Hvorfor spør en hel verden seg om.

Ensomheten rår

Idag er verden fylt med alle mulige slags duppedingser og alt er tilgjengelig. Allikevel er mennesker mer ensomme enn noensinne før. Fler sliter også med dop eller alkoholproblemer, depresjoner og så mange andre lidelser. Verden har blitt så rask. Alt skal skje så fort, klimaet mennesker mellom er blitt kaldere og tiden man hadde til hverandre før, er borte nå.

Robin Williams og mange andre som levde/lever av å være morsomme, er ofte de mest deprimerte. Er forventningene for høye? Setter man standarder det ikke er mulig å leve opp til? Eller gjør berømmelsen noe med deg som bare er skadelig? Eller er vi blitt så kyniske mot hverandre at man blir drevet utenfor stupet?

Spørsmålene flyter i luften. En tidlig septembernatt. Mange sliter med sine ting. Robin Williams slet med rusmisbruk, depresjon og var iferd med å utvikle Parkinsons. Kanskje han følte seg ensom? Selvom man har familie, kone og barn så kan man allikevel være ensom. Mange er det.

Finner ikke sin plass

Verden anno 2014 er ingen enkel plass å leve på. Det er kriger, grusomheter og mye elendighet. Noen finner ikke sin plass i samfunnet. Man henger ikke med «i svingene». Lene Marlin sto også nylig frem og fortalte at hun hadde prøvd å ta livet. Depresjoner og følelsen av å ikke strekke til, bli sett, bli hørt eller forstått kjenner mange av oss til. Den kan tære på enhver.

Hva om man ikke orker mer? Jeg prøver på ingen måte å forsvare selvmord og det burde bekymre enhver at man våger å utsette sjelen sin for en slik fare. Men samtidig må man ikke glemme at mange mennesker lider daglig i stillhet, jeg forstår at det kan være beintøft for dem.

Da tenker man ikke alltid rasjonelt eller på sitt eget beste.

Derfor: rekk ut en hånd til din neste, hjelp når du kan, smil, ikke vis en som har mindre enn deg disrespekt men heller kjærlighet. Husk at din omtanke og medmenneskelighet kan redde liv. Som et medmenneske har du også et medansvar.

Alle har vi behov for omtanke, nestekjærlighet eller bare det å sett og bli hørt. Ikke glem det.

Publisert  05.09.2014, 00:10
Oppdatert 05.09.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dette oppsummerer hva 17. mai betyr for meg.

For 200 år siden ble grunnloven undertegnet. 1814 er skrevet inn i våres hjerter for alltid. Hvorfor har jeg da et på-siden-forhold til jubileumet i år og til grunnslovsdagen generelt? Det er sammensatte grunner til dette. Som liten var 17. mai kjempespennende. Da var man høyt og lavt, ville ha russekort og spiste is såvel som pølser til man omtrent sprakk. Så ble man tenåring, voksen og mer tilbaketrukket.

Det er mange år siden sist jeg var i byen på og feiret nasjonaldagen. Hvorfor? Det er bare ikke «helt meg» å feire den med tog, is eller pølser. Man har et mer avstandsforhold til det hele. Noen vil helt sikkert hevde at jeg er utakknemlig, blasert og ikke setter pris på demokratiet, friheten og det å leve i et fritt land.

Det står de fritt til å måtte mene. I et demokrati bør det også være rom for ulike meninger og synspunkter.
Ole Paus er en modig mann. Jeg synes ikke Troms er like modige. Å si nei hadde vært langt mer modig.

Men er alt så ille da? Nei, slettes ikke. Mye er bra. Vi har et bra samfunn med gode rammer, velferdsvilkår mange andre land ikke er i nærheten av og god livskvalitet. Men det er også mye vi kan bli bedre på. Blant annet som å la oss diktere av stater som bryter menneskerettighetene, politikere som daglig bryter loven (den grunnloven vi nå feirer) og en stadig innskrenket tone ovenfor de som ikke mener det samme som «folk flest».

Den kristne arven vår neglisjeres, retten til å bevare liv skal forbys og man vil ikke ta imot folk fordi da kan en annen stat bli sinte. Jeg forbinder ikke dette med grunnlov, frihet eller demokrati. Forbedringspotensialet er stort. Og med det forbeholder jeg meg også retten til å være noe nøktern idag og en stund fremover.

Fordi: jeg kan. Om dette innlegget feks av «mystiske grunner» skulle bli borte, er det jo et prof på det jeg peker på her. Alt det grunnloven står for og det den ikke står for.

Publisert  18.05.2014, 21:00
Oppdatert 18.05.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Moter, mot eller mot er. Velg selv.

Dressene for de friske og fremre.
Dressene for de slanke og smekre.
Dressene for deg som vil fjerne fedme.
Dressene for de som er vellykkede og godt med penger i hende.

Men blir de noe sprekere, lykkeligere og tøffere?
Spør jeg, der jeg scanner meg inn i joggebuksen og genseren min. Med undring og lett gjenge.

Publisert  20.04.2014, 22:00
Oppdatert 24.04.2014, 23:00

Del på Facebook Del på Twitter

Mat må man ha og det vet kremmerne.

Det går unna, dette kan de. Pip-pip-pip. Ikke akkurat fuglekvitter.
Samlebåndet går varmt, myntene renner inn og kjøpmannen ler hele veien til banken.
Var det nettopp bensin jeg fylte på tanken eller var det mat? Forvirret titter man på sin kassalapp.
Pakker varene og vagger i vei.

Rema 1000. Det enkleste er ofte det beste.
Rema 10000 og ikke like enkelt lenger, er nok mer korrekt.

Det er gjerne slik med krig og konsepter. Ting har det med å utvikle seg. I feil retning.

Publisert  12.04.2014, 00:10
Oppdatert 12.04.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Helse er noe man ikke kan skyve bort og bare glemme. Før eller siden innhenter den en.

Endringer i livet

Det ville vært en underdrivelse å si at store endringer i mitt liv har skjedd siden 2010. For de som kjenner meg er nok dette noe mange av dem fortsatt sliter med å takle og forstå. Men denne biten tror jeg nok er litt enklere. Frem til nå har jeg ikke sagt så mye om saken. Men begynte å trene på treningsstudio i september 2013. Rygg, armer, knær og bein trener jeg flere ganger ukentlig.

Snart skal et litt mer spesialisert opplegg på plass også. Endringer i livet er et nøkkelord. Komme i form, føle seg vel med egen kropp og velvære, forebygge eventuelle helseplager og kunne leve et godt, rikt liv og det hjemme. Denne mannen skal ikke på noe aldershjem og stues vekk som en klut i et støvete skap.

Derfor trener jeg flere ganger i uken i en annen bydel og trives veldig godt med det. Har en treningspartner som også backer meg opp og det er bra. Å være to hjelper alltid som en god motivasjonsfaktor.

Investering i livet

Riktignok er fortsatt Coca Cola, sjokolade og diverse bakverk veldig godt. Men jeg prøver å trappe ned dette og da helst til lørdag og litt på søndag. Av flere grunner har også matmengdene blitt mer moderert og det har blitt mer grønt i kosten. Å ta vare på helsen er en investering i livet, det jordiske livet. Høres sikkert spesielt ut. Men det er jo slik. Det er ikke med helse som med et kamera eller pc, skranter den så kan ikke deler skiftes ut.

Altfor mange mennesker spiser eller drikker seg selv daglig til hensovelse. Over hele verden så tar usunn livsstil knekken på mennesker. På grunn av livsstilssykdommer og dårlige valg. Det er ikke for meg å fortelle disse hvordan de skal leve. Det er noe enhver må innse og gjøre noe med selv.

Men selv tok jeg et klart valg ifjort høst og satte trivsel, velvære og livskvalitet som prioriterte områder.

Sprenge grenser

Det handler også om å sette seg delmål og nå opp til ting i livet andre har vært gode til å holde deg nede på og fortelle at «ikke er noe for deg». Fikk senest for tre dager siden høre at rollerblades ikke er noe for en «som meg». Det er en motivasjonsfaktor og gleder meg til å begynne med dette om noen få måneder. Sykling eller rulleski er også noe jeg vurderer litt frem i tid.

Å sprenge grenser, få til ting, mestre ting og gjøre noe som er bra for kroppen: dette er ord som plutselig betyr noe. I mange år gjorde de det ikke. Men man blir ikke yngre med årene. Derimot kan man være frisk i helsen, frisk i sinnet og holde systemet godt igang.

Rubicks kube og kryssord er faktisk også ting mange bør tenke over. All investering i helsen som gir en god næring i form av aktivitet er bra. Jeg merker allerede forskjeller og ser frem til fortsettelsen.

Publisert  23.01.2014, 15:00
Oppdatert 23.01.2014, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

Noen ord om dette temaet er altså på sin plass.

Overforbruk og kynisme

De fleste har nå pakket ned julen og er blakke, sinte eller leie av det, mens noen fortsatt feirer jul en stund til. Det går knapt en dag hvor man ikke ser at man kan ta tre og betale for to eller noe tilsvarende. Samtidig så er man vel vitende om at nærmere en tredjedel av all mat i verden kastes. Ja, du leste helt riktig nå.
Hva forteller dette? Og det er faktisk tilsvarende med julegavene man får. Mye av dette kastes rett og slett.

Det er helt sikkert veldig greit og praktisk å ta kunne ta flere av ett produkt og betale for èn eller fler av dem om man arrangerer en stor middag, et selskap eller lignende. Men: dette fører også lett til kynisme (noe som gjerne går hand i hand med hele handelsstanden) og er overforbruk som bare er usunt.

Èn er èn

Derfor liker jeg godt Kiwi sitt siste grep, at man kun annonserer for èn og betaler for  èn. Det burde ikke være nødvendig, men èr høyst nødvendig nå. Fordi altfor mye mat kastes og den deles ikke med de fattige eller trengende her i landet eller på verdensbasis. Handelsstanden er ivrige etter å selge som tidligere nevnt, men de er ikke like etisk ivrige på å ta hensyn til jorden, naturen og balansen i økosystemet.

Trenger du mer enn èn så betal for det og vit at du virkelig trenger det. Kan jeg redde verden? Nei, men jeg kan være ansvarlig og ikke bruke mer enn jeg trenger. Det kan du også og dette har noe med holdninger, verdier og viljen til å være med på å gjøre forandringer.

Slik at de som kommer etter oss også kan leve av jorden og jordsmonnet. Det er mye mer verdt enn alskens tenkelige kampanjer før neste høytid noensinne vil kunne tilby.

Publisert  11.01.2014, 21:00
Oppdatert 12.01.2014, 00:00

Del på Facebook Del på Twitter

Den tidsriktige er både slangemennesket, altmuligmennesket og ikke-mennesket.

Den tidsriktige har ingen egne meninger eller forståelse for å bevare ting som de er.
Den tidsriktige er så i tiden at han eller hun bøyer seg for alt. Så mye at ryggen tilslutt brekker.
Den tidsriktige er da fallen, skadet og ikke lenger så tidsriktig allikvel.
Byttes ut, med et nytt offer.

Den tidsriktige har ingen ryggrad, ingen egne meninger eller tradisjoner.
Uten er du et lett bytte. Tygd, spyttet ut og brukt opp.
Ethvert barn må bli til med en mamma og en pappa. Og trenger å vokse opp med en mamma og pappa.

De tidsriktige, liberale og i samtiden som advokaterer for alt annet er alle falne og med brukne rygger. Jammen hvorfor det? Fordi uten forstand for hvordan de selv har blitt til, kan en ikke forvente at de forstår hva grunnleggende eksistens er. Barn blir ikke til ved  trendbasert oppførsel.

Den tidsriktige har forlengst gått seg vill og er ergo ikke tidsriktig, men kun forvirret.

Publisert  04.01.2014, 20:00
Oppdatert 09.01.2014, 10:00

Del på Facebook Del på Twitter