt sagt og skrevet om Silvio Berlusconi. Italias sterke mann knyttes til korrupsjonsanklager og for å ha tette bånd til mafiaen. Utroskap, gjentatte provokasjoner og tidvis helt utrolige utsagn er ikke uvanlig kost fra den kanten. Berlusconi kan kunsten å provosere og utnytter det til gangs også. Men det politiske klima må aldri la seg avlede eller lokkes til å bytte ut sivilisert fremtreden med dyriskhet og ville tilstander.

I det øyeblikket en debatt utvikler seg slik, så blir det i en svært farlig retning. For all selvrespekt, dannelse og normal dømmekraft opphører. Normalt oppegående mennesker forvandles til pre-magnoner eller hulemenn og hulekvinner snaue 2009 år senere. Det er sykdomstegn vårt moderne samfunn bør være foruten.

Fargeklatt

Berlusconi er Berlusconi. På godt og vondt. Han kan være fascinerende og samtidig vulgær eller så ufølsom at det gjør vondt langt inn i hjerteroten. Men til tross for dette så er han en fargeklatt av en personlighet. Mannen har sterke meninger og er ikke redd for å si det han mener. Vårt samfunn som er blitt så iskaldt, trenger slike mennesker. Særlig i politikken.

Derfor blir jeg provosert og skremt når voksne og oppegående mennesker hevder at han fortjente julingen. Ingen fortjener å bli banket opp på bakgrunn av sine meninger og verdier. Jeg er overhodet ikke enig med Berlusconi i hans politikk eller meninger, men jeg respekterer at han tør å stå inne for de.

Kommentar: Vold er ikke godt for noe som helst. Søndagens episode i Milano tyder på et fall i folks moral og demokratifølelse. Oppi det hele, så er det bare å ønske Berlusconi og det politiske klimaet i Italia riktig god bedring. For dette er bare så uverdig, skremmende, trist og problematisk samtidig.

Publisert  18.12.2009, 04:00
Oppdatert 18.12.2009, 04:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Derimot er de mine verdier og hva jeg tror på.

Trofasthet

Hva legges egentlig i trofasthet? Det er å være tro mot de verdiene man er født opp med, men også mot de opprinnelige verdiene i verden. Arv, historie, tradisjon og opprinnelighet. Det jeg snakker om her: er sanne verdier og i ordet konservativ ligger opprinneligheten. I 2015 sliter verden og vi med den.

I Norge har vi en rik, gammel arv. Men også her sliter mange med å forstå viktigheten av denne og verdien av den. Vi bryr oss ikke lenger om historien vår.

Ære, moral, ekteskapet (mellom mann og kvinne), stolthet og bluferdighet. Dette er verdier jeg stÃ¥r for og kjemper for. I en tid der det mest er fritt frem og «alt er lov«. I beste fall en falskhet som truer med Ã¥ utslette samfunnet helt.

Traust

Joda, jeg er gammeldags, litt grå, sur og setter Gud først. Logos vet du. Tidløst. Da snakker man om klar rettesnor. Trofast mot det gamle. Traust er sikkert et skjellsord idag. Hva så?

Ansvaret

Er alt fritt frem? Er det greit å gjøre alt? Nei. Man må ta ansvar og være sitt ansvar bevisst. Alle mennesker har klart rett til å være fri og leve et fritt, godt liv. Men det betyr ikke at alt er fritt frem fordet. Man har et ansvar og det må man aldri glemme. Som medmenneske, mor, far, ektemann, hustru, skattebetaler, innbygger, arbeider, elev eller en del av fellesskapet.

Det krever personlighet, moralsk kompass og vilje. Noe som ikke alltid er lett i 2015. Retten til å mene noe er fantastisk, så lenge man ikke krenker et annet menneske. Der stopper det nemlig.

Lojalitet og tillit

Møter du meg med tillit, så gir jeg det samme tilbake. Min pliktfølelse og tilhørighetsfølelse er sterk.

Samhold

Mest av alt, så er samholdet og bånd mellom mennesker viktig. Det er klar bærebjelke i samfunnet vårt. Livskvalitet er så viktig og retten til de samme rettighetene. Samfunnet blir stadig kaldere og mer upersonlig. Hver dag må man kjempe for å bevare de gitte rettighetene.

Samtidig så er dette noe man ikke skal ta for gitt. Vi er alle like mye verdt og jorden og alt liv på den er en gave. Husk det.

Kreativitet

Skaperglede gjennom skriverier, musikk, handlinger eller tale gir meg et så rikere liv. Film og foto er solide remedier i så måte.

Godheten

Noe av det aller beste man kan gjøre mot en annen, er å vise godhet. Det kan være seg gjennom nærhet, gavmildhet, omsorg, hjelpsomhet, gjensidig respekt eller bare å lytte til en annen. Hjelpe til så godt det lar seg gjøre, så har man gjort en god gjerning.

Å være mest mulig imøtekommende mot andre, er målet å jobbe etter.

• Hjem • Om meg

Politikk har engasjert meg siden jeg var en liten guttunge og gjør det fortsatt.

Samfunnsansvaret

Politikk er ikke bare handling, forhandlinger, makt og strategi. Det er like mye deltagelse, engasjement og et samfunnsansvar. Ikke alle ser den der, men uten folket i gaten så ville det ikke vært en fungerende politikk eller system heller. Det er kanskje noe å tenker over når man er sint, opprørt, forbannet eller irritert over de mange krumspringene som skjer i hverdagen.

Derfor er det lurt å være bevisst, følge med, si sin mening, gi ros når det er fortjent og kjefte når det er på sin plass. Vi har alle et ansvar gjennom deltagelse, engasjement og det å være bevisst på hvordan våre liv skal leves.

Moral

Hva betyr noe for deg? Og hva er det som engasjerer deg? Jeg er en god blandings og ergo som et måltid med poteter, økologisk kjøtt og masse grønnsaker. Litt liberal, litt idealistisk, verdikonservativ og demokratisk. Som kristen og oppvokst med klare rammer for hva som er rett og galt, så gjør det meg til et medmenneske med mye moral og sterk ansvarsfølelse.

Jeg for et godt fungerende demokrati der stat og styre virker. Men det er viktig at det private næringsliv heller ikke stenges ute. Enten det er i politikken, de praktiske gjøremål i hverdagen, gjennom arbeidsplasser og det helhetelige samspillet.

Politisk

Det er viktig å skille tro, tanker og moral. Men jeg er veldig opptatt av en sterk moral og savner den så avgjort i norsk politikk. Norge er et godt land å leve i, men forbedringspotensialet kan og må økes. Vi må satse mer på å verne miljøet og klimaet, gi de eldre en mer verdig alderdom, hjelpe fattige over hele verden, styrke familieverdiene og få en sterkere landsmoral.

Det betyr langt strengere straffer for kriminelle handlinger, nulltoleranse ovenfor voldsbruk, mer livskvalitet, verdighet og hjelp til alle som trenger det. Et inkluderende samfunn betyr at medmenneskelighet, respekt, toleranse og forståelse for hverandre er viktig. Uansett kultur, bakgrunn, sosialt lag eller etnisitet.

• Hjem • Klar tale