Hvor går grensen din? Hvor går min?

Hvor din grense går, det vet jeg ikke. Men selv vet jeg forskjellen mellom rett og galt. Ifølge loven? Nei først og fremst ånden. Den står over loven. Mer konkret så er jeg imot dyreplageri og usportsligheter. Det er de to temaene jeg skal ta tak i her, som en del av en ny liten artikkelserie. En liten testgreie. Blir det suksess så kanskje eller kanskje ikke. Får se litt på det.

Ulv er et uskjelt dyr og jeg begynner med nettopp ulven som første ut. Alle har vi hørt om den, noen har sett den, skrevet om den, møtt på den eller til og med blitt angrepet av den. Men ikke alle. Det er ikke slik at det finnes ulv i enhver stue når man kommer hjem fra jobb eller gårdsplassen eller skogen full av den.

Snarere tvertimot. Bestanden tynnes ut. Mens Senterpartiets Sandra Borch, Fremskrittspartiet og Høyre vil fjerne ulven, skyte ulveparet i Østmarka og vise alle det jeg har tenkt lenge: at de forakter ulven og alt annet dyreliv. Tross alt, satt på spissen: ulven gir jo ikke stemmer eller penger i kassen. Ergo så er den ubrukelig i dagens politikere sine øyne.

I et valgår som det er i år, så er dette interessant å merke seg. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet må gjerne unnskylde og justere meningene sine. Holder meg langt unna disse tre partiene. Slikt gjør man bare ikke.

Hvorfor jeg ikke ser på fotball og kanskje især FA Premier League har jeg vel skrevet om før, men kan godt re-oppsummere det slik: Grådighetskultur som tar livet av sjelen i fotballen og spillet, sportsligheten som forlengst har blitt erstattet med usportslig og et jag etter lønninger, utseende og ting som ikke har noe med spillet å gjøre.

Hva i alle dager? En ballgutt som legger seg oppå på ballen og med vilje saboterer spillet, samt en spiller som fullstendig mister hodet og sparker ballgutten. Spøk? Teater? Iscenesatt? Vel, dette er  to gode grunner til hvorfor jeg ikke gidder å se mer fotball. Idag er fotballen blitt teater og all seriøsitet er forlengst forsvunnet.

Straffen? Helt grei. Men ikke bare gi spilleren tre kamper, gi ballgutten det samme. Ingen av dem har noe på en fotballbane å gjøre med slik oppførsel. Slikt gjør man bare ikke.

Publisert  24.01.2013, 00:10
Oppdatert 24.01.2013, 01:25

Del på Facebook Del på Twitter

Den mørkeste dagen i vårt lands historie i etterkrigstid.

Lite visste jeg fredag ettermiddag hva som var i gjære da klokken var blitt 14:55. Planen var å ta t-banen til byen og ta en avstikker via Grubbegaten opptil St Olav og bokhandelen for å overraske fadderen sin på jobb. Før rosenkrans og messe. Men fra morgenen av så hadde jeg en ekkel magefølelse som tilsa meg at noe virkelig var galt. Jeg har lært med årene å lytte til den og noe inni meg ba meg om å vente og bli.

Jeg lyttet og ble hjemme. 20-25 minutter kom sjokket da det ble klart at en bombe hadde eksplodert i Oslo Sentrum ved regjeringskvartalet. Etterhvert som oppdateringene strømmet på Twitter, Facebook og tv`en var slått på så ble det verre. Dette var terror og samtidig ble det meldt om skyting på Utøya der AUF hadde leir.

Den store skjelven kom over meg. Jeg gråt mye og skalv. Ba enda mer og så på nyheter, nærmest i en slags halvbevisstløs tilstand og ble et slags vitne til det som senere skulle bli til en av de verste dagene i vårt lille lands historie. Endel sms`er ble sendt til familie og venner, hadde en lang samtale med tanten min på Grua og fulgte med på nyhetsbildet. Et bilde som stadig ble styggere.

De tok han! Ettermiddag ble til kveld og historiene ble verre i takt med tiden. De første dødstallene kom inn og den ene pressekonferansen overlappet den andre. En mann hadde de tatt og han tilsto etter kort tid å ha sprengt regjeringskvartalet til en krigssone og ha skutt mange mennesker ned med kaldt blod.

Nå har det gått fem dager. Jeg har lest aviser, lest grusomme skildringer og sett enda mer på nyhetene enn på mange år tilsammen. Sakte men sikkert går det opp for meg hva som har skjedd. Terroren, tragedien, de mange som mistet livet, innsatsen til politi, frivillige og alle som viser omtanke. Fakkeltog, rosehav, folks godhet og politikere som står sammen.

Vårt lille land er i sorg, vantro og sjokk. Jeg er i sorg, sjokk og mye av angsten-redselen fra 2001 er tilbake. Flashbacket fra NYC er der, som en ekkel seig klump i meg. Det vil ta tid å fordøye. Jeg tenker på alle de som nå har mistet noen, som sitter igjen eller som opplever at dere nære er hardt rammet.

Tenker på dere alle sammen. Tenner lys. Jeg kjenner smerte og spør meg selv: hvorfor? Så uvirkelig, rått og brutalt. Men hat eller sinne skal ikke få noe bo. Vi må minnes de døde og hedre dem med kjærlighet, ansvar og samhold.

Publisert  27.07.2011, 21:00
Oppdatert 28.07.2011, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Råskapen lever. Hver helg. Hver dag. Hver måned og hvert år.

En helg går nå mot slutten og en ny voldssak der en 60 år gammel mann blir slått brutalt i bakken er å finne i VG. Han er ikke alene. Det skjer. Hver dag. Hele tiden og overalt. I Norge som i den vidstrakte og stadig mer dysfunksjonelle verden vi lever i. Siviliserte. Fornuftige. Demokratiske. Vi liker å tittulere oss med så mye rart. Men i en og enhver av oss finnes det så mye uforlåst. Sinne, vold, angst, frustrasjon og vondskap.

Litt «Blikking«, et blikk pÃ¥ noens dame, latter eller bare en uskyldig kommentar. Det kan være mere enn nok. Terskelen mellom liv og død eller frisk og kronisk syk som følge av grov umotivert vold er hÃ¥rfin. SÃ¥nn er det bare, en klassisk kommentar jeg hører ofte.

Likegyldighet. Feighet. Apati. Selvopptatthet. Kollektiv feighet og overfladiskhet. Da er det «greit». Det er jo sÃ¥ mye viktigere Ã¥ fortelle oss om hvordan fremtidens Norge blir. Orker ikke, gidder ikke, kan ikke eller vil ikke. Det blir nok mange knyttnever før noe blir gjort i et stadig mer sjokkrosa og hjelpesløst Norge.

Publisert  26.06.2011, 21:30
Oppdatert 27.06.2011, 02:20

Del på Facebook Del på Twitter

Stemple inn. Stemple ut.

Jeg husker det sÃ¥ godt. I 1988 lyste VG-overskriften mot meg: «Den siste som forlater landet, skru av lyset og steng krana». Da hadde det regnet jevnt i ukesvis. Den gangen var jeg en kvisete langhÃ¥ret slask som fløy med avisen om ettermiddagen og nettene, mens dagene gikk til søvn, mat og latskap. Mange Ã¥r senere er det litt Déjà vu, pÃ¥ en mÃ¥te.

Det regner like mye og sommeren er blitt avlyst. I media. 23 Ã¥r senere. Mens jeg tenker og treffende nok sÃ¥ durer «The Morning After» med det akk sÃ¥ undervurderte bandet Apes, Pigs & Spacemen i mine ører. Tenke seg at pappas nye kone skulle fÃ¥ sÃ¥ rett, i 1985.

Oslo som gangsterby. Hm, jassÃ¥? Vel, det var ikke hennes ord, for de var: » i fremtiden vil Oslo bli like farlig og kriminell som New York City«. Jeg tenkte selvfølgelig mitt som guttunge, idag vet jeg at hun faktisk er iferd med Ã¥ fÃ¥ rett. Skremmende nok. Mannen bestilte pirattaxi og det var ogsÃ¥ det siste han gjorde. Noen skjøt han. IgÃ¥r.

Byen er blitt veldig farlig, den har vært farlig lenge. Nå er den kanskje livsfarlig blitt. Jeg tenker over det, over egen utilstrekkelighet, moral, holdninger og tankesett. Både byen som sjelen og personen har mye å ta tak i. Alle har vi vår pose med dritt. Desverre.

Og husk at sorg kan være mer enn bare sorg, også sjelen kan sørge. Den kan til og med bli sliten eller ha behov for ferie.

Jeg savner: sol, en hovedstad i trygghet og kurven oppover. Alle tre hadde virkelig vært kjærkomne. Hver for seg eller sammen. Før det er for sent.

Publisert  19.06.2011, 16:00
Oppdatert 19.06.2011, 17:05

Del på Facebook Del på Twitter

Ukens godbit er ikke særlig lystig denne gangen heller.

Litt om ukens godbit:

Hva: Plyndring, vold og kaos i Kairo
Hvor: Kairo, Egypt
NÃ¥r: 2011
Emne: Demokratikamp, vold, kaos
Link: De ødela mumier med vilje
Kilde: Dagbladet
Nettside: Dagbladet

Og her er (u)godbiten selv. Ta en titt.

Flere mumier er ødelagte og en soldat forsøker å vokte nasjonalskattene. Foto: Amr Nabil.

Begrunnelse: Det som skjer i Kairo og Egypt er naturligvis svært alvorlig og enhver regjering mÃ¥ tenke pÃ¥ sitt folk og dens frihet. Det som gjør dette enda verre at demonstranter, pøbler eller Mubarak-regiments egne folk med vilje har plyndret eller organisert plyndring av landets historie og uerstattelige skatter. Jeg forstÃ¥r at folk er desperate, sultne og sinte – i den rekkefølgen.

Men at man nå ødelegger og stjeler uerstattelige historiske minner og skatter er jo ren og skjær galskap. Som ikke kan unnskyldes med opprør eller ønske om forandringer. Det de gjør er å gjøre narr av sitt eget land, sin egen identitet og et slags simpelt forsøk på å utslette deler av landets kultur og historie.

Publisert  29.01.2011, 20:00
Oppdatert 02.02.2011, 22:55

Del på Facebook Del på Twitter

Okey, da starter vi helt på nytt. 1-2-3 kjør!

Jeg vil aldri slutte Ã¥ forundre meg over dette med tid. Like fort som høytiden kom, var den over. Tilbake sitter mange blakke og sure. Ute er det grÃ¥tt og flott snø er blitt vÃ¥tt og klissete snø. Det er januar litt i et nøtteskall. Det pÃ¥ en dag der man er blitt sitert eller resitert at man skal «ta en skiløper» bakfra. NÃ¥ har vel kanskje NRK og Nettavisen tatt Johaug og denne by-seg-frem eksponeringen litt vel for langt.

Men tid er fascinerende og i tid så endrer ting seg. Også holdninger og forståelser. Visste dere forresten at jeg er like ille som Al Quaida? Ja, et slektsmedlem påstår så. Min store feil var at jeg folk slutte med invites og applikasjonsforespørsler på Facebook. Jeg skrev noe, men det ble feil. Skrotet det, men var alt da dømt.

Dette får meg til å tenke litt på bloggsfæren og alt styret rundt Voe, etter at hun bestemte seg for å legge opp sist helg. Mye er sagt og skrevet, så skal ikke gjenta dette. Men jeg deler synet til de som sier at noen av oss har en lei tendens til å miste all folkeskikk og vett når man setter seg foran en pc-skjerm. Undertegnede har og vært der, flaut og ikke mye å skrive om. Men dog så.

Trusler om bank eller voldsbruk er ikke greit. Fordi man sier sin mening pÃ¥ en blogg, pÃ¥ Facebook, Twitter eller hvor det nÃ¥ mÃ¥tte være. Da har kollektivismen og «du-skal-gjøre-dette-nÃ¥ holdningen gÃ¥tt over stokk og styr forlengst. La oss la Voe være og tenke oss mer om før vi skriver noe. Jeg begynner først.

Atmosfære er nydelig eller hva? Hva er det egentlig? Jeg tenker på skillet mellom jord og verdensrom såvel som mellom himmel og bakke. Legger snart ut mitt siste bidrag til VampBeas nyeste konkurranse og blir å promotere det i egen tråd. Muligens også på Facebook dersom jeg fortsetter der, men garantert på Twitter. Mer om dette kommer som sagt litt senere idag.

Wow! Ja wow! Det er ikke ofte jeg skriver om ishockey her. Men denne uken har jeg latt meg imponere over en nordmann i NHL. Er nok ikke alene om dette. Snakker om Mats Zuccarello Aasen. Først avgjør han mot Carolina Hurricanes. Så er det Dallas Stars som får smake. Nå har han også bidratt med plusspoeng.

Håp, hva legger du i akkurat det? Og her kommer noen spørsmål: 1) Hvis du fikk valget mellom å vinne nok penger til å bli kvitt all gjelden din og kunne leve resten av ditt ubekymret, ville du takket ja? Eller 2) Om du kunne helbrede andre mennesker, ville du sagt ja til en slik evne. Hvem av dem velger du og hvorfor det? Begrunn det gjerne i kommentarfeltet eller her.

Personlig hadde jeg valgt nummer to. For å kunne hjelpe andre. Med alle de fordeler og bakdeler nå ville vært. Jeg nærer og håp om å kunne gjøre noe for andre i 2011 og kunne utvikle meg mer og bli et helere, bedre menneske i tiden som kommer. Det er ihvertfall et uttalt ønske.

Veisikkerhet og satsning på veier har vært diskutert en stund. Etter en fryktelig tragedie hvor mange nå har mistet sine kjære, så spør man: oppfører vi oss virkelig som lutfattige? Mitt umiddelbare svar er: Ja, vi gjør det. Hvor mange liv skal vi miste før noe blir gjort? Vi har ikke råd til å la det norske hus råtne på rot og la det rase sammen rundt oss.

Tilslutt er min store oppfordring idag: få slutt på volden. All volden. Her hjemme som i hele den vide verden.
Det har gått altfor langt og vi oppfører oss som dyr villere enn dyrene i Amazonasjungelen. Nå må denne galskapen snart ta slutt.

Skrevet for Søndag 09. Januar 2011.

Publisert  09.01.2011, 15:00
Oppdatert 09.01.2011, 16:10

Del på Facebook Del på Twitter

Man skal ihvertfall ikke se helt bort ifra det om politikerne får det som de vil.

Kaos

Det er en grunn til at vi har lov mot å drikke på offentlige steder og det er den totalt manglende drikkekulturen man har i Norge. Alkohol knyttes gjerne til vold og problemer deretter fordi folk har et usunt forhold til alkohol. Om det plutselig blir lov til å nyte alkohol i parkene, på strendene eller i gatene så vil dette medføre mer fyll, voldsepisoder, voldtekter og ran. Man kan gjerne le av slike utsagn, men det ene følger det andre.

At politikerne i det hele tatt vil fjerne denne loven vitner om at de er uansvarlige og gir totalt blaffen i hva slags følger dette vil få for samfunnsutviklingen. At Politiet ikke orker, klarer eller gidder å følge opp er en annen side ved dette og like mye de samme politikerne sin feil. Dette vil føre til kaos.

Håpløse holdninger

Både Ove Vanebo og Henrik Åsheim viser håpløse holdninger når de sier at en lov ikke skal håndheves. Det er til å bli sjokkert og matt over. De bør ikke få komme nær Stortinget i noen fremtid eller ha viktige politiske oppgaver så lenge de oppfordrer folk til å bryte lover og vil ha tilstander en ikke kan ha i et sivilisert samfunn.

Å bevege seg på gaten, i parker eller på stranda kan fort bli en utålelig opplevelse i fremtiden, nettopp fordi fylla vil råde og man ikke får hjelp når ubehagelige situasjoner oppstår. Og de vil oppstå. Det er motbydelig og rett og slett forskrekkelig at norske politikere oppmuntrer til dette.

Dette er enda et knefall og går mot en samfunnsutvikling som er både uverdig, så skremmende og regelrett syk. Men det forteller også at mine politiske bekymringer er legitime og velbegrunnede. Desverre.

Kommentar: Regjeringen bør konsentrere seg om dette: Få Politiet til å gjøre jobben og krev prioriteringer. Men gi også tilstrekkelig med ressurser. Oppretthold loven og nekt politikere som ikke forstår hva deres verv eller oppgaver er, noe videre deltagelse i det politiske landskap.

Publisert 25.07.2010, 17:00
Oppdatert 26.07.2010, 03:07

Del på Facebook  Del på Twitter