BÃ¥de innvendig og utvendig.

Er ikke dette en tankevekker? Er det ikke en tankevekker at for eksempel myndigheter i andre land gjerne vil bruke sin rettskraft? Men ikke for å ta vare på dyrene vi har rundt oss, naturen eller det som virkelig betyr noe: miljøet vårt som vi lever i daglig? Jeg leser om okseløp, hvalfangst, 18.000 haifinner på et tak eller virkelig avskyelige tradisjoner i Vietnam. Hva har skjedd med menneskene?

Dette spurte en venn meg om her for to netter siden. Jeg svarte at Asia er et menneskelig katastrofeområde og at de både i Kina og Japan har et helt sykt syn på hvordan dyr behandles. Men det gjelder jo mest trolig for resten av Asia og verden. Er det håp? For dyrene? Hva med menneskene?

For dyrene er jeg veldig usikker. Og dette er den mest skremmende biten. Uten dyr vil ikke verden eller vi som mennesker være de samme. Men dette forstår ikke mennesket idag. Alt dreier seg om basisbehovene, meg`et, seg og sitt.

Menneskelig sett: ja. men det er samtidig vanskelig, fordi de ikke bryr seg eller vil ta imot hjelp eller råd fra andre. Derfor sitter dette dypt inne og mye skade kan være gjort før vi vender om og begynner å se omfanget av vårt eget skadeverk.

Hvorfor? Enten du vil eller ikke, så man tilbake helt til syndefallet. Følgene ligger nedarvet i alle mennesker. Det er lettere for oss å være slemme enn snille og deriblant naturen og dyrene får lide for dette. Mye kan nok sikkert forklares av det som skjedde i 1850, to verdenskriger, en brutal revolusjon i Russland og et hardere verdensbilde. Det har fokludret menneskesinnet og gjort oss til tornebusker fremfor vakre blomster.

Det er nå man bør spørre seg: kan vi snu? Og lære seg å se det skjønne i naturen og i dyrene rundt oss. Ikke alt handler om å spise, dekke egne behov eller hele tiden gjøre noe. Men simpelthen se det vakre i alt vi omgir oss med. Det er slik blomster blir til og slik vi burde prøve å bli mer lik blomstene.

Skjønnhet og renhet. Innvendig som utvendig.

Publisert  30.01.2013, 21:00
Oppdatert 01.06.2013, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dyr er herlige. Hvorfor må vi være slemme mot dyr? Hva slags glede gir det?

18.000 haifinner. Det kom en mann over på et hustak i Hong-Kong. For å forklare det litt nærmere, så fanger man i Kina og Japan opptil 40 millioner hai årlig og kapper av dem haifinnen. Så slipper de haien ut i vannet igjen, blødende og svært alvorlig skadd for å dø den sikre død. Uten finnen kan ikke haien klare seg.
Men går dette hjem hos den jevne forbruker?

Nei, det handler om å dekke sine egne behov der og da. Man må jo vise vennene sine i vesten at man er rike og kunne by de på haifinnesuppe eller kunne tilby potensmidler eller hva det nå måtte være. Til å bli kvalm av.

Tenk deg selv hvordan dette går utover haibestanden i disse landene og sannsyneligvis i resten av Asia.
Det er en katastrofe og saken er den at man har en slik holdning at dyr ikke betyr noe eller verdt noe så lenge de ikke kan brukes (les: misbrukes) og kun komme en selv tilgode.

Årlig driver også japaneserne hvalfangst i områdene rundt polarsirkelen. I senere tid har også Færøyene kastet seg på og både vågeval som grindehvalen lever utrygt. De eneste som sier Japan og Færøyene sin komplette galskap imot, er kun Sea Shepherd. Ingen andre tør, orker, gidder, bryr seg eller vil. Argumentet som gjerne brukes er at man må jo leve. Klarer mennesket seg ikke uten kjøtt idag?

Et annet moment og problem er at man fanger ikke kun for eget bruk, men for målbevisst kommersielt bruk og nærmest støvsuger havene og øko-systemet for hval. Men dette kan de ikke være ærlige om og kaller alle som er mot dem for terrorister og det som er. Dette er kun en av grunnene til at havet renskes for liv.

Det er riktig at Sea Shepherd tyr til tøffe metoder, som er helt på grensen mot loven. Iblant går de også over streken. Det er ikke bra. Men å massedrepe hval er ille. Det er systematisk drap og på sikt vil det ødelegge livet i havet helt.

Terrorist kaller de folk som sier imot denne respektløsheten for dyr. Jeg spiser ikke haifinnesuppe eller hvalkjøtt fordi jeg ikke vil støtte systematiske mordtokter og en slags halv-bevisstløs kollektiv galskap, slik dette er.

Publisert  26.01.2013, 00:10
Oppdatert 26.01.2013, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Disse ord: tenkes, sies, skrives og èr.

Hvem er egentlig NAV til for? Det spørsmålet stilte en kompis av meg for noen uker siden. Stadig leses det om virkelig trengende som avspises med et blankt avslag, mens mennesker som er en trussel for rikets sikkerhet sponses. Er det riktig? Det synes viktigere for en regjering hvis mottoet er: Alle skal med (tvang, bare med finere ord) å støtte mennesker som kan ta mange menneskeliv enn å hjelpe de som virkelig lider.

Min påstand er at de ikke har lært noen ting av 22. juli 2011 og heller ikke er interessert i dette. Norge er et land som råtner innenfra og kanskje vi hadde trengt krise av samme type som Hellas har, før våre fullstendig bevisstløse politikere våknet og tok seg kraftig sammen.

Tidligere denne uken skrev jeg om dyrehold og tenk deg om dette hadde vært dyrene våres som behandlet oss slik. Har du i det hele tatt tenkt over det? Eller tar vi alt så for gitt at man simpelthen bare gir blaffen? Rosatoner? Når man begynner å skal farge pelsen til en hund rosa så har det gått for langt. Dette handler ikke om mote, det er dyreplageri og galskap.

En hund er ikke leketøy eller noe man prøve ut motetrender på. Hvorfor kan du ikke behandle dyret ditt med respekt? Hvorfor skal man hele tiden endre ting? Hvorfor ikke heller la ting være som de er? Vi mennesker er blitt despoter som hele tiden begjærer og lyster etter mer og mer. Kjødets slaveri og fullstendig forfall.

Månedens er tilbake. Det er også Ukens godbit og denne gangen blir det kaos. Le Tour De Chaos sånn cirka. Men det kommer senere. Kanskje sammen med en filmanmeldelse også. Kino er det blitt dårlig med i sommer, men tar det igjen til høsten når mørket siger på. Merkelig det der. Både kino, kultur generelt og tekoppen funker/smaker bedre om høsten og hvorfor vet jeg ikke. Men at det er slik, utvilsomt.

Hun kastet klærene. Han kastet klærene. De alle kastet klærene. Hvorfor? Oppmerksomhet. Jeg snur meg demonstrativt vekk. Enten det er i avisene, på TV, i magasiner eller på kjøpesenteret. Om dette er eneste måten du kan kommunisere eller vise deg frem på, vel da foretrekker jeg stillheten. Alltid.

Sånne ting får meg til å tenke på debattkliamet denne uken også. Gang på gang har man forsøkt i sosiale medier å terpe opp temaene omskjæring og abort. Hvorfor? Åpenbart fordi de venstrevridde og liberale ikke får viljen sin. Altså: de greier ikke å få igjennom dødskulturen sin. Det handler nok mer om en måte å tenke på, som ville fått enhver gammelkommunist til å juble uhemmet. Og når alt stoppet opp? Hva da?

Jeg er glad mamma ikke tenkte slik. Og jeg er glad for Ã¥ ha det priviligiet Ã¥ kunne ha dyr og gode mennesker rundt meg. En gammel rumensk-ortodoks munk sier følgende i et videoklipp: – Jeg vil ikke være av denne verden. En virkelig tankevekker for mitt vedkommede (og dette ble sagt for 22 Ã¥r siden). God helg.

Skrevet for Lørdag 07. Juli 2012.

Publisert  07.07.2012, 00:30
Oppdatert 07.07.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dette er ikke stereotyper eller spydigheter. Men en stadig økende trend som blir mer synlig for hvert Ã¥r som gÃ¥r. Familien skal pÃ¥ ferie og da er det ikke plass til kjæledyret. «Det er jo bare et dyr», «dyr er dyr» eller «udyret fÃ¥r klare seg sjæl!» er faktisk holdninger som gÃ¥r igjen. All ære derimot til de som klarer Ã¥ skaffe seg dyrepasser eller eventuelt bruker kennel-oppholdssted for kjæledyret.

Det virkelig triste er de som dumper dyrene, tar livet av dem eller bare setter dem ut for å dø. Hvorfor man i utgangspunktet da har dyr er for meg uforståelig, fordi da er man ikke skikket til å ha dyr. Om du ikke kan tilpasse hverdagen din med et kjæledyr så er det eneste riktige å ikke ha dyr i det hele tatt.

Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg. Fordi et dyrs liv er like mye verdt som mitt eller ditt liv. Dyr har følelser, de har rett til å leve og bli behandlet med respekt og verdighet slik ethvert annet levende liv har. Mange ser ut til å glemme dette og har et bruk-kast syn på dyr som er trist og ganske enkelt: forkastelig. Da har du ikke tenkt deg nøye om, da bryr deg ikke nok om liv og når alt kommer til alt så bryr du deg mest om deg selv.

Mange vil blankt nekte på dette, men spør deg selv om dette påny når skammen og angeren kommer. Dyr gir utrolig mye glede og er langt mer intelligente og fornuftige enn vi gir dem kreditt for. Behandler du et dyr med respekt og verdighet så har du en sann venn for livet som gir det betingelsesløs kjærlighet.

Jeg gråter inni meg og utenpå når jeg ser hvordan folk behandler dyr idag. Fordømmer ingen, men ber for dere alle som behandler dyr slik: ingen av dere forstår bedre. Måtte tiden og fornuften lege deres harde og kalde hjerter.

Publisert  03.07.2012, 13:00
Oppdatert 03.07.2012, 14:25

Del på Facebook Del på Twitter

Hver dag skjer det ting som sjokkerer i verden. Eller gjør det nettopp det? Sjokkerer altså.

Sjokkerte turister ved et hotell og lokale innbryggere blir sjokkerte vitner til at en guttegjeng mishandler og dreper måsunger. Etter det man har forstått skal de ha vært så truende at ingen turte grepet inn. Jeg finner dog dette vanskelig å forstå og lurer på hvorfor ingen gjorde noe. Gir man blaffen? Orker man ikke lenger å bry seg? Er det greit?

Hvorfor? Ja, jeg spør meg om dette om og om igjen. Og heller ikke jeg har alltid vært flink med dyr. Men man har blitt voksen og forstått verdien av hvor mye glede og kjærlighet dyr gir. De gjør ingen fluen fortred og vil ikke noen eller noe vondt.

Er du tålmodig med dyr, så har du en hengiven venn for resten av livet, som gir det uttømmelig kjærlighet.

SÃ¥ kommer denne saken opp med turkameratene som finner en død hund i elven, bare stuet sammen i en plastpose. Som om den er null verdt. Men slik er det jo blitt med mange sitt forhold til dyr. Dyrevenner raser og jeg spør igjen om hvorfor. Har vÃ¥rt samfunn gjort oss til sinte, hatfylte og følelsesløse murklumper som mÃ¥ «bare mÃ¥» avreagere.

At man er iferd med å få et sodomistisk samfunn er det liten tvil om. Det gjør noe med oss mennesker. Moralen er ikke den samme som før, vi gir mer blaffen, det er ikke så nøye, man har ikke hemninger og gjør som man stort sett vil.

Tilslutt vil jeg ta med denne saken som er en av de styggeste jeg har vært borte i noensinne. Lytt nøye til lydsporet i videosekvensen. Jeg er en voksen mann som har opplevd mye, sett mye og finner meg i mye. Men dette blir man bare kvalm og uvel av. Greit, dette er barn og de er unge og dumme. Men det gir ingen rett, er ingen unnskyldning eller grunn til å begå slike handlinger mot et annet menneske.

Spør avslutningsvis om hvorfor, igjen. Hvorfor bortforklarer man slik mobbing? Hvorfor tar ikke foreldrene tak i sine barn? Hvorfor prioriteres ikke folkeskikk i skolen, hjemmet og ellers i samfunnet? Hvorfor må det slike saker til før noe blir gjort?

Det bør du som lærer, rektor, mor, far, myndighet, politikere og medmennesker spørre seg selv om. Hvorfor? Fordi: dette er et sykdomstegn som forteller hvor dårlig det står til med menneskehten idag og hvor kald, pervers og syk vår grunnholdning er anno 23. juni 2012.

Publisert 23.06.2012, 22:00
Oppdatert 24.06.2012, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dagens sekstenretters er servert.

Så har det altså blitt dom i saken mot gårdeieren etter at en 24 år gammel mann ifjor nær ble kvestet av en isklump. Gårdeieren må sitte 75 dager i fengsel og driftseieren må sitte i 60 dager. Et krav på en halv million og oppreisning nær 10 millioner kroner kan bli realitet før denne saken er helt over. Men over den nok ikke, for nå har gårdeier valgt å anke. Sikkert av ren plikt og mangel på vett.

En ung mann har blitt skadd for livet og man ønsker ikke å gjøre opp for seg, være sitt ansvar bevisst eller bry seg at ens egen uaktsomhet nær kostet et annet menneske livet. Det bare til å bli bedrøvet av og svært oppgitt over. Er et menneskeliv så lite verdt i 2011?

Apestreker? Joda, det har jeg hørt om i ulike former. En britisk turist vil nok aldri glemme turen til jungelen i Sulawesi, Indonesia. Et ubevoktet øyeblikk og en svartape stjal likegodt kameraet hans. Resultatet ble et selvportrett de fleste av oss bare kan drømme om. Men lyden av kameraet og noen klossete forsøk på litt fokusering senere, fikk fotograf David Slater tilbake kameraet. Med minner for livet.

Den årlige galskapen kalt okseløpet i Pamplona er igang igjen. En mann er allerede alvorlig skadet og flere lettere skadet. Mannsprøve? Macho? Har sagt min mening om dette før og sier det igjen: dyreplageri og ren galskap.

News Of The World er en avis jeg alltid har sett på som et sladreblad med fabrikerte historier, mye snusk og fanterier. Det siste kan nok stemme veldig godt. Nå er avisen derimot blitt historie og det er nok til det bedre både for britiske medier og Storbritannia selv. Og ringvirkningene vil nok bli mange. Også for avismagnaten Rupert Murdoch.

Mens vi er inne på medier så går mine tanker til VG og familien til Olav Versto som på tragisk vis mistet liv. En mann som virkelig våget å si sin mening er gått bort. Nok et tomrom i mediaverden er blitt et faktum.
Lys er tent til minne.

Tilslutt idag sÃ¥ tillater jeg meg Ã¥ smile for meg selv. Etter mange Ã¥r snakket jeg lenge med en god gammel venn fra dagene pÃ¥ folkehøyskolen (er 15 Ã¥r siden nÃ¥ – ja, jeg er gammel og grÃ¥ blitt). MÃ¥ vel si at det ikke akkurat er hver dag jeg snakker med noen pÃ¥ telefon i tre timer. Men min gamle venn Erik er ikke noen hvilken som helst heller. Tenk sÃ¥ moro det blir nÃ¥r vi møtes igjen til høsten.

Det er nok en spennende tid jeg går i møte fremover. Reiser venter, to nye prosjekter har jeg på gang, gamle venner gjenforenes, man blir muligens tjener på ett og annet vis etterhvert og vurderer sterkt å lære meg Latin også. Men nå er det helg og film, hvile + godis som venter.

Skrevet for Fredag 08. Juli 2011.

Publisert  08.07.2011, 22:00
Oppdatert 09.07.2011, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dyreplageri er noe jeg har tatt opp før og dagens ord handler igjen om dette.

Vi mennesker liker å tro at vi er så mye bedre. Enn alt og alle. Vi kan alt, vi vet alt, har løsningene på alt og gjør alt. Men å ha behandle dyr, enten de er kjæledyr, husdyr eller villdyr, det klarer derimot flere og flere av oss ikke. Igjen spør jeg meg selv: hvorfor? Ja, h v o r f o r? Er det så virkelig så vanskelig å vise respekt ovenfor dyr eller handler alt bare om å spise det, feie over det, diskriminere det og så drepe, når det ikke lenger er bra nok for deg?

Enten vi snakker om dyr eller mennesker. Er det slik vi har blitt? At egoet vårt har tatt så fullstendig over, at så fort man ser en elg, en fisk, en rev, en fugl eller feks en måse så føler man en sterk sykelig trang til å ta livet av det.

Ville du plaget denne katten? Bare fordi det var "gøy"? Foto: TT.

Vi liker Ã¥ kalle oss selv for siviliserte og fornuftige. La meg si en ting klart, krystallklart: det finnes ikke noe fornuftig eller sivilisert med Ã¥ plage og/eller/for sÃ¥ Ã¥ drepe et dyr pÃ¥ en slik nedrig mÃ¥te. Med vitende og vilje. Ingen skal komme Ã¥ si at dette var bare en «ulykke» eller «jeg mente det ikke». Steiner du ihjel en hund eller utrydder en fuglekoloni sÃ¥ vet man utmerket godt hva man gjør.

Dette er syke handlinger og mennesker som gjør slik trenger grundig og langvarig profesjonell behandling. Her handler det ikke om å dømme eller ikke dømme, men å se at slike så ondskapsfulle handlinger bunner i noe langt mer alvorlig. Som ikke kan bagateliseres eller fleipes bort i ett eller annet kommentarfelt.

Kommentar: Det mest tragiske er at mange land og deriblant Norge, ikke har noe dyrevern eller lover som beskytter dyrene. Frie som ville. Våre politikere vil jo slakte dem ned. Dessuten er alltid argumentet: Nei, det går ikke. Vi må spare eller klassikeren: det blir for dyrt!

Å ta vare på dyr og vise dem verdighet er selvsagt alt for meget å forlange. Er det rart jeg spør meg selv om hvorfor?

Publisert  20.06.2011, 22:00
Oppdatert 20.06.2011, 23:10

Del på Facebook Del på Twitter