Fra før av har vi Holmenkollanlegget i Oslo og en forferdelig kostbar Flexusskandale som er uopprettelig.

Dette i seg selv har kostet skattbetalerne penger vi ikke har og i praksis er hver Osloboer gjeldsslave de neste 50 årene, uten at det ser ut til å plage politikerne nevneverdig. Og økonomi har en del å si her, veldig faktisk. «Moroa» det vil medføre å arrangere OL i 2022 vil koste oss minst 28 milliarder kroner. Det er mye penger for idrettsleker som varer i noen få uker.

Oslo by trenger andre ting enn «leker». Sosiale tiltak for byens svakeste (de fattige og nødlidende), syke og aldershjem bør rustes opp og settes av mer penger til kvalifisert arbeidskraft. Mer og synlig politi i gatene, politiposter i hver bydel og totalforbud mot å bære våpen bør det også brukes penger på.

Infrastrukturen i Oslo som andre steder i landet bør man også bruke penger på. Tog, trikk i Oslo, T-bane i Oslo til Ahus og Fornebu såvel som ny sentrumstunnel. En annen ting er mer bybane i Bergen. Alt dette vil koste mye penger og betyr mer enn noe annet OL. Fordi: det er langsiktig og kommer mange mennesker i generasjonen fremover tilgode.

Ved fremkomstmidler som funker vil også veksten fortsette. Oslo og omegn vil de neste 10-20 årene være preget av en stor befolkningsvekst. Så har man da altså sagt ja og dette skal opp i Stortinget. Jeg håper dog at vil ikke får OL Det trengs ikke nå. Å ruste opp Oslo og landet ellers trengs.

Trygg by og fylke. Kriminaliteten er en annen ting som må prioriteres. Altfor mange saker nedlegges, politiet har ikke nok penger. Jeg vil kunne gå trygt rundt i byen min dag, som ettermiddag og kveld som natt. Det kan man ikke idag. Et OL vil ikke endre på dette. Fritidsklubber, idrett på lokal og nasjonalt plan trenger også et løft. Flere ishaller eller brukshaller til fotball og rollerblades for eksempel. Og ikke minst: svømmehaller.

Jeg vil til og med gå så langt som å si at man bedre kan gi penger til Oslo Katolske Bispedømme så de kan få bygget sin kirke på Mortensrud. Det er langsiktig og fornuftig. Enda jeg ikke er katolikk, men ortodoks.
For å illustrere hvor tåpelig OL-søknaden er.

Nei stemte jeg fordi dette ikke er gjennomtenkt, langsiktig eller forsvarlig på noen måte.

Publisert  11.09.2013, 21:00
Oppdatert 22.09.2013, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Ord som skandale og pinlig blir ikke dekkende lenger. Trist og en tragedie for Ruter.

Dyrt var det også i sin tid. Hele 600 millioner kroner kostet det. Penger man heller kunne brukt mye bedre og annerledes i et fra før av slitent T-banesystem. De fleste storbyer i verden har tilsvarende billettsystem. Stockholm, Berlin og London. Men ikke i Oslo. Hvorfor? Svarene er nok like mange som bortforklaringene man får rundt hele dette systemet.

I sin tid synes jeg sperrene på stasjonsområdene var geniale og det Oslo-Akershus så sårt trengte. Når det etterhvert viste seg at disse ikke skulle brukes, så ble jeg overrasket og oppgitt. Her har altså Ruter brukt en formue på et system de ikke finner ut av eller tenker bruke fullt ut.

Det gir ikke akkurat inntrykket av et selskap som er spesielt seriøse. Derfor er kritikken som er blitt fremsatt mot Ruter om Flexus helt på sin plass. Å bortforklare eller benekte problemenes art holder ikke lenger. De er for åpenbare. Når det nå står å lese at systemet ikke virker igjen og kunder ikke får validert sine reisekort, har det gått for langt.

De ansvarlige i Ruter og Oslo Kommune må komme på banen straks og ta ansvar. Man kan ikke skyve dette ansvaret over på kundene og forvente at de skal bli bøtelagt og godta det, slik det foreslås i artikkelen.

Nå er man blitt vitne til et selskap som er iferd med å ta livet av seg selv hva seriøsitet, merkevare, kvalitet, troverdighet og profesjonalitet angår.

Begrav Flexus og la profesjonelle som kan drive T-banedrift ta over. Oslo Kommune: stikk fingeren i jorden og innse at Ruter hverken kan eller bør få lov til å drive T-bane i fremtiden. Selg selskapet og la nå seriøse aktører ta driften videre.

Publisert  12.08.2011, 01:00
Oppdatert 12.08.2011, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter

Byggherrene fortviler, mens TT kommer med noen kommentarer.

Idioti

3000 meter med kobber er stjålet fra Holmenkollbanen og  KTP som Siemenes fortviler. Ingen kan klandre dem akkurat for dette. Disse tyveriene er ikke akkurat det man trenger eller ønsker om Linje 1 skal bli klart til neste års vinterhappening i Oslo. Kobbertyverier er ikke et nytt fenomen, men likefullt et idiotisk et sådann. Det er blitt en del av et problem Norge som nasjon må slite med.

Nå har det altså rammet Oslo T-banedrift. Omsider er vektere blitt hyret inn for å passe på linjestrekningen fremover, men dette er nødt til å bli en standard for fremtiden. Politi og prioriteringer eller ikke, dette må prioriteres.

Må beskyttes

Virkeligheten er blitt slik at T-banesystemet snarest bør øke sikkerheten og deriblant beskytte sine stasjoner og innstallasjoner mot skruppeløse bander fra Øst-Europa, som går frem slik rotter ville gjort i ethvert spisskammer. Dette må KTP og Oslo T-Banedrift ta innover seg og innse nå. Ikke bare i dette tilfellet, men på generell basis.

Hele saken er veldig kjedelig. Men t-banesystemet må beskyttes godt og ikke bare ved de store anledninger. Men hele tiden.

Denne typen episoder bør ikke finne sted i et såpass oppegående land og nå er det på tide at regjeringen kommer på banen og kommer med en skikkelig beredskapsplan for sikkerheten ved Tog og t-bane i Oslo som i hele landet.

Kommentar: Nå er det bare å håpe at disse tyveriene tar slutt og at t-baneoppgraderingene blir ferdig som planlagt. Det krever dog en skikkelig innsats av politikerne, KTP og Politiet.

Publisert  23.07.2010, 03:00
Oppdatert 23.07.2010, 04:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Har Jernbaneverket og NSB et uløselig problem som aldri vil ta slutt? Hvem har ansvaret?

Prioritering

Akkurat temaet NSB har jeg ikke skrevet så mye om, enda det har sin vonde seiergang i mediene flere år på rad. Jeg nevnte det forsåvidt i bok 04.04 og føler ikke for å være hovmodig eller vitse med problematikken. Derimot så forstår jeg godt frustrasjonen til de mange som er avhengige av toget hver dag. De siste årene har vært en evig lang tålmodighetsprøve for denne store gruppen med dag og ukespendlere.

Er det ikke togstans eller strømbrudd så er det kaos, forsinkelser, innstillinger og iblant litt service. Men helt i bunnen ligger et system som overhodet ikke virker. Utstyret er nedslitt, altfor gammelt og har for svært lenge siden gått ut på dato. Det er prioritering eller mangel på dette som er den viktigste hovedårsaken.

Skinnegang fra krigens dager, dårlig sikring av følsomt elektrisk utstyr, sporingssystemer eller signalanlegg som ikke virker tilfredsstillende. Situasjonen er kritisk og utålbar. Både for regjeringen og oposisjonen.

Kriseorganisering

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa forstår at dette er alvorlig og har hatt krisemøter igår. Nå skal det opprettes kriseorganisering for å få togtrafikken i rute igjen. Det er vel så bra, men kilden til problemene ligger i strukturen og utstyret som truer med å knele helt. Finnes det noen kriseplaner for dette og når skal togkaoset bli et nasjonalt anliggende som kun kan løses med tverrpolitisk dugnad?

Problemene vil nemlig ikke avta jo lenger tiden går. Utstyret blir ikke noe yngre av den grunn og det lureste politikerne gjør, er å begynne å innse dette snarlig. Selv om det betyr at private som statlige må gå inn med midler til nytt utstyr. Kanskje man burde vurdere å gjøre noe med eierskapet bak NSB og Jernbaneverket?

Nye mål

Ifjor kom Nasjonal Transport Plan for 2009-2019. Det spørs vel om ikke denne planen burde omskrives og forlenges noe. Jeg tror KrFs Knut Arild Hareide kan ha et poeng når han mener at NSB bør få konkurranse. Men hvordan dette skal gjennomføres i praksis er jeg langt mer usikker på.

Omorganisering, penger på bordet, en samferdselsmodell for fremtiden og konkret handling er et absoulutt krav. Målet må være å kunne klare å få togene våres på skinner slik söta bror får til. Slik at det å ta tog skal bli så attraktivt og miljøvennlig som det burde være.

Kommentar: Å få jernbanen på skinnene igjen krever en formidabel innsats og dugnad. Fra alle politikerne, partiene og gode krefter i Norge. Det er i alles interesse å få Jernbaneverket og NSB opp på det nivået de bør være på. Den som viser vei, er også den eller de som vil styre i fremtiden.

Publisert  08.01.2010, 04:50
Oppdatert 08.01.2010, 05:05

Del på Facebook Del på Twitter