Nytelse versus næring og ernæring versus ikke-ernæring.

Mange retninger

Joda, mat kan være så mangt og idag èr mat nettopp det. Så mangt og med så mange ulike varianter, vrier og valgmuligheter. Det kan være forvirrende, særlig om man feks er en raring som meg med ett bein i det sekulære samfunn og det andre innenfor den østlige kirken. Det blir nemlig nytelse og kos versus avhold og mer nøkternhet. Hvordan løser man egentlig det? Jo alt til sin tid og med måtehold intakt.

Tidligere var jeg en skikkelig kakemoms med tilbøyeligheter tidvis til å være matvrak. Nåvel. Pizza, spaghetti, sjokolade, Kristin`s (Biff og pommes frites), kaker og hamburgere er fortsatt godt. Men dras i ulike retninger og det blir mer: Du må vente til lørdan`og søndan`. Godt er det.

Vann i munnen

Hva gir meg så vann i munnen de gangene man kan nyte en ekstra godbit? Kebabbiten sine hamburgere, Pizza fra Peppes, Kvæfjordkake, sjokoladekake og som tidligere nevnt: biff med pommes frites, mais og fersk salat. Da får denne tøysekoppen rykk og antydninger til galskap. Bendelormen skriker (den jubler sikkert) og pupillene blir sikkert større enn normalt.

Men hva er synet mitt på mat og da det som gir vann i munnen idag kontra en fire-fem år tilbake? Det er lett å svare på. Mengder og når. Fordi jeg lever et annerledes liv nå hvor man lærer å sette mer pris på slike goder. Ja, det er nettopp goder. Før kunne jeg bare helle inn på. Idag tenker man seg litt mer om.

Selv når man får vann i munnen. At det kommer fra meg kan nok fremstå som litt rart og absurd.

Ikke stilkarakter

På den andre siden så er det dager og tider der mat spises for å spises og ikke for å nødvendigvis nytes. Det går igjen på det med avholdenhet. Noe som for min del spesielt gjelder på onsdag og fredag ukentlig. Iblant kan jeg altså si: jeg spiser mat for å bli mett og ikke for å gi terningkast. Noen kan bli fornærmet av dette, men det er ikke ment i vond mening. Av og på knapp, ulike settinger-situasjoner og årstider spiller inn.

En matglad som meg kan også erkjenne at det til tider er godt å faktisk gå uten mye mat i perioder, være sulten og kunne identifisere seg med de som er fattige, de som sulter og ikke har noe som helst. Det bør vi mennesker i vest ta til oss mer og erkjenne. Ikke stilkarakter gir nemlig også på sikt mer ydmykhet og takknemlighet.

Fordi: hvordan kan du nyte det dersom du tar for gitt at det blir servert på fat fordan deg hver eneste dag? Tenkt over hvordan det blir om du ikke lenger fikk det servert hver dag. Dette er en matglad sine tanker og tilståelser. Er du fortsatt forvirret? Balanse kan være forvirrende.

Publisert  20.01.2013, 16:00
Oppdatert 20.01.2013, 17:50

Del på Facebook Del på Twitter

Solen skinner som en vennlig hånd på min lave skulder.

Fikser det sjæl jeg ass. Men nei, det fikset seg ikke gitt. Etter en dag må den nye mobiltelefonen leveres på service fordi 10 tommeltotter slår inn. Godt gjort ikke sant? Jo, jeg synes det. Noen ganger undres man på om man er smellfeit mellom hvert øre. Men jeg har nok lært meg forskjellen på microSD kort og micro-sim kontra vanlig sim-kort nå. Fortsettelse følger (mest sannsynelig).

Jeg vil ikke være husmor, proklamerer Tonje Langeteig fra tv-serien «Dating i mørket» i en ny musikkvideo og blir skjelt ut fra alle kanter. Berømmelse har sin pris på godt og vondt. Enten man er A, B,C eller D-Kjendis. Vel vel, hver sin smak. Hva med denne istedet?

Hadde Jerry Seinfeldt kommet til Norge for 15 år siden så skulle jeg vurdert å dratt. Men i 2011 så er nok interessen en annen. La gå at jeg fortsatt ler godt av gamle Seinfeld-episoder på TV3. Men det stopper der også for min del. En god latter forlenger livet. Og er best på TV. Slik Solo er best iskald med masse isbiter i den deilige sommersolen.

Og trøsten får være etter tunge dager, tabber og feil, at man reiser seg og lærer av feilene sine. Jeg er ikke perfekt og det kan du sitere meg på så lenge jeg måtte drive disse nettsidene og være i live. Ønsker alle en fortsatt god helg.

Publisert  04.06.2011, 14:00
Oppdatert 04.06.2011, 14:25

Del på Facebook Del på Twitter

Alle disse dager, i livet sand.

Han har ikke lenge igjen, sa jeg nylig til en venn. Lite visste en hvor rett dette skulle være. Men alle må betale for seg. På det ene eller andre viset. Ingen unntak. På en dag da en viss tomhet virkelig kjennes veldig godt. Hva undrer jeg så over? Jo, over hvor liten respekt man idag har for de gamle tradisjoner. Det andre er at man i det hele tatt kan finne på å ville legalisere narkotika. Vil disse virkelig sine medmennesker så vondt?

E-coli. Mange syke og noen døde. Det er litt en prøvelsens tid nå. Solskinn, blå himmel. Etter storm kommer godvær. Som varme etter kulde. Slik er det også med livet, motgang gir medgang. Hvor rart det enn virker. Mens jeg hører klokken tikke sitt stille sukk.

Publisert 02.06.2011, 21:00
Oppdatert 03.06.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

For dette kan ta åresvis.

Dagens hendelse:

Tittel: Dette var en by
Sak: Store branner preger Chile
Nettside: VG
Info: Ødeleggelsene kommer for en dag
Foto: SXC

Dagens video:

Tittel: Kaos i Chile
Hvem: Plyndring etter jordskjelv
Kommentar: Unntakstilstand i Chile
Copyright: VG-TV
Info: Tilstanden er ille i Chile

Dagens bilde:

Tittel: Katastrofens ansikte
Sak: Flodbølgen forverrer alt i Chile
Foranledning: Kjempeskjelv ga Tsunamivarsel
Copyright: Aftenposten
Foto: SXC

Dagens uttalelse:

Tittel: Skjelvet forkortet døgnet
Sak: Døgnet ble forkortet av Chile-skjelvet
Copyright: VG
Foto: SXC

Publisert  03.03.2010, 20:00
Oppdatert 05.03.2010, 19:28

Del på Facebook  Del på Twitter

Noen må leve enkelt og andre velger det av fri vilje.

Enkelt og spartansk

Det finnes mange skjebner. Noen av dem er ulykkelige og er preget av fattigdom, et samfunn som ikke makter å følge opp eller narkomane som rett og slett ikke får noe sted å bo. Andre derimot velger å leve et enkelt og spartansk liv selv. Opp igjennom årenes løp så har jeg sett noen selv, lest om noen eller blitt fortalt om noen.

Noen bor i parkeringshus, under broer, i kjellere, mellom t-banestasjoner eller i gamle trehytter og snøhuler. Fellesnevneren er at de alle gjør det av hver sin grunn. Det kan virke spesielt, brutalt og hjerterått på mange. Men alt har sin årsak og historie.

Viljen

De som blir tvunget ut eller blir kastet ut og må bo på gaten føler jeg virkelig med. Enten dette være 378 barn, narkomane eller husokkupanter. De som selv velger å bo hytter, grotter-jorhuler eller snøhuler beundrer jeg derimot. Fordi de har en vilje av stål og velger det helt enkle som naturen gir dem, fremfor materielle goder, duppditter, penger og mye av det dagens overfladiske teknologisamfunn har å by deg på.

Å leve et liv uten alt det som finnes rundt oss av overflødige ting idag er mulig. Selvom så mange av oss ikke helt forstår hvordan de klarer, så beviser disse menneskene at det faktisk èr fint mulig. De har tatt et valg det står stor respekt av og som alle har noe å lære etter.

Mine møter

Jeg har møtt det man trygt kan kalle huleboere eller originaler om du vil. Første gang var vel i 1984 eller 1985 da mamma kjørte forbi Blindern (der hvor t-banestasjonen er idag). I en hule der så bodde det en original fyr som i åresvis har kranglet med Universitetet. Det var et spesielt møte. Jeg er neimen ikke sikker på om han lever eller ikke den dag idag.

I mange år på 1990 tallet la jeg også merke til en uteligger som gikk i fillete klær og uten sko på sine svært så forfrosne bein. Han syntes godt og kunne luktes like godt. Men var fredelig og gjorde aldri noen eller noe så mye som en flue fortred. Jeg forsto ikke dengang. Idag forstår jeg litt bedre.

Kommentar: Han tok et valg og valgte å leve slik selv. Ville du gjort det? Ville jeg? Og kan vi forstå de som nå velger et slikt liv? Jeg tenker på dem og beundrer dem om og om igjen for det valget de tar.

Publisert  21.02.2010, 19:00
Oppdatert 21.02.2010, 21:40

Del på Facebook  Del på Twitter