En slags oppfølger til Bare den del av meg er dette for å regne.

Mot stømmen

Hvorfor er du ikke som alle andre? Hvorfor føyer du deg ikke? Har du blitt servert denne noen gang? Har jeg? Gjett om jeg har. Kanskje ikke så mye i voksen alder, men derimot i barne og ungdomsårene. Opptil flere ganger. Antageligvis så ble og blir man da også tatt for å være litt vrang. Særlig i skolesammenheng kommer dette tydelig frem. Der formes man på mange måter til å bli en lagspiller, men ofte på helt feil måte. Desverre.

Jeg vil faktisk skylde litt på skolen og den litt smale tankegangen de har der. Men samtidig så forstår jeg og respekterer den veldig og. Men de mangler noe så avgjort viktig. Etikk og moral, takt og tone skulle vært med som obligatoriske skolefag. Da kunne denne modellen blitt til en god personlig veiviser fremfor tvang.

Hvordan påvirket så dette meg? Vel, jeg valgte å gjøre ting på min egen måte og gikk alltid mot strømmen. Ting ble lært på den litt mer omstendelige og vanskelige måten. Unødig ikke sant? Jo veldig unødvendig. Men man blir også et produkt av sine omgivelser.

Karakter

Men jeg skal ikke se på det negative aspektet av dette som eneste resultat. Gjennom snart 40 år har jeg lært å finne min plass, mitt spor og en middelvei settes. Utviklingsmessig føler jeg faktisk at de siste 10 årene er de som har gitt meg mest lærdom. På godt og vondt. Man har fått seg en karakter og beklager ikke lenger at man er til. Ikke kryper man og er redd for å si andre imot eller kjempe for sine egne verdier.

Dèt er en karakter og et svært så viktig veivalg jeg tok i 2009 har gjort meg 110 % bevisst på hvem jeg virkelig er. Hva jeg vil, hvordan jeg vil være mot meg selv og mot andre. Hva jeg vil utstråle, gi, gjøre og gjøre ovenfor andre. Fortsatt er det mye å lære og en god vei å gå, men har blitt et mer omtenksomt og sosialt menneske.

Takk

Jeg har selvfølgelig mange mennesker å takke for dette. Noen mer enn andre. Gode venner og støttespillere skal tillegges mye ære også. Jeg takker dere hver eneste for dette, for alt i livet er ikke gitt. Husk det. Ikke alle mennesker har en karakter. Det virker brutalt å si sånt, men dette er et faktum. Å være seg selv og kunne få lov til å være seg selv er utrolig viktig.

Idag er så altfor mye i samfunnet glatt, litt sjelløst og strømlinjeformet. Da er det viktig å bevare det som er, ta vare på det gamle og tradisjonelle. Blant annet med å ta vare på seg selv, ha en egen identitet og alltid følge sitt hjerte.

Kommentar: Jeg har lært meg å bli lagspiller med tiden, men følger ikke ukritisk etter deg. En tanke og plan er alltid godt forankret i bunnen. Tillat deg selv å være deg selv og ha din egen personlighet. Du kommer mye lengre i livet med det.

Publisert  25.04.2010, 17:00
Oppdatert 30.04.2010, 02:45

Del på Facebook  Del på Twitter