Nytelse versus næring og ernæring versus ikke-ernæring.

Mange retninger

Joda, mat kan være så mangt og idag èr mat nettopp det. Så mangt og med så mange ulike varianter, vrier og valgmuligheter. Det kan være forvirrende, særlig om man feks er en raring som meg med ett bein i det sekulære samfunn og det andre innenfor den østlige kirken. Det blir nemlig nytelse og kos versus avhold og mer nøkternhet. Hvordan løser man egentlig det? Jo alt til sin tid og med måtehold intakt.

Tidligere var jeg en skikkelig kakemoms med tilbøyeligheter tidvis til å være matvrak. Nåvel. Pizza, spaghetti, sjokolade, Kristin`s (Biff og pommes frites), kaker og hamburgere er fortsatt godt. Men dras i ulike retninger og det blir mer: Du må vente til lørdan`og søndan`. Godt er det.

Vann i munnen

Hva gir meg så vann i munnen de gangene man kan nyte en ekstra godbit? Kebabbiten sine hamburgere, Pizza fra Peppes, Kvæfjordkake, sjokoladekake og som tidligere nevnt: biff med pommes frites, mais og fersk salat. Da får denne tøysekoppen rykk og antydninger til galskap. Bendelormen skriker (den jubler sikkert) og pupillene blir sikkert større enn normalt.

Men hva er synet mitt på mat og da det som gir vann i munnen idag kontra en fire-fem år tilbake? Det er lett å svare på. Mengder og når. Fordi jeg lever et annerledes liv nå hvor man lærer å sette mer pris på slike goder. Ja, det er nettopp goder. Før kunne jeg bare helle inn på. Idag tenker man seg litt mer om.

Selv når man får vann i munnen. At det kommer fra meg kan nok fremstå som litt rart og absurd.

Ikke stilkarakter

På den andre siden så er det dager og tider der mat spises for å spises og ikke for å nødvendigvis nytes. Det går igjen på det med avholdenhet. Noe som for min del spesielt gjelder på onsdag og fredag ukentlig. Iblant kan jeg altså si: jeg spiser mat for å bli mett og ikke for å gi terningkast. Noen kan bli fornærmet av dette, men det er ikke ment i vond mening. Av og på knapp, ulike settinger-situasjoner og årstider spiller inn.

En matglad som meg kan også erkjenne at det til tider er godt å faktisk gå uten mye mat i perioder, være sulten og kunne identifisere seg med de som er fattige, de som sulter og ikke har noe som helst. Det bør vi mennesker i vest ta til oss mer og erkjenne. Ikke stilkarakter gir nemlig også på sikt mer ydmykhet og takknemlighet.

Fordi: hvordan kan du nyte det dersom du tar for gitt at det blir servert på fat fordan deg hver eneste dag? Tenkt over hvordan det blir om du ikke lenger fikk det servert hver dag. Dette er en matglad sine tanker og tilståelser. Er du fortsatt forvirret? Balanse kan være forvirrende.

Publisert  20.01.2013, 16:00
Oppdatert 20.01.2013, 17:50

Del på Facebook Del på Twitter

Dette er mine tanker rundt mat og matgleder.

Hverdagsmat

I en hverdag der mer og mer skjer så trengs mat. Men på kontrollert vis og med måte. Til faste tider så faster jeg også, men det er en annen historie som ikke nevnes eller tas opp her. Hverdagsmat er kost, tilskudd, næring og nødvendig. Iblant kan den selvsagt nytes. Men ikke alltid. Jeg spiser som sagt for å leve og ikke omvendt. Det betyr at jeg er blitt strengere, men fortsatt kan nyte god mat når anledningen passer seg til det.

God mat

Definisjonssak. Men kyllingfilèt med ris, pizza, tacos, spaghetti og kjøttdeig, biff eller kebabitens hamburgere er blant mange gode ting å spise. Wok, kjøttkaker med poteter, tyttebær og brunsaus eller fisk av ulike slag er også fin mat. Jeg kan vel bruke ordet: setter stor pris på, uten at man fremstår som glupsk eller grådig.

Levergryte eller hvit fisk i karrisaus og kyllingnuggets, samt ribbe og pinnekjøtt kan også nevnes som mat med spesielle anledninger.

Bakeverk

Nå er vi over på det som kalles slikkeri og søtsakedelen. Jeg har kuttet ned endel her, men kan fortsatt nyte bakeverk nå og da. Kaker, boller, muffins eller skolebrød er nok å foretrekke da. I 2013 og 2014 blir det nok mer i måtelige mengder.

Det er dog noen merkedager i året og ved de så tillater man seg noe. Men forsettet er at kiloene skal ned og at magen skal bli mindre i kroppsvolum. Alt med måte.

• Hjem • Om meg