Skal ta for meg dette idag, på en søndag.

Toveissak

Årets homoparade gikk av stabelene igjennom Grønland til blandede reaksjoner og er klart tilsvar på fjoårets brutale angrep på flere homofile i bydelen. Det er så godt å se at denne ble gjennomført uten at voldsbruk eller alvorlige situasjoner oppsto. Godt er det også å se at forståelsen finnes, siden toleransen er noe man kontinuerlig må jobbe med. Ikke mot.

Men jeg har merket meg ting etter denne paraden som jeg sterkt reagerer på. Man reagerer på at det finnes folk som tar til motmæle mot dette. Husk: toleransen må gå to veier, ikke bare èn. Ulikhetene og forskjeller. At man godtar at det finnes og alltid vil være grunnleggende uenigheter mellom mennesker.

Urimelighet

Altfor ofte opplever man at det man flagger under toleranse og forståelse blir snudd på hodet og ikke lenger gjelder. Sist helg opplevde jeg dette delvis selv og har skrevet om det også (siste avsnittet). Det er så lett å si at man forstår og det er viktig med dialog. Helt til man misliker det du måtte ha av verdier for en spesiell sak eller generelt.

Homofile, lesbiske og innvandrere er slettes ikke de eneste som opplever hat, eksludering og intoleranse. Kristne, muslimer, arbeidsløse (deriblant NAVs mange ofre), aleneforeldre og funksjonshemmede får også svi for et rått og stadig kaldere samfunn. Hvor urimelighet, urealistiske krav og bortforklaringer gjelder.

Ny kurs

En stadig ordbruk er denne: situasjonen har du selv satt deg i. Som trist vitne har jeg hørt det på NAV-kontor, som burde settes under politietterforskning for flere klare lovbrudd. Men også i sammenhenger der blodet ikke er tykkere enn beskt vann og i mange andre samfunnslag man burde kunne forvente så mye mer av. Det er på tide at hverdagsmennesket legger om kursen sin.

Toleranse må gå hele veien og som en alltid pågående toveisprosess. Ikke bare når det passer seg, sitt og sine best. Enten vi snakker om fine ekslusive dameklubber som viser seg frem på Facebook og Twitter eller i verden ellers. Alt eller ingenting.

Publisert  27.06.2010, 20:00
Oppdatert 27.06.2010, 23:25

Del på Facebook  Del på Twitter

PÃ¥bud eller forbud vil ikke hjelpe.

Menneskeverdet

Helt siden 1879 har dette vært slik. Jødene ble den gang definert som en egen rase. Kanskje en av tidenes største misforståelser. Diskrimineringen har vært uten sidestykke og særlig i Europa.  At mange velger å koble sammen med midtøsten-konflikten med troen, opprinnelse og historiens gang gjør ikke ting særlig bedre heller.

Stadige økende anti-semittiske holdninger mot jøder i Europa er urovekkende og svært betenkelig. I Norge har dette også begynt å komme tydelig til overflaten. Men det gir ikke rom for billige og korttenkte løsninger. Toleranse, forståelse og medmenneskelighet er stegene man må ta.

Still krav

Nå er det virkelig på tide at myndighetene tar tak i dette og gjør noe, før det får utvikle seg videre. Få en slutt på den stadige gjentatte diskrimineringen av et folkeslag. Det er flere måter å gjøre dette på. Skriv dette inn i loven og håndhev det strengt. En annen mulighet er å lovfeste dette i nye statsborgerskap og kjøre tunge holdningskampanjer.

Grunnen til at dette får utfolde seg, er fordi ingen verdens ting blir gjort med det. Jødene har da krav på å bli behandlet som likeverdige med alle andre samfunnsgrupper og folkeslag. Ikke mer unnskyldninger, feighet eller unnvikende holdning.

Åpne bånd

Gule bånd, blå bånd eller levende lys er fint som tanke. Men det folk bør begynne med, er å ta mer hensyn. Det går på å ransake sine sjeler og holdninger. For det er så mye rasisme, tull og intoleranse blant folk idag at man kan bli matt av mindre. Åpne bånd er den eneste gode og virkningsfulle resepten som fungerer. For hva er vel et samfunn uten bror og søsterskap mellom mennesker?

Jeg foreslår at de som ikke klarer å behandler jøder eller andre folkeslag på en god, fornuftig og verdig måte begynner å tenke over akkurat det. For det trengs virkelig. Mer enn noen gang før. Et godt og inkluderende samfunn skal ikke mobbe eller eksludere noen.

Publisert  28.03.2010, 20:00
Oppdatert 28.03.2010, 04:15

Del på Facebook Del på Twitter

Krenkelser

Jeg har merket meg at mange snakker om ytringsfrihet når temaet religion bringes på bane og debatten vris fort over på muslimer og intoleranse. Det èr fordi muslimene synes godt. Her hjemme og i resten av verden. De tar mye plass, de er godt synlige og vil bli tatt på alvor. Å krenke deres profet har resultert i mye raseri og mange sammenstøt. Noe jeg forstår godt.

Derfor er fokuset nærmest 100 % på muslimene. Det kan bli litt feil og ensidig. Grunnen er at alle religiøse er utsatt for krenkelser, trusler, intoleranse og opprivende konflikter daglig. Det er ikke bare ikke-kristne, aviser eller media generelt som står bak. Muslimer må og ta sin del av ansvaret.

I mange muslimske land blir kristne og mennesker fra andre trossamfunn gjentatte ganger holdt for spott og spe, de blir truet, myrdet og diskriminert pÃ¥ det groveste. Uten at muslimer der eller i Norge tar avstand fra dette. Ikke krenk vÃ¥r profet burde istedet vært: «Ikke krenk noen troende».

Alle har ansvar

Derfor mener jeg at muslimene og alle som deltar i tallrike demonstrasjoner mot trykkingen av karikaturer av Mohammed og må spørre seg om en annen sak: dreier dette seg bare om meg, mitt og ikke noe annet? Eller gjelder dette for alle tro? Jeg liker ikke å si dette, men mener at muslimer i altfor stor grad er for opptatt av seg selv og sitt.

Interessen for religionsfrihet, likeverd, medmenneskelighet og respekt for andre samfunnslag kommer i en helt annen rekke. Det blir helt feil, for da begår de et like grovt overtramp og er like skyldige i å skape et klima der hån, hat, intoleranse og fiedentlighet gjelder. Alle har et ansvar. Det gjelder også alle troende.

Enhet

Jeg vil minne om at alt har sin opprinnelse. Den ortodokse kirken og katolske kirken begynte et sted, det samme med buddhismen og Islam. Derfor kan ikke en gruppe troende i nyere tid kreve plass og forlange hovedherredømme bare fordi det passer seg. Å bruke argumentet at kirken har vendt seg bort fra sin opprinnelige lære holder heller ikke. Det stemmer jo ikke.

Derfor må alle troende slutte med å kreve utelukkende plass for sin trosretning. Det gjelder for alle verdens trossamfunn. Ikke bytt ut ydmykhet, dialog, viljen til å forstå og lytte med vold, undertrykkelse og krigføring. Likhet, likeverd og menneskeverd må alltid stå i sentrum. Uten unntak.

Oppfordrer alle troende til enhet. Respektèr at man har ulike skikker og søk brobygging, forsoning og bånd. Vi er alle brødre og søstre. Kjenn godt nok etter i ditt hjerte. Sannheten ligger der. Min støtte går til et helt fritt samfunn der man respekterer hverandre uten å måtte ty til krenkelser. Det èr mulig.

Publisert  13.02.2010, 20:00
Oppdatert 15.02.2010, 11:00

Del på Facebook  Del på Twitter

Endelig viser inkluderingsministeren seg også. På den åttende dag.

Toleranse er kanskje nøkkelordet jeg skal begynne med, når en ny uke starter der årets første uke avsluttet. Moralpoliti, sjikane, trakassering og misforståtte holdninger. Rosengård i Sverige har det, Grønland har det og nå sliter man igjen i Italia. Historien forandrer seg faktisk aldri. Bare menneskene og tiden man befinner seg i, til enhver tid.

Jeg skrev om dette igår og idag viser jeg det med en stopp i O`en på headeren. Imorgen er den nok ikke der. Hva betyr den og hva viser den? Det betyr at Tommy`s Tanker sier nei til intoleranse, rasisme, vold, sjikane, homofobi, moralpoliti eller annen oppførsel som stider mot alle demokratiske prinsipper.

Galskap. Jada, jeg brukte det ordet igår. Da var det om skiflyvning, Northug og folks skriking og behov for å bruke bannegloser. Sosiale medier. Men det er sånn ting har blitt idag. Vræl ut alt mulig. Vett på nett? Nåja, iblant så. Denne gang handler det om folk som ferdes på fjorden, til tross for at isen langtfra er noen sikker plass å være på nå.

«Jammen, vi har jo alltid gjort det». Argumentet som brukes. Hallo, hallo ja. Virkeligheten kaller. Det var før og ikke nÃ¥. SÃ¥ langt har to mennesker gÃ¥tt igjennom isen og det kunne gÃ¥tt mye verre ogsÃ¥. NÃ¥ gÃ¥r politiet ut og kaller dette for galskap. Jeg sier dem ikke akkurat imot her.

Avslutningsvis får jeg bare konkludere med at mediene fortsetter å mobbe og denne gangen er den noget omstridte Tom Nordlie som får gjennomgå. Når TV eller aviser skal ha det moro med andre, så går det rett på snørra hver gang. Den dagen de tar seg sammen og begynner å vise gammel storhet, så skal jeg slutte å kjefte på dem og anklage dem for ikke ha livets rett mer. Det lover jeg.

Med disse ord så ber jeg regjeringen om å vurdere sin prispolitikk på økologisk mat og mener nå at fattige i Norge som ellers i verden ikke må glemmes. En ny dag med moralsk støtte og med nye opplevelser venter. God natt, hvor enn du er.

Skrevet for Mandag 11. januar 2010.

Publisert  11.01.2010, 01:55
Oppdatert 11.01.2010, 03:00

Del på Facebook  Del på Twitter

Nå er det tid for å ta situasjonen på alvor og fagre ord må bli til ren handling.

Integrering som ikke virker

Episodene på Grønland de siste månedene har vært mange og er det brutale faktumet som forteller at intergreringen av innvandrere i Oslo ikke fungerer i det hele tatt. Det har vært pekt på i innvandringsdebatter, før stortingsvalget og ved flere anledninger på tv. For helt døve ører. Kanskje politikerne omsider bør stikke fingerne i snøen og innse de harde, men reelle fakta?

Slik har det faktisk vært siden 1980 tallet da bydelen ble folkerik og ulike innvandrergrupper flyttet til bydelen og ble en synlig del av et fargerikt fellesskap. Så begynte problemene.

Regjeringen lot så være å følge opp. Små samfunn i samfunnet fikk etablere seg. Manglende forståelse for kultur, språk, normer, regler, etikk og ikke minst norske lover, har hele tiden vært et tilbakevennende tema. Men ingenting har blitt gjort for å rette opp i dette. Nå må det ryddes opp før det hele kommer ut av kontroll.

Tiltak må til

Grønland er mer muslimsk enn Marokko sier overskriften i en Aftenpostenartikkel. Det er her fokuset er galt og ord brukes mivisende. En gruppe og den moralske kontollen som mange mennesker opplever er følger av et system som er fraværende og som ikke bryr seg. Det er hard kost og sterk ordbruk, men likefullt den hele og fulle sannheten. Nå reagerer politikere og selv Islamsk Råd Norge sier ifra.

Første bud er øke innsatsen innen integreringspolitikken og ta den på alvor. Det betyr strenge og veldig klare krav til sosialisering, arbeidsaktivitet og stønadsordningene må begrenses. Kravet om familier som klarer å være selvberget må også på dagsordenen. Altfor mange og store barnefamilier klarer ikke dette idag.

Ordningen med dagens familiegjenforeninger virker ikke og må stanses umiddelbart. En annen ting som er viktig, er å skaffe sosialklienter og bostedsløse boliger. Men spredt over hele landet og ikke i èn og samme bydel.

Opplysning og forståelse

Holdninger og fokus på det flerkulturelle fellesskapet har blitt nevnt svært mange ganger før. Men det må nevnes igjen. For Audun Lysbakken, regjeringen vår, Oslo Kommune og alle som har et ansvar for å ta tak i Grønland og utfordringene som venter. Det hverken må eller kan bli slik at man skal kvie seg for å ferdes i bydelen. Det er fullstendig akseptabelt.

Opplysning og forståelse er grunnleggende forutsetninger og byggestein i et mulitkulturelt fremtidssamfunn. Det må jobbes med hele tiden og denne situasjonen må snus til noe positivt og verdifullt på kort og langsikt. Alle skal føle seg trygge på Grønland og det må være jobb nummer èn for byens politikere fremover.

Publisert  10.01.2010, 22:00
Oppdatert 11.01.2010, 00:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Det er tid for å belyse et par ting litt.

Moralen sliter

2009 endte som mange vet med en tragisk skyteepisode på et kjøpesenter i Espoo. Finnene hadde fått en ny tragisk flekk på sitt nasjonale rulleblad. Seks mennesker døde. Sjalusi og hevndrap på ekssamboerens kollegaer var grunnen. Ikke mange timene inn i 2010 kan man lese om en kidnapping av en fire år gammel jente på en kant, mens karikaturdebatten igjen blusses opp påny.

Drapsforsøk på karikaturtegner flytter den sistnevnte debatten over i et nytt lys og kaster et farlig perspektiv. Råhet, uforsonlighet og mangel på dialog. Det går igjen. I vår tid så handler det om å gjøre opp der og da, ty til vold, skade mest mulig og la noen få lide mest mulig. Hva slags verden der det vi ser konturene av?

Det er en verden der volden rår og hvor moralen vakler. Samvittigheten og hjelpsomheten er nå blitt byttet ut med iskald kynisme over en lav sko. Som gir dramatiske konsekvenser for alle.

Intoleranse og misbruk

Både HMK Harald V og Pave Benedikt XVI advarte mot overforbruk og etterlyste mer menneskelig samhold i sine respektive nyttårstaler. Felles ansvar og mer omtanke for hverandre. I en tid hvor verden sliter med overbefolkning, gal forvaltning av naturressurser og hvor klimakrisen er den økende trusselen mot oss alle. Samtidig er vi mer intolerante enn noengang og gamle krangler blusser opp.

Karikaturkonflikten er blusset opp igjen, som nevnt lenger opp i artikkelen. Jeg mener fortsatt at reaksjonene var altfor voldsomme. Men det kan forstås, fordi muslimene opplevde dette som et hån mot deres religion.

Hvordan ville en avisredaktør reagert om en kristen eller muslim hadde trykt tegninger av dem eller deres familiemedlemmer med grove og sjikanøse motiver? Det ville blitt en huskestue og et lurveleven uten like med politianmeldelser og rettssaker på løpende bånd.

Dialog og fornuft

Jeg har ikke problemer med at medier eller folk er kritiske til religion og maktstrukturer som misbrukes. For misbruk, feiltolkninger og grove overtramp finnes. Det er ikke til å komme bortifra. Derimot så er det måten dette gjøres på og hvordan mediene fremstiller saker. Savnet av en debatt der dialog, fornuft og et helhetelig søkelys settes i fokus, er så tilstede.

Ved å dra opp gamle konflikter som ikke engang er løst, for å så gjemme seg bak en ytringsfrihet man ikke vet hvordan å bruke rett, blir helt feil. Dagbladet gjorde dette senest i julen og stigmatiserte i to artikler en milliard mennesker. Kildekrikk, dybde og fakta? Næh, totalt fraværende.

Forståelsens makt

Jeg mener at det blir med forståelsen for mennesker, religioner, kulturer, legning og særtrekk som med all mobbing. Det begynner inni oss selv. Selvfølelse, selvtillit og forståelse er alle innebygde redskaper i ethvert menneske som må utvikles kontinuerlig. Idag byttes forståelse og fornuft ut med kravet om å ytre sin rett til enhver tid.

Vi er sÃ¥ opptatt av Ã¥ kunne «si ting som de er». Men dette brukes som en utslitt sovepute og er et produkt av vÃ¥r egen misforstÃ¥tte selvgodhet. NÃ¥r vi ikke engang kan føre en fornuftig samtale, hvordan skal man da kunne nÃ¥ frem til og forstÃ¥ et annet menneske?

Forståelsens makt ligger i å kunne se ting fra flere sider i en sak, forstå flere kulturer og være villig til å finne løsninger på hvordan å fungere sammen, respektere hverandre til tross for ulikheter, uenigheter og mulige kulturforskjeller.

Kommentar: Inntil vi kommer dit, så vil verden være en rå, farlig og ufin plass å leve på. Mennesker har blitt slemmere. Forståelse har blitt byttet ut med manglende forståelse, selvgodhet gjelder istedenfor godhet.
Vold, konflikter og intoleranse gjelder fremfor dialog, toleranse og medmenneskelighet.

Publisert  03.01.2010, 09:40
Oppdatert 03.01.2010, 09:50

Del på Facebook  Del på Twitter

Jeg oppsummerer ting litt, i et slags perspektiv.

 

Kommentar: Alt har en mening, men ikke alt må tolkes ihjel. Jeg begynner ellers å se hvor rett VG hadde i påstanden om Twitter. Svineri på alle kanter i ulike former.

Publisert  02.11.2009, 14:00
Oppdatert 05.11.2009, 18:10

Del på Facebook Del på Twitter