I en litt mer åpenhjertig og uvanlig artikkel.

Usunn i åresvis

Jeg kan være den som erkjenner at i åresvis har jeg levd usunt, spist dårlig mat, vært en latsabb og ikke tatt det så tungt. Men med tiden så begynte man å tenke litt over ting og prøvde å kutte ned, med å kutte ut alt. Men det gikk helt feil. Med tiden så har jeg lært at det fungerer ikke overhodet. Man må istedet trappe litt ned, steg for steg.

Frem til dags dato har det faktisk ikke fungert. Inntil nylig. Trodde jeg og mer om dette kan du lese i Bok 34. Men igjen så tok jeg feil, med en mindre smell som resultat. Kroppen har nå sagt ifra og det som var i den beste mening ble istedet for brå omveltning.

Fast rytme

Høytid og plikt eller ei, jeg tror at svaret ligger i hva man spiser, hvordan man spiser det og hvor mye man får i seg. At jeg istedet må tenke mer over man skal være avholdende eller gi avkall på ting, men at man ikke slutter å leve. Det er en litt flau erkjennelse, men likefullt noe man bare må medgi ovenfor andre og seg selv. Hva er løsningen? Jo, det er å lære av sine feil og lytte til andre.

Derfor blir det fra nå av faste rammer med god frokost, litt lett lunsj, moderat middag og en lettere kveldsmat. Proteinrik mat, drikke regelmessig, gå seg noen gode turer, spise frukt som appelsiner, epler, banan, pærer og kiwi. Grønnsaker som broccoli, gulerøtter, løk, tomater, sukkererter, erter og linser er også veldig sunt.

Balanse

Balansen, måtehold og fornuften (les: kyskhet til en viss grad) er det som gjelder. Jeg har nok vært litt for låst på enkelte ting og det blir også helt feil. Alt med måte og innen rimelighetenes grenser. Opplevelser som man altså lærer av og det er jo derfor jeg skriver dette. For å dele det med akkurat deg. Som kanskje også har ment vel, men gått frem på en litt gal måte.

Middelveien mange snakker om, har jeg forstått at handler om å finne en vei og metode som fungerer godt for akkurat meg eller deg. For å lære gå rett og skikkelig, så må man snuble, gå på trynet så det synger og iblant få vonde albuer, oppskrubbete knær og måtte regne med å falle litt.

Kommentar: Heldigvis får jeg si. Er jo slik man erfarer av livet. Derfor vil jeg snu det litt negative til noe godt og nyttig. Med dette ønsker jeg alle en god helg. Nå skal jeg spise middag (med dessert til, er jo helg!).

Publisert  26.03.2010, 21:00
Oppdatert 27.03.2010, 02:22

Del på Facebook  Del på Twitter

Kunsten er å koble ut litt og glede seg over enkle ting.

Øyeblikkets magi

Det er ikke bare den viktige klimaavtalen, den forløsende scoringen eller at mor og far atter en gang har løst sine problemer og er i havn til jul. De fineste øyeblikkene er nemlig de små og det er her at øyeblikkets magi virkelig kommer inn i bildet. For første gang på 14 år hadde jeg satt mine føtter i en kirke igjen. Denne gang i langt mer koselige former.

St Olavs Kirke i Oslo er virkelig flott. Både å se på utenifra, men også innvendig. Å komme inn fra skumring med kulden i nakken var både godt og spesielt. Stemningsfylt og en veldig god følelse. Lys ble tent, en liten skjerv ble gitt og det ble også tid til tanker og bønn.

Go`følelsen

Har du hørt folk snakke om go`følelsen? Jeg hadde en sjef tidligere som pleide å snakke om dette ofte. Idag så forstår jeg faktisk hva han snakker om. De 20 minuttene i kirken ga meg denne gode følelsen. En følelse det er veldig mange år siden sist jeg kjente. Det er ikke så lett å forklare i skrevne ord. Men følelsen av nærhet, omtanke og kjærlighet er virkelig god.

På mange måter har den vært veldig undertrykt og glemt hos meg. Kan et lite øyeblikk i en kirke skape dette? Selvfølgelig, men det er ikke gitt at det er slik for alle. Men for meg var det altså slik igår og en fin dag ble enda litt finere.

Kommentar: Da var det ikke så galt å traske i byen igår til tross at det var surt ute og rev kraftig i kjakene. Gløggen fra Kirkens bymisjon var god og nå er jeg i mål med gavene og maten. Kunne det blitt bedre? Nei.
Og godt er det.

Publisert  19.12.2009, 17:55
Oppdatert 19.12.2009, 18:05

Del på Facebook  Del på Twitter