31.10.2020

Jeg spiser for å leve

oktober 10, 2013 av  
Kategorisert under Hverdagsliv, Meninger, Personlig

En gang bekjente jeg mine matgleder. Endel ting har nok forandret seg siden da. Hvordan? Jeg er fortsatt glad i kaker og i god mat. Men: med måte. Og den biten er viktig. Idag spiser alle altfor mye mat og glemmer å tenke over hva mat egentlig er.

Hva er mat for deg?

Nødvendig i små mengder

For de fleste mennesker er mat som oftest nødvendighet. Og iblant til kos og hygge. Sånn er det for meg også, men mye skjeldnere enn før. Mye av årsaken til det er livsvalg som gjør at det hverken sømmer seg eller bør være noe mål å fråtse i mat. Overdrevne tanker rundt mat og nytelsen av dette er derfor blitt noe tonet ned. En annen årsak er at man ikke trenger å spise seg stappmett.

Det finnes nok av mennesker i verden nå som ikke har mat (og rent vann) og som i skrivende øyeblikk sulter.
For dem er en bolle med ris verdt så uendelig mye. For deg eller meg er det oftest noe vi har til overs etter en middag og kaster. Ja, vi kaster mat. Skammelig mye mat. Dette surrer også i tankene mine.

Mat er nødvendig ja, men min påstand er i denne: i mindre mengder. Alle klarer seg på et visst minimum, aktiv eller ei. Det handler om innstilling og det å være på et visst nivå uansett.

Prioriteringer

Selvsagt kan man fortsatt nyte ting, men jeg merker det blir vanskeligere og mindre av det. Ikke bare for egen del, men generelt. Idag holder folk mer på pengene sine og i land som Hellas, Spania, Italia, Portugal og Kypros sliter man for å få endene til å møtes. Her hjemme prioriterer folk og spiser ikke like mye ute lenger. Det merker mange steder og i Oslo er Mathallen blitt en fiasko (av flere årsaker).

Hva er viktigst? Å spise flotte middager og ta seg godt ut eller å spise enkelt og kanskje ikke ta seg like godt ut? Valget burde være logisk når alt kommer til alt. For egen del handler det også om velvære, helse og fornuft. Man er ikke 20 eller 30 lenger og «kula» som ikke har blitt mindre er ikke like komfortabel lenger.

For å leve

Ett eksempel på dette: er når man er i famileselskap og det virker som folk er skuffet fordi man ikke spiser mer. Andre eksempelet er når man sitter igjen med nok pizza etter et Peppesbesøk til middag dagen derpå. For ett år siden ville det ikke vært sånn. Ting forandrer seg såvisst med tiden. Å spise seg sprekkmett er ingen vits. Det er bare dumt og bortkastet. Å kunne bestille en liten pizza er faktisk fint det.

Å spise for å leve og ikke leve for å spise. Ser du forskjellen? Det er bedre å glede seg over lite enn å ikke kunne klare å glede seg overhodet over mye. Bare spør et hvilket som helst jordnært menneske.

Publisert  10.10.2013, 20:00
Oppdatert 12.10.2013, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hva mener du?

Fortell meg hva du mener...
Vil du at bildet ditt skal synes i kommentaren? Skaff deg en gravatar!



Trykker du "send inn kommentar" samtykker du at du er kjent med min personvernspolitikk og vil overholde retningslinjene for bruk av nettsidene.