Sært og kanskje litt snevert? Kanskje. Kanskje ikke.

Hvem å skrive for?

Det finnes mange webber og blogger der ute i nettsfæren. Like mange som det finnes personligheter, smakspreferanser og personligheter. Rådene er like mange. Noen skriver for andre, noen skriver for seg selv og noen som skriver for å fronte seg selv eller andre. I så alt for mange år ville jeg bare mene noe.
Alt har sin start og slutt. Meninger har det dog ikke, men ikke alt trengs å skrives, forklares eller frontes.

Det viktigste er at man faktisk mener det man skriver eller publiserer og føler en glede bak det. Å mene noe bare for å mene noe, går man i lengden lei av. Sånn sett er jeg glad for at domenet heter Tommy`s Tanker og ikke Tommy`s Meninger. Fordi tanker kan uttrykkes gjennom bilder eller smak/smakssansene.

Ergo kultur (film, humor og underholdning).

Trivselsefaktor

En annen drivkraft er trivselsfaktor og ikke ha noe press pÃ¥ seg. Et publikum som venter, fans, deadline eller «nÃ¥ har du bare Ã¥ levere!». Slik finnes ikke her. Dette er en hobby, jeg lever ikke av det eller er profesjonell skribent. Langtifra. Naboens puddel eller den lokale travhesten skriver sikkert bedre enn meg. Men jeg trives med det og tar det ikke sÃ¥ tungt at folk synes jeg er sær, rar eller dum.

Det blir mye bilder av katter, skyer og T-bane. Mer natur og makro kommer etterhvert også. Men som sagt: jeg er ikke noen superfotograf eller kanonskribent. Hva er jeg? Bare en syndefull, uverdig og uren tjener som fra dag til dag søker Guds nåde og ønsker å gjøre sitt beste.

Man sover, går på do, spiser, ler, gråter og gjør som stort sett alle andre. Men på min måte. Det kan aldri bli for mye. Så lenge man trives med det. Derfor, når høsten er ankommet så blir det en ny versjon her.
Ikke plikt, men trivsel og glede.

Publisert  16.06.2012, 20:00
Oppdatert 21.06.2012, 14:50

Del på Facebook Del på Twitter

Hva gjør man når inspirasjonen uteblir eller skrivesperren er et faktum?

Utfordre

Noe av det viktigste er å angripe og utfordre dette. Hva da? Jo, å komme til bunns i problemet. Hvorfor uteblir skrivelysten og hva skaper skrivesperren. Kristin Oudmayer skriver litt om dette på bloggen sin og gir et godt bilde av situasjonen. Skrivelyst er viktig og det er da ikke alltid jeg har like mye inspirasjon til å skrive om alt mulig heller.

Men noen ganger må dette som sagt utfordres og man må nærmest tvinge seg selv. For noen virker det og for andre ikke. Det viktige er også å tenke litt over hvorfor man eventuelt ser på skrivingen som et eneste ork. Ikke gjør ting så komplisert, men bare skriv. Ting kan heller fikses på og finpusses i ettertid.

Situasjonsbetinget

Dette med å skrive og formidle noe er jo også veldig situasjonsbetinget. For en som for eksempel lever av å skrive ellerer avhengig av dette i sitt yrke eller virke, så er jo mangel på inspirasjon eller skrivesperre straks å regne for en katastrofe eller kilde til et leit problem. For eksempelvis meg som gjør dette for moro, ville en slik skrivesperre mer vært irriterende.

Jeg er ikke avhengig av å skrive noe eller måtte mene noe hver dag. Og jeg mener langt mindre enn før, fordi jeg heller holder meg til de tingene som faller i smak og fungerer. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst.
En stor forskjell. Men til de som sliter: finn årsaken og ta umiddelbart tak i denne. Det kan ikke sies nok.

Publisert 05.06.2011, 20:00
Oppdatert 06.06.2011, 01:55

Del på Facebook Del på Twitter