Sannsyneligvis altfor få av oss.

Klamt

Mye av det som blir tatt opp i artikkelen er ikke nytt for meg, men befriende å se andre skrive og mene det også. Da er man nemlig ikke alene om å ha slike tanker. Tidligere har jeg uttrykt tydelig og klart frem hva jeg mener om saken. Overvåkningssamfunnet er ikke så fjernt unna eller «1984» som mange later til å tro.

EU i Europa og Arbeiderpartiet her hjemme på berget er ivrige forkjempere for å få et slikt samfunn der alle dine bevegelser lagres. I beste fall for et par år og i mer ekstremt fall for resten av din levetid. Storebroren, den klamme storebroren ingen egentlig vil ha. Men som vi kanskje får tvunget på seg, om man ikke sier ifra.

Teknologien baner i vei for et klamt samfunn som ikke frister på noen måte. Det fleipes jo bare med i filmer som Demolition Man og Enemy Of The State. Hva om det plutselig ble slik, hva da?

Argumentasjonen

Til nå har man brukt argumentasjonen om at barn kan reddes og at kriminalitet kan bekjempes. Å kalle alle for pedofile, mishandlere eller kriminelle-terrorister er for det første et grovt overtramp mot enkeltmennesket, for det andre en forenkling og for det tredje å ha null tro til sin egen befolkning. Her hjemme har Politiet og Helga Pedersen vist seg å ha slike holdninger.

Hva har du å skjule da? Et annet og First Price billig brukt argument i debatten. Må man ha noe å skjule da? Må man ha gjort noe galt for å faktisk synes det er deilig å kunne få slappe av uten at noen skal vite hva en gjør til en hver tid? Har samfunnet blitt så snevert at et menneske skal jages rundt som en filledukke 24-7?

Totalitæriteten

Jeg har lenge sett for meg at det totalitære samfunnet man har snakket om i bøker og på film kommer snikende. En ting er friheten, den brukes ofte feil uansett. Men når man ønsker seg et samfunn der man knapt kan få puste eller tenke selv slik flere Arbeiderpartipolitikere og SV`ere ønsker seg så blir jeg skremt.

Da blir det med ett klart for meg at den sosialismen man hviler seg på og stadig trekker frem at har gjort så mye bra er mye mer enn bare en ildrød tankegang. Et skalkeskjul for noe helt annet og langt mer ullent.

Skeptisk er jeg også. Til politikere som foreslår dette. Til argumentasjon som rettferdiggjør å ta fra oss vår frihet. Til å automatisk være mistenkt for noe, fordi det best passer samfunnet seg slikt. Men mest av alt til å måtte leve jaget som en jaget hund fremover. Fordi man skal kriminaliseres over en lav sko, uten grunn.

Publisert  17.10.2010, 12:00
Oppdatert 17.10.2010, 12:06

Del på Facebook Del på Twitter

Er dette direkteresultater av bruk-kast samfunnet vi er vitne til? Jeg setter kritisk søkelys på dette idag.

Likegyldighet

Jeg har skrevet mye om mobbing, men utsagn som dette og et brev som er postet på Facebook har fått meg til å reagere. Om sistnevnte kan mye sies, men språkbruken og holdningene som rår er i beste fall svært så skremmende. Det er likssom ikke så farlig å mobbe eller hetse et annet menneske så lenge det gir en selv fordeler. Episoder på Twitter og Facebook har vist hvor likegyldige mange har blitt.

Når en familiefar jeg har gått på skole med kan bortforklare mobbing og mangel på respekt for mennesker, dyr, etikk og moral så sier jo det sitt. Om samfunnsutviklingen, om mentaliteten vår idag og hva et stadig mørkere samfunn gjør med oss mennesker.

Apatien råder

Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Nei, nå er du bare dum. Jeg ser ikke problemet. Dette er helt vanlige fraser en oktoberdag i 2010. Apatien råder. Vi orker ikke, vi gidder ikke, vi klarer ikke eller vil ikke. Det gavner jo ikke meg og hva er da vitsen. Mobbing er vel ikke et problem mer? Distanseringen, fornkeltelsen og ansvarfraskrivelsen hos mange idag begynner å minne meg om en snikende av-moralsk epidemi.

Men det er slik samfunnsutviklingen er blitt. Å ta seg tid er jo i seg selv blitt et ork. Hvermansen får ikke mer penger til Ipad, Iphone, ny HD-TV, nytt kjøkken eller den ukentlige virkelighetsflukten (les: fyllekulene). Da er det ikke så nøye lenger. Bruk og kast i 1080 punkter på en skjerm så altfor nær deg. Hver dag.

Vend om

Det er nå man må sette foten ned. Familiefaren som gir blaffen og bortforklarer mobbingen, eller den andre faren som synes sønnens grove språkbruk er bra underholdning eller at liv ikke er så viktig, må vende om. Tenke seg om, ta seg sammen og forstå hvor viktig alt liv. Du er unik, jeg er unik og alle har vi retten til å bli behandlet likt med samme rettigheter.

Ikke gi blaffen mer, ikke godta mobbingen, stå opp og gjør noe med det. Si nei og la alle vite at nok er nok. Vent med den nye tv`en og hjelp heller et barn i nød, si nei til masseslakt av truede dyr og se deg litt rundt. Du trengs. Vi alle trengs. Vi må bry oss mer.

Kommentar: Digital mobbing som all annen mobbing må slås hardt ned på. Mer krav må stilles og dyrenes rettigheter såvel som alt annet liv (også det ufødte) må beskyttes. Ikke vent, få det gjort. Nå.

Publisert  06.10.2010, 14:00
Oppdatert 14.10.2010, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

For dette må påtales og det med tydelighet.

Respekt og forståelse skapes ikke med å vise intoleranse, forakt for andres religion og deres hellige bøker. Det må være fullstendig klart først som sist. Terry Jones og Westboro Baptist Church gjør en kjempefeil som vil gjøre livet vanskelig for alle kristne og troende, dersom han og hans menighet vil gjøre alvor av dette her. Reaksjonene er allerede kraftige og jeg tar sterk avstand fra disse planene om koranbrenning.

Min frykt er at dette vil skape en spiral av vold og hat som skaper en stor kløft mellom kristne og muslimer. Fordi dette bidrar til en moralsk ubalanse der ekstremiteten trekkes frem, hellige bøker brennes og i verste fall kan dette føre til en 3. verdenskrig.

Kan en kirke og dens menighet stå inne for dette? Selvfølgelig ikke og derfor må dette håpløse PR-stuntet stoppes før det gjør ting mye verre enn de allerede har rukket å få bli.

Les hele saken
De vil skape hat
Bare drittsekker ytrer seg slik
Jolie reagerer mot koranbrenning

Kommentar: Mitt råd er veldig enkelt: ikke brenn Koranen, men beklag opptrinnet og bruk tiden på bedre ting enn dette. Å hedre 11. september gjør man med å innby til dialog, respekt og ønske om fred. Ikke ved å tirre opp over en milliard mennesker og skape en svært farlig situasjon.

Publisert  09.09.2010, 04:30
Oppdatert 09.09.2010, 04:57

Del på Facebook Del på Twitter

Sitter hendene deres fast i honningkrukkene?

Må sette grenser

Min umiddelbare reaksjon er at politikerne selv må være de som følger grensene de selv har satt. Dette er første bud. Gavestrøm eller ei. Mange kan synes nok det er hardt at en politiker ikke skal kunne ta imot gaver. Men man må se på hvilke signaler det sender. En politiker skal ikke la seg smøre eller kjøpe, men tjene sitt parti og land i innland som utland.

Skillet må definitivt gå mellom den private og offentlige rollen her. At flere politikere har oppgitt gavene de har fått for skatting er bra. Jeg er mindre imponert over som virker motvillig til å levere tilbake gavene. Kanskje de ikke har forstått spillereglene helt? Kanskje de ikke burde være i den rollen de er i?

En politiker må jo sette grenser og det betyr helt konkret at de reglene som det kreves at vi andre skal følge, må de selv også følge. Ikke med unntak eller noe innslag av «jammen jeg ville bare».

Grunn til bekymring

Det kommer frem stadige nye momenter i denne saken og Liv Signe Navarsete er den som får gjennomgå denne gangen. Men det er ikke hun som bekymrer meg mest. Ukritiskheten, dømmekraften og den glupske appetitteten etter å sikre seg dyre gaver sjokkerer meg. Motbydelig og tarvelig er den. Dette grenser ikke til, dette er jo nærmest korrupsjon.

Har vi korrupsjon så er en 1000 år gammel linje med en viss ære og stil brutt i Norge. Da har vi et skikkelig rotteproblem. Politikere som må ha egne gaveregler innbyr ikke til videre tillit. Det blir som geitebukken og den fine havresekken. Oisann, ikke bare spiste de opp sekken. De tok likegodt hele sekken også.

Sluttkommentar: «Jeg fulgte bare reglene» er blitt en hyppig brukt setning de siste dagene. Var det derfor de måtte endres også? Toppolitikere er tatt med buksa nede, men sprader halvnakne rundt uten å forstå hva som er galt. Igjen viser mine bekymringer seg som velbegrunnede.

Publisert  05.09.2010, 17:30
Oppdatert 07.09.2010, 12:20

Del på Facebook Del på Twitter

Virkeligheten èr nemlig ikke slik for alle.

Grovt overtramp

Noen ante kanskje en viss bedring da Bjurstrøm forsøkte seg på å unnskylde NAV i sommer. Men som venn og et vitne vet jeg bedre. Gjennom årene har jeg selv vært noe borti byråkratiet, men har vært forholdsvis heldig. Har du derimot det som heter AAP idag, så er du ikke like heldig. Snarere uheldig vil jeg faktisk si.

Rettighetene er så og si ingen. I praksis er du for fritt vilt å regne. Ta for eksempel NAV, de kan jo i praksis gjøre hva de vil med deg uten at noen griper inn. Og da følger også gjerne andre etater. Hjelp kan man bare glemme. Enda det strider både imot lover som sier at en har krav på hjelp. Grovt overtramp i praksis.

Egne regler

Skattevesenet har man hørt om at driver med bingo når din skal regnes ut og de vet ikke helt hvorfor det er slik. Sånn er det bare sier de. NRK har sine lisenssatser og slik er det også bare. NAV igjen har også sine egne regler. Ihvertfall på Alna-kontoret. Her opererer de med egne regnestykker og stenger køen når de selv har lyst.

La oss si du for eksempel vil klage på en saksbehandler der, da behandler saksbehandleren selv klagen. Smilende har min venn blitt fortalt at man må regne med en tøff fremtid og ikke bør regne med særlig eller noen hjelp overhodet. Står dette skrevet i sosialloven noe sted? Neppe, ergo et lovbrudd.

Gjentagende historie

Dette er historien som gjentar seg og ikke bare et trist vitne kan fortelle om dette. Det er ikke så mye positivt å si eller lese om mye av byråkratiet. Men vet du hvorfor? Fordi folk blir syke og psyke av det. Dette systemet setter ikke enkeltmennesket eller deres skjebne i forsetet. Derimot setter det seg selv og egen sysselsetting først. Selv det å få et honnørkort blir umulig da.

Mennesket er et nummer i en kø som kan vente. En time. En uke. En måned. Eller i verste fall: flere år. Enten det er kommunen, NAV, Skattevesenet eller andre offentlige etater. Det er ikke så nøye. Slik skaper en farlig kløft. Mellom mennesket og systemet.

Kommentar: På toppen av det hele fjerner de vanndispensere på sine kontor, men setter inn automater for vann og snacks. Nå skal de ta betalt for tjenester også. Men å gi hjelp til sine trengende kan de ikke sørge for. Dette er noe av det nærmere man kommer helvete i Norge.

Publisert  02.09.2010, 16:00
Oppdatert 03.09.2010, 09:10

Del på Facebook Del på Twitter

Alt er slettes ikke som det skal med Flexus.

Villedende

Beklager å si det Ruter, men dette er ikke godt nok. Det har vært skrevet side opp og ned om rotet rundt det nye kortsystemet. Men ikke alt ser ut til å ha nådd helt inn. Per definisjonen er ikke Ruter per idag for et seriøst kollektivselskap å anse. Amatørskapet er så altfor tydelig og organiseringen rundt Flexus er rett og slett en skandale.

Når du averterer med at reisen skal være enkel, effektiv og smertefri så er det en absoulutt nødvendighet at den faktisk èr det. Bilettautomater som ikke virker og at papirbilletter som skal forsvinne helt ikke gjør det helt betyr villedende reklamering og løftebrudd. Av typen som samferdseslsministeren burde gripe inn i straks.

Må gjøre mer

Ruter har hatt all verdens tid på seg til å få det nye systemet til å virke. Nå må de begynne å bli profesjonelle og få papirbillettene over på Flexus. Deretter så må de faktisk sørge for at de som betaler via bankløsning får billetten som avtalt. Alt annet er å regne som rent tyveri og det er noe informasjonssjef Gry Isberg eller noen andre ikke kan snakke seg bort fra.

Dere er verdensmestere i bortforklaringer og fjollete unnskyldninger. Men beklageligvis ikke like flinke til å ta vare på kundene. Er ikke det litt krise? Og er dette noe å bruke som en sovepute? Jeg kunne godt tenke meg å høre samferdselsministeren såvel som Gry Isberg svare på dette.

Publisert  26.08.2010, 17:00
Oppdatert 26.08.2010, 21:57

Del på Facebook Del på Twitter

Saken har alt rukket å bli en belastning på mange måter.

Pinlig situasjon

Jeg har ikke gjort noe galt sier soldaten og gir et sterkt inntrykk av at hun også virkelig mener det. Før det følges opp med: det var ikke noe politisk. Det spiller jo veldig liten rolle, ettersom bildene viser en holdning som ville bekymret og som bekymrer svært mange. Blant annet i den israelske hæren, som nå befinner seg i en pinlig situasjon.

Ikke så rart, ettersom det er de som nå må forklare en hel verden hvordan noe slikt kan skje. Å posere med krigsfanger og publisere dette på Facebook er ikke dristig eller moro. Det vitner om mangel på respekt såvel som empati for mennesker i en farlig og sårbar situasjon.

Problem for mange

Ikke bare er dette et problem for den kvinnelige soldaten eller ex-soldaten, men også for hæren i Israel som allerede kritiseres nok fra før av på alle hold. Menneskerettighetsgruppene raser, palestinere raser og slike handlinger kan fort føre til mer terror og vold. Nå kan det fort bli rettssak ut av dette også. Omdømmemessig er dette også for en katastrofe å regne.

Det aller første Israel må gjøre er å sende denne kvinnen til en god psykolog og deretter gå ut i media og ta sterk avstand fra det som har skjedd. Brannslukking er nødvendig for begge parters skyld. Så får man heller vurdere om militærrett er neste destinasjon.

Publisert  18.08.2010, 02:00
Oppdatert 18.08.2010, 02:30

Del på Facebook Del på Twitter