Fikk du mye fint til påske? Ny iPhone, iPod eller kanskje en splitter ny iPad?

Kjøpegalloppen

Skal man henge med i svingene idag sÃ¥ er det lurt Ã¥ bare sele pÃ¥, sette seg i forbrukersadelen og ri avsted i kjøpegaloppens hverdag. Du vet sÃ¥ inderlig godt at man befinner seg i 2010, nÃ¥r pÃ¥skeegg med pÃ¥skegodt er byttet ut med dyre dingebomser og ungene sier «boring» nÃ¥r ting ikke virker slik de liker. Fjolls til fjells eller slaver av oss i butikkøen pÃ¥ vei mot perfeksjon.

Uten at noen spør seg om hvorfor, forstår at ungene forlengst er blitt bortskjemte og ufyselige. Man har lagt seg selv på hylla, sluttet å tenke og skrudd av ansvaret. Det er jo mor og far selv som må ta ansvaret for at kjøpegalloppen lever.

Ã…rsakene

Det er sterke beskyldninger jeg kommer med her, men la oss se litt på. Ikke alle foreldre eller aleneforeldre er slik eller hadde klart å være slik. Men det er allikevel kjernefamiliene man trekker frem, når det skal kjøpes og lokkes. Nok av dem finnes det fortsatt og de lærer ikke sine barn nøysomhet, kyskhet eller måtehold.
De gir etter for press og mas.

Da får du barn, unge og senere voksne som utvikler et usunt ego, blir bortskjemte og lett utfordrende å være i hus med eller overhodet i nærheten av. Jeg har gode eksempler på det å vise til i egen familie. Så fjernt fra min egen oppvekst og hverdag. Men tidene endrer seg radikalt. Jeg er blitt gammel og irritabel.

Streben

Det strebes så. Klart, det skulle vært hyggelig å få byttet ut pc`en fra 2005 med noe nytt snart og det er jo også planen, eller å ha hatt en nyere tv og en mer moderne komfyr. Men så var det jo dette med å begrense seg da. Å få alt på 1-2-3 er bare totalt misforstått. En slik tankegang fungerer ikke i lengden, selv ikke i et høyteknologisk samfunn.

Man må alltid gjøre noe for å oppnå noe. Ikke alle kan, vil, bør, greier eller ønsker å bruke en masse penger. Å hele tiden være den som streber etter å få seg den aller nyeste tv`en, den nyeste og mest fancy telefonen eller klærene som det oser bling-bling av lang vei.

Naturen vår tilsier at man må gi noe for å få også noe. Det var dette jeg ble oppdratt til og så ble vant til å leve etter. Fjernt fra dagens krav der alt skal skje på et knips. Inntil et  et visst nivå. La det være en god læring for de selv mest bortskjemte.

Publisert  04.04.2010, 17:00
Oppdatert 05.04.2010, 21:20

Del på Facebook Del på Twitter

Dette er et speilbilde av vår verden som vi lever og puster i.

Bruk og drep

Sorteringssamfunnet vårt har jeg allerede tatt for meg. Dette vil bli mer og mer vanlig de neste årene. Nå går også de firbeinte en utrygg fremtid i møte. Er du en hund, er du en stygg hund og befinner deg i Japan så kan du risikerer å måtte bøte med livet. Første gang jeg så dette klippet, så tok jeg meg i å tenke at det bare var en dum spøk.

Men det er ikke så enkelt. Videoklippet viser faktisk at disse hundene oser av dødsfrykt og vet at det snart er deres tur. Jeg blir matt, opprørt og ganske enkelt forbannet. Over japaneres manglende respekt for hunder og dyreliv. Dette hadde jeg virkelig ikke trodd om et tilsynelatende oppegående folkeslag.

Sykt samfunn

Trist er det å konstatere at vi lever i en verden der overfladiskheten tar mer og mer overhånd. Når du gasser ihjel hunder på en måte som får meg til å tenke på andre verdenskrig og konsentrasjonsleire. Jeg lurer på om Japan synes dette er god verdensreklame? Å fremstå som et direkte sykt land med en slik vemmelig forakt for hunder og dyr generelt.

Det er lett å ta seg selv i å tenke at dette har skjedd en stund også. Å dømme en hel nasjon for syke trender skal jeg vokte meg for å gjøre, men at dette er en usunn utvikling, er vel for en mild underdrivelse å regne. Spørsmålet er hvem som har tenkt å sette en stopper for dette?

Kommentar: Du er stygg og du skal dø tenker de, men tør ikke si det høyt. Jeg gremmes og dette er et solid stykke skammens ukultur i solens rike. Som ingen overhodet burde være stolte av eller ville vedkjenne seg.

Publisert  03.04.2010, 19:00
Oppdatert 05.04.2010, 22:30

Del på Facebook Del på Twitter