Øyeblikket jeg frøs til is
august 20, 2010 av TT
Kategorisert under Personlig, Webarkivet
Det finnes enkelte øyeblikk man ikke glemmer i livet. En av disse var tirsdag 11. september 2001. Dagbladet skriver i disse dager om de viktigste tv-øyeblikkene i historien. Jeg setter denne dagen og dette øyeblikket som et av de høyeste. Av flere og åpenbare grunner.
Denne dagen endret definitivt livet mitt.
Drømmer jeg?
Se her, se her da! Flyet kommer mot oss. Det var faktisk scenarioet noen opplevde 11.9.2001 og øyeblikket er boret seg i våres minner for alltid. Ikke noe magisk øyeblikk akkurat, men et med skrekk og gru. Den dagen hadde jeg kommet hjem fra jobb og slo på TV 2, da bildene som skulle forandre livet mitt flimret over tv-skjermen.
Ikke to, men tre fly treffer tre forskjellige bygninger i World Trade Center. Bare dager før hadde jeg sett filmen True Lies og lurte på om jeg drømte. Men dette var ingen drøm. Derimot var det en grusom virkelighet som var til, foran mine egne øyne i tv-ruten.
Etterhvert ble jeg klar over at et fly hadde styrtet i Pentagon og at enda et styrtet utenfor Connecticut. Flight 93. Allerede da forsto jeg at dette var regelrett terror og frøs til is.
Lang dag
For meg ble 11. september også en lang dag. Nærmest paralysert så satt man klistret til tv og så nyheter på TV 2, TV-Norge, Sky News og CNN. Man var i en slags transe og sjokktilstand. Hvordan kunne dette skje og hva ville konsekvensene av dette bli? Senere fikk vi vite at dette trolig var utført av Al Quaida og USA skjerpet tonen ovenfor Afghanistan og Pakistan. Dag ble til dager og uke. Minst.
Krigen og kampen mot terror, flyselskaper som gikk konkurs, ekstremt streng sikkerhet på flyplasser i USA og en frykt som satt løst i mange. Frykten sitter fortsatt, mange er fortsatt redde og i USA er man vaktsomme som aldri før. Alt ble forandret.
Idag
Vi skriver fredag 20. august og det er snart gått 10 år. Utrolig, med tanke på hvor fort tiden egentlig har gått. Samtidig virker det fortsatt som igår. Sjokket og vantroen har sunket inn. Men man minnes ennå. Jeg la ned blomster foran USAs ambassade og tenkte på alle de som hadde mistet noen og fikk sine liv så forandret.
Mitt liv ble også forandret. Jeg var og er fortsatt mer vaktsom.
På folk som oppfører seg mistenkelig på t-bane, buss eller trikken. På vesker eller bager som settes fra seg og man vet alltid at dette også kan skje her. Men man kan ikke slutte å leve og 11. september skal jeg hedre alle de som mistet livet. For det var dagen den verden jeg lever i defintivit mistet sin uskyld.
Publisert 20.08.2010, 20:00
Oppdatert 21.08.2010, 17:25
