Tilbake på A med nesten blanke ark.

Et stort farvel

Bare måneder tidligere hadde jeg opplevd å plutselig måtte ta farvel med katten Beauty som hadde vært en vesentlig del av mitt liv i nesten år. Hun ble plutselig veldig syk. I en alder av nesten 19 år, så er det forståelig. Selv skjønne pusedamer er ikke forskånet for kreften. Ikke lenger etterpå er det Madonna sin tur. Hun hadde vært (og vil alltid være) en stor del av mitt liv.

På samme tid som Beauty ble syk, hadde også hun blitt mer skral og det skulle bare bli verre. Å se en katt man er så glad i, bli sykere og sykere er utrolig vondt. En januar dag var jeg med til klinikken og fikk holde henne før det endelige farvelet. Et stort farvel.

Ingen ord kan beskrive den sorgen jeg følte. Bare skrive om dette så mange måneder senere smerter veldig. Den kjærligheten og oppmerksomheten Madonna ga meg, har jeg aldri opplevd av noe annet menneske eller dyr. Det var en brutal start på det nye året.

Sykdom og store forandringer

Det fortsatte. En nær venn ble syk og er fortsatt syk. Noe som har preget meg hele året frem til nå. Med slikt kommer også forandringer. Delvis store forandringer også. Jeg skal ikke gå så mye inn på dette. Men klart, det setter sine spor. For første gang i eget liv har man også merket at man ikke er 20, 30 eller 35 lenger. Overgangalder og slikt. Ikke spesielt moro.

Det har vært tider hvor man har vært langt nede og nærmest gått i hi for perioder. «Du kan ikke leve i frykt» er en kjent frase fra «Ghost Rider«. Godt poeng forøvrig. Håpet er også å kunne kutte ned på søtsakene og bli sunnere.

De nye planene

Når jeg skriver 18. september 2015 så er ting blitt bedre. Nå handler det mest om å få treningsiveren tilbake og trene for fullt igjen, ha rett fokus, følge tradisjonene og være mer tålmodig. Denne webben kommer til å bli totalrenovert. Både utseendemessig og innholdsmessig.

Går også med seriøse planer om å flytte på meg innen bydelen og lære meg filming/regi i tiden fremover.
Har såvidt begynt å filme og sparer til et skikkelig kamera, egnet for nettopp filming.

Vil ellers legge ut masse bilder fra 2011, 2013, 2014 og litt i år. Mye av bildene i år er dog til prosjekt B.
Fremover og neste år blir det mer hverdagslige bilder også. I takt med at «fotoparken» min har vokst.
Det blir også mer fokus på film fremover. De nye planene. TT 2.0. I 2016.

Publisert  18.09.2015, 16:00
Oppdatert  18.09.2015, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Det niende kapittel er skrevet.

Så er det altså kommet frem at Telenor har kapasitetsproblemer. Jeg blir mer og glad for at man byttet og ble «lilla». Når hadde de egentlig tenkt å fortelle det norske folk sannheten? Hvordan tenker de løse dette og hva gjør våre folkevalgte? Nøyer de seg med kjeft, suss på kinnet og en mild påmaning. Eller har de kanskje tenkt tanken at noe må gjøres?

Jeg tar meg friheten i å foreslå at staten bygger ut et tredje nett og eventuelt drifter dette selv. Det er på tide at noen tar ansvar og viser handlekraft. Til en forandring. Som en sterk kontrast viser dette hvor avhengige vi er blitt av teknoligien. Ja, vi er slaver av teknologien og den har gjort oss sårbare og selvopptatte. Desverre.

Noen som husker gamledager? Ja en sånn cirka 25-30 år tilbake i tid til rundt 1980-1984 eller deromkring. Den gangen man stort sett hadde NRK, fasttelefon, hadde tid til hverandre, man besøkte naboen, man var ute med venner og ting som PC, mobiltelefon og liten tid til hverandre var utenkeligheter. Dette var tider det eller hva?

Ja og jeg tar meg selv mange ganger i å savne de tidene så mye. Idag er vi blitt så krampeaktige avhengige av duppeditter at man må sende en sms før man kan ringe, for å be om lov. Å komme på besøk? Det må gjerne planlegges uker i forveien. Et kaldt, lukket og sjelløst trykke-trykke samfunn er det vi er iferd med å bli.

Mens vi er litt retro. Noen som husker WWWF (eller WWE som det heter idag)? Jada, mye skuespill og litt manus, men også mye ekte, skader, slåsskamper, intriger og fanterier. Nå er Warrior (tidligere kjente som The Ultimate Warrior) ute med en serie klipp der han forteller sannheten om Hulk Hogan. Stemmer dette? Det må folk gjøre opp sin egen mening om.

Terry Gene Bolea aka Hulk Hogan. Helt eller skurk? Det må en og enhver selv gjøre seg mening opp om. Foto: Wikipedia.

Det jeg vet, er at teknologi kan være til nytte. Men det kan og være en sann plage. Enten man snakker om lyspærer som ryker i ett sett, kameraer som plutselig slutter å virke eller mobiltelefoner man knapt kan ta i, før de går istykker. Venting er forresten utrolig krevende. Jeg ønsker meg et helt båtlass med tålmodighet.

I disse dager før man venter på at noe moro skal skje, så fortsetter jeg å pusle med T-banebilder fra 2008 og frem til dags dato. Bildene finnes her og stasjonsfakta om de ulike stasjonene kan etterhvert leses også. Spesiell hobby ja, men man har sine ting. Ikke sant? En ny t-banedagbok er på tunga og advarer på forhånd om at noen kan bli støtt. Det er mye rart der ute. Særlig på Linje 2 og Linje 5.

Ofte kan man lese at artister eller plateselskap fortsatt er misfornøyde fordi folket ikke kjøper nok musikk. Enda en gang må man minne om at bedre løsninger ala Spotify må til. Og apropos Spotify, det er ikke særlig seriøst å legge ut skiver som hakker verre i 2011.

Igår skrev jeg litt om drømmer, ihvertfall om en type. En annen er å reise og oppleve litt. Men dette må nok vente litt. Først må man ta en tur til legen. Helt siden jeg avsluttet fasten for halvannen måned siden, så har man vært plaget med hoste, svimmelhet og til tider unormalt mye slapphet. Jeg gruer meg, men vet det må til. Og det nå.

Så Roma og/eller Stiklestad eller andre destinasjoner som jeg tenker på får være litt på «hold». Enn så lenge så koser man seg med rolige dager, Solo, NCIS, ny skive fra Symphony X og spennende filmer på gang. Jeg er klar for mer X-Men, mer Jack Sparrow og helt klart mer Transformers.

Håper alle har hatt en fin helg til nå og nyter deilige sommerdager.

Skrevet for Lørdag 18. Juni 2011.

Publisert  18.06.2011, 22:00
Oppdatert 18.06.2011, 23:15

Del på Facebook Del på Twitter

Holder du deg for munnen når du hoster eller nyser?

Manglende manerer

La meg isåfall spørre deg om hvorfor ikke, dersom svaret er nei.  Er du klar over at du da er med på å spre smitte og opprettholde sykdom? Som påfører samfunnet store utgifter årlig. På bussen, t-banen, trikken, i butikken og ja selv i kirken. Du finner alltids noen som hoster, harker eller nyser uten å holde seg for munnen.

For det første så vitner dette om manglende manerer. Som i dårlig barneoppdragelse eller slett utførelse av denne.

En annen ting er at dette er en ren og skjær egoistisk handling. Du utsetter andre for dine basiller og kan i verste tilfelle utgjøre en helserisiko. Burde du ikke vite bedre? Hvorfor holder du deg ikke for munnen når du hoster eller nyser?

Daglig uvane

Tell etter iløpet av en dag hvor mange ganger du opplever at mennesker i alle fasonger, hudfarger og på alle tenkelige som utenkelige steder ikke holder seg for munnen. Tallet ville nok vært nedslående. Det er ikke så nøye lenger og vi smittes jo uansett ikke sant? Dette er en daglig uvane, dårlig oppførsel og skammelig opptreden.

Skulle alle tenke sånn og gi blaffen så ville det blitt totalt kaos. Min henstilling til deg er: når du er ute blant folk så ha med lommetørkle og hold deg for munnen når du nyser eller hoster. Alle har vi da våre plikter og steder vi skal være. Men hver og en klarer å tenke såpass langt at dette skal være en selvfølge.

Publisert  02.01.2011, 09:00
Oppdatert 02.01.2011, 09:20

Del på Facebook Del på Twitter

En kur finnes nemlig for alle.

Vaksinen

Svineinfluensaen har slått til for fullt som mange ventet og fryktet. I garden, på skolene og ellers i samfunnet. Minst 100.000 mennesker er blitt smittet. Nå er vaksinen på vei, samtidig som det rapporteres om de mulige første dødsfallene og bivirkningene av medisinen. Myndighetene er allikevel tydelige i sin sak og ber alle om å ta vaksinen når den er klar og tilgjengelig.

Jeg vil nok vente og se an hvordan venner og familie føler seg. I mellomtiden så fortsetter jeg å leve som før og vil ikke la frykte eller voldsomme skriverier styre meg. Som tidligere sagt, så gjelder det å leve som før og ta ting med fatning og ro.

Avissyken

Om det ikke har vært klart før, så er det ihvertfall tydelig nå. Jeg er lei av dårlig journalistikk, aviser som faller fritt i kvalitet og en opptreden som setter dem selv i forlegenhet. Nylig dro Aftenposten den langt med ni saker om samme tema på forsiden. Nå er det Dagbladets tur og de dummer seg lodrett ut. Igår valgte de dog å beklage opptrinnet på lederplass.

Riktignok så er teamet Kongo og hele prosessen rundt Moland og French en ganske så absurd og smått syk sak i seg selv. Men det unnskylder ikke en påstått seriøs medieaktør i å nærmest forhåndsdømme de to nordmennene. Reaksjonene måtte komme og ble deretter.

Medisin for syke aviser? De er nødt til å ta seg sammen om de virkelig vil fortsette. Selvom jeg personlig er i tvil hvorvidt det egentlig finnes rom for dem lenger anno 2009 i nyhetsbildet.

Med symptoner

Det er flere som hangler litt for tiden og kanskje er syke. Helt siden ligaåpningen og 2-1 tapet borte mot Tottenham, så har Liverpool virket ute av slag. Fire tap på rad krever medisinering. NAV er gjengangeren som skrives inn og ut. Denne gangen er det alvor og sterkere lut må nok til. Riksrevisjonell åreforkalkning kanskje?

Andre blir bare stemplet. Som trygdede for eksempel. Jeg gleder meg derfor over at noen viser ekte sunnhetstegn og ga fattighuset 250.000 i gave. Slikt står det virkelig respekt av. Med det så ønsker jeg syke som friske en flott helg.

Publisert  23.10.2009, 02:40
Oppdatert 23.10.200, 02:52

Del på Facebook Del på Twitter