Skal forsøke å komme med noen tanker her om dette.

Norge er flinke og på mange måter et veldig så raust land. Vi hjelper til ute i verden og bryr oss om hva som skjer i fattige land der livskvaliteten er dårlig og mange mennesker har lite eller ikke noe å leve på. I 2010.  Engasjerte og involverte i mange U-hjelps prosjekter og følger de forpliktelser FN gir oss. Det har satt oss på kartet og gitt mye goodwill som er viktig for et lite land som det Norge èr.

Samtidig nå så vet man at nytt statsbudsjett er vedtatt og at det blir mindre U-hjelp å regne med i 2011. Noen tanker rundt fattigdomsbekjempelsen har begynt å surre rundt i hodet. Fungerer hjelpen vi gir? Når den frem dit den er ment å brukes?

Så til et annet og langt mer vanskelig og kontroversielt tema: hva med de fattige i Norge? Hvorfor er det aldri noen nasjonale eller riksdekkende innsamlingsaksjoner til de? Hva med de eldre, gamle og de mange syke? Bostedsløse? Arbeidsløse? Psykisk syke eller de som er fullstendig fastlåste i  NAVs jerngrep? Selvsagt er det hyggelig at vi er rause og gir. Men i iveren så oppstår klasseskiller og det er særs alvorlig.

De fattige i Norge kan ikke lenger ignoreres, glemmes eller trenereres vekk. Å fremstå bra ute er greit, men som nasjon er vi uærlige og del av et falskt skuespill om våre egne lider, dersom målet er å skape et helt urealistisk vrangbilde.

Å ta ansvar for sine egne, betyr ikke bare å lage fine budsjetter og fortelle dette i like fine pressemeldinger. Alle skal med er det et slagord som heter. Men det er langt fra sannheten i oktober 2010. Inkludere alle, er et ansvar hver og en stortingspolitiker har. Hvorfor blir det ikke fulgt opp? Før dette blir for politisk så vil jeg si: tenk om dere kunne gått i bresjen for en innsamlingsaksjon.

Til de fattige, de syke, de eldre, psykisk syke og ja – alle samfunnets svakeste. Jeg utfordrer regjeringen og landets veldedige organisasjoner til å ta et krafttak mot fattigdommen. Den kan ikke lenger fornektes eller skyves under teppe. Og lykke til idag, håper det kommer inn mye penger.

Publisert  24.10.2010, 14:00
Oppdatert 26.10.2010, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

Noen tanker om statsbudsjett og film blir det også. 68? Ja og nei. Mest nei.

Jeg lot det fare i hele forrige uke, men både nytt statsbudsjett og Nobels fredspris har nå vært. Kina raser og mener Norge belønner kriminelle. I all den tid der man systematisk undertrykker menneskerettigheter og har et avskyelig syn på hva liv er verdt, så bør Kina si minst mulig. De bør heller gå inn i seg selv og tenke seg nøye om hvordan de vil fremstå i verden.

Raust og mer bruk av oljepenger enn noensinne før. Finansminister Johnsen, høre litt på meg nå: de som har lite, får enda mindre. Dette kan ikke bortforklares eller fornektes. De fattige er glemt i budsjettet. Slutt å lyve. Sannheten er og vil alltid være.

Er det ikke flott ute nå dere? Jeg synes ihvertfall det. Mandag var jeg en tur på gravlunden etter et koselig lite besøk hos «modern» sammen med VampBea. Vi tuslet litt, småpratet og tok mye bilder. Jeg hadde trær og høsten som tema denne dagen. Det ble også en tid for å besøke gravene til mor og bestemor-bestefar.
Gjør ikke like vondt lenger, men savner dem og skulle ønske de var en levende del av livet mitt.

Men de vil alltid være med meg i hjertet og minnes de mange flotte stundene vi hadde sammen. Det teller jo og drar opp slike litt følelsesmessige øyeblikk. Tante har rett, dette er godt for sjelen og fredens skyld. Neste gang blir på Samhain. Med lys og kaffe.

Forresten så meg jeg fortelle dere hva lykke er. Den er å være sammen med sine nære og kjære. I timesvis kan man bare skravle og glede seg over at Lises PC er på beina igjen, spise en fantastisk kjøttkakemiddag og hadde det så koselig som man bare kan ha det. VampBea er flink og fikser. Utrolig omtenksom er hun også. Det er også modern som tar junior litt i ørene.

Er ikke alltid like flink til å være innom nok blogger eller kommentere nok. Fokus er for tiden på et punkt der et kapittel snart er slutt og et helt nytt kan bli til. Enkelte detaljer forstår jeg ærlig talt ikke ennå og de må være forut sin tid. Men det er greit. Be meg gå og jeg går! Jeg er ikke redd, men vis meg veien.

Igår hadde jeg en fin treningsopplelvese og skal helt klart gå tur oftere fremover. Kanskje man blir kvitt litt og havner på drømmetallet igjen. Hva det er? Pføy, vent nå. Ikke så utålmodig. Alt i sin tid. OK da, hmm..vel..nå skal du høre: 75! Inntil videre er jeg vel feit og syk da ifølge Jaquesson. Er bare det Kari-Kari at du setter deg til doms over andre mennesker. Noe du hverken har lov til eller kan. Kun èn kan det.

Absurde medier skrev jeg om igår og dekningen rundt bergningen av gruvearbeiderne i Chile er iferd med å bli en ellevill farse. Like ellevill som rettsfarsen rundt Liverpool FC. Jeg gleder meg over at gruvearbeiderne er ute. Hva det som skjer i Liverpool angår: jeg klarer ikke å engasjere meg mer.

Det har blitt lite film i det siste her. Men har nok av filmer å gå gjennom. Nye filmanmeldelser kommer snart. Skal sjekke ut Jona Hex, Solomon Kane og Clash Of The Titans. Robin Hood (2010 versjon) i Directors Cut format er også blitt sluppet. Ligger an til mange gode kulturopplevleser fremover ja. Oktober er jo en typisk tid for film og kos under pleddet med en kopp kaffe eller brus og litt godis til.

Og tilslutt idag så spør man seg: Nytt, brukt eller som nå? Det valget trenger jeg ikke å ta akkurat nå. Ikke det andre heller. Mens man går så endrer veien seg. Særlig når man går uten kart eller kompass. Pax et Bonum og ha en flott dag folkens.

For Torsdag 14. oktober 2010.

Publisert  14.10.2010, 16:30
Oppdatert 14.10.2010, 16:52

Del på Facebook Del på Twitter