Nytelse versus næring og ernæring versus ikke-ernæring.

Mange retninger

Joda, mat kan være så mangt og idag èr mat nettopp det. Så mangt og med så mange ulike varianter, vrier og valgmuligheter. Det kan være forvirrende, særlig om man feks er en raring som meg med ett bein i det sekulære samfunn og det andre innenfor den østlige kirken. Det blir nemlig nytelse og kos versus avhold og mer nøkternhet. Hvordan løser man egentlig det? Jo alt til sin tid og med måtehold intakt.

Tidligere var jeg en skikkelig kakemoms med tilbøyeligheter tidvis til å være matvrak. Nåvel. Pizza, spaghetti, sjokolade, Kristin`s (Biff og pommes frites), kaker og hamburgere er fortsatt godt. Men dras i ulike retninger og det blir mer: Du må vente til lørdan`og søndan`. Godt er det.

Vann i munnen

Hva gir meg så vann i munnen de gangene man kan nyte en ekstra godbit? Kebabbiten sine hamburgere, Pizza fra Peppes, Kvæfjordkake, sjokoladekake og som tidligere nevnt: biff med pommes frites, mais og fersk salat. Da får denne tøysekoppen rykk og antydninger til galskap. Bendelormen skriker (den jubler sikkert) og pupillene blir sikkert større enn normalt.

Men hva er synet mitt på mat og da det som gir vann i munnen idag kontra en fire-fem år tilbake? Det er lett å svare på. Mengder og når. Fordi jeg lever et annerledes liv nå hvor man lærer å sette mer pris på slike goder. Ja, det er nettopp goder. Før kunne jeg bare helle inn på. Idag tenker man seg litt mer om.

Selv når man får vann i munnen. At det kommer fra meg kan nok fremstå som litt rart og absurd.

Ikke stilkarakter

På den andre siden så er det dager og tider der mat spises for å spises og ikke for å nødvendigvis nytes. Det går igjen på det med avholdenhet. Noe som for min del spesielt gjelder på onsdag og fredag ukentlig. Iblant kan jeg altså si: jeg spiser mat for å bli mett og ikke for å gi terningkast. Noen kan bli fornærmet av dette, men det er ikke ment i vond mening. Av og på knapp, ulike settinger-situasjoner og årstider spiller inn.

En matglad som meg kan også erkjenne at det til tider er godt å faktisk gå uten mye mat i perioder, være sulten og kunne identifisere seg med de som er fattige, de som sulter og ikke har noe som helst. Det bør vi mennesker i vest ta til oss mer og erkjenne. Ikke stilkarakter gir nemlig også på sikt mer ydmykhet og takknemlighet.

Fordi: hvordan kan du nyte det dersom du tar for gitt at det blir servert på fat fordan deg hver eneste dag? Tenkt over hvordan det blir om du ikke lenger fikk det servert hver dag. Dette er en matglad sine tanker og tilståelser. Er du fortsatt forvirret? Balanse kan være forvirrende.

Publisert  20.01.2013, 16:00
Oppdatert 20.01.2013, 17:50

Del på Facebook Del på Twitter

Okey, slå på side 75 og følg med.

Ja, så er vi her igjen da. Ved avslutningen av nok et år. Det vil si: det er jo 16 dager til julaften og 23 igjen til året er over samt noen små timer til eller fra. Men det drar seg veldig til nå. Kulda er fortsatt på besøk, folk handler dobbelt opp og oppfører seg litt deretter. De som sier at dette handler om planlegging og det å vente til siste liten, har helt rett. Planlegging er alt eller ingenting. Særlig nå.

Enn jeg selv? Har ikke begynt enda. Men tanter, onkler, spleiselag og god organisering gjør det hele enkelt. Da har man et par gaver igjen og etter at fòret er proviantert og heimen ryddet + vasket så er alt greit. Lettvint er stikkordet for meg. Pynting og slik blir det, men i smalskala. Budskapet er mye viktigere.

Noen som husker Wargames? Wikileaks minner meg litt om filmen Wargames fra 1980-tallet. Jo mer man leser om denne saken, jo mer på tuppa blir folk og allslags grums kommer til overfladen. Assange er jo nå blitt arrestert, Mastercard er blitt hacket og folk går nesten av hengslene. Dette er tydeligvis godt stoff og blir diskutert i alle foraer. Selv er jeg bekymret for hva ytterpunktskonsekvensene blir.

På en annen side så er åpenhet til et visst nivå bra. Er det noe jeg selv har erfart litt over tid, så er det akkurat det. At man ikke lenger blir godtatt av alle, eksludert noen steder og blir sett ned på heller være. Jeg er stolt over valget jeg har tatt og er faktisk takknemlig for å bli tilsidesatt. De er det minste ærlig mot meg. Det teller.

La oss dvele litt med foranledningen til dette i de siste linjene. Min venn VampBea skrev nylig et lite innlegg om St Olav som i St Olav Domkirke i Oslo. Det er en katolsk kirke og nydelig en sådann. Hun tok noen bilder der og skrev om en venn som ble konfirmert. Eller fermet som det heter i den katolske kirken. Hei! Det er jo meg hun snakket om. Nå er det to uker siden gitt. Phew, tiden flyr.

Dette er St Olav etter messeslutt 24.11.2010. Bildet er brukt etter tillatelse av fotografen. Foto: VampBea.

Mitt nye liv er begynt og har sakte men sikkert begynt å sette meg inn i de nye tingene og vet hva som kreves av meg fremover. Blir en veldig spennende tid hvor man skal lære mye, oppleve mye, ha det gøy, bli kjent med nye mennesker og finne sin plass. Alle liker det som sagt ikke, men det takler jeg fint.

Ellers må jeg si at til tross for at man bror i et noget trekkfult rede, så liker jeg vinterårstiden. Om jeg er like stressa som andre? Nei faktisk ikke. Stort sett går jeg rundt og smiler for meg selv og ser-tenker fremover. Drømmer om et rolig sted man kan lese og fabler litt om tur til det Hellige Land etterhvert. Men før det skal man slappe av, spise masse god mat, se mange filmer, lese og lære en ny ting eller 15.

Forresten så er jeg med i en fotokonkurranse hos VampBea og hvis du synes bildet mitt fortjener å vinne, vel da må du stemme og det kan man gjøre her. Og tenke seg til folkens hvor mye bråk en liten logo kan skape. Ja, bare se selv og bedøm. Personlig synes jeg dette tar fullstendig feil retning.

Titanic var skipet som ikke kunne synke. Vel, det gjorde jo akkurat det. Nå blir det sakte, men sikkert spist opp på havbunnen og vil tidsnok kun være et stykke fortalt og dokumentert historie. Til ettertanke må man heller ikke glemme de mange som mistet livet den natten, slik jeg føler med de mange som daglig dør for sin overbevisning.

Forventninger i år? Nei, jeg tar ting som de kommer. Men det største ønsket jeg har for 2011 er å kunne få bidra og hjelpe de fattige i byen og i samfunnet. Hvordan? Det får tiden vise. Ingen skal måtte fryse eller ikke ha et hjem i Norge. Men virkeligheten er en annen. Også til ettertanke. Idag.

Tilslutt vil jeg si en ting: min lille skuffelse er når man blir straffet for sin ærlighet og åpenhet. Ikke gå etter de. Takk dem og oppfordre de uærlige til å bli sanne og tørre å åpne seg mer. Noe må komme frem i lyset. Alltid.

Skrevet for Onsdag 8. Desember 2010.

Publisert  08.12.2010, 15:30
Oppdatert 08.12.2010, 16:08

Del på Facebook Del på Twitter

Noen har alt og andre har nesten ingenting.

Den siste uken har vi lest om et lite barn som måtte ha intensiv behandling etter å ha vært ute i kulden for lenge og om polakker som har mistet livet i den strenge kulden. Mens i Spania raser flylederne over dårlig lønn og måtte jages tilbake på jobben av landets militære. Det skal nevnes at de allerede har en årslønn på 1.6 millioner kroner. Forskjellene er enormt store.

Mens fremmedarbeidere er de som dominerer Frelsesarmeens matbuss, så sitter tusenvis av mennesker værfast i Spania. Noen nyter til og med ekstra fridager. Igjen så er forskjellene omtrent lik natt som lys dag.
Men det er lite speilbilde på hvordan verden er anno 5. desember 2010.

Tro og håp handler denne andre adventssøndgen om. I Pakistan, Venezuela, Colombia og Haiti så sliter de voldsomt og mangler omtrent alt. Mens i vår del av verden er det søndagsåpent, plastkortene går glovarme, vi handler som om man skulle hatt det onde etter seg og klager over at man ikke får dobbelt av alt. Mitt ønske var at dere heller hadde latt være å handle idag.

Hva med å heller ha gitt halvparten av det dere har brukt til Adventsaksjonen istedet? Vi har nok og trenger ikke dobbelt av alt. Skal selv gi en skjelv til Caritas og adventsaksjonen. Ikke ofte jeg reklamerer for slikt, men det er en god sak som fortjener oppmerksomhet.

Kommentar: Å bry seg og gi av det man har for å hjelpe andre i nød er så mye viktigere enn å overdrive med unødig julehandel. Jeg er 99 % på at du får en like fin jul uten å måtte fråtse av den grunn. Besinn deg og ikke glem å tenke på din neste.

Publisert  04.12.2010, 21:00
Oppdatert 09.12.2010, 10:45

Del på Facebook Del på Twitter

Skal forsøke å komme med noen tanker her om dette.

Norge er flinke og på mange måter et veldig så raust land. Vi hjelper til ute i verden og bryr oss om hva som skjer i fattige land der livskvaliteten er dårlig og mange mennesker har lite eller ikke noe å leve på. I 2010.  Engasjerte og involverte i mange U-hjelps prosjekter og følger de forpliktelser FN gir oss. Det har satt oss på kartet og gitt mye goodwill som er viktig for et lite land som det Norge èr.

Samtidig nå så vet man at nytt statsbudsjett er vedtatt og at det blir mindre U-hjelp å regne med i 2011. Noen tanker rundt fattigdomsbekjempelsen har begynt å surre rundt i hodet. Fungerer hjelpen vi gir? Når den frem dit den er ment å brukes?

Så til et annet og langt mer vanskelig og kontroversielt tema: hva med de fattige i Norge? Hvorfor er det aldri noen nasjonale eller riksdekkende innsamlingsaksjoner til de? Hva med de eldre, gamle og de mange syke? Bostedsløse? Arbeidsløse? Psykisk syke eller de som er fullstendig fastlåste i  NAVs jerngrep? Selvsagt er det hyggelig at vi er rause og gir. Men i iveren så oppstår klasseskiller og det er særs alvorlig.

De fattige i Norge kan ikke lenger ignoreres, glemmes eller trenereres vekk. Å fremstå bra ute er greit, men som nasjon er vi uærlige og del av et falskt skuespill om våre egne lider, dersom målet er å skape et helt urealistisk vrangbilde.

Å ta ansvar for sine egne, betyr ikke bare å lage fine budsjetter og fortelle dette i like fine pressemeldinger. Alle skal med er det et slagord som heter. Men det er langt fra sannheten i oktober 2010. Inkludere alle, er et ansvar hver og en stortingspolitiker har. Hvorfor blir det ikke fulgt opp? Før dette blir for politisk så vil jeg si: tenk om dere kunne gått i bresjen for en innsamlingsaksjon.

Til de fattige, de syke, de eldre, psykisk syke og ja Рalle samfunnets svakeste. Jeg utfordrer regjeringen og landets veldedige organisasjoner til ̴ ta et krafttak mot fattigdommen. Den kan ikke lenger fornektes eller skyves under teppe. Og lykke til idag, h̴per det kommer inn mye penger.

Publisert  24.10.2010, 14:00
Oppdatert 26.10.2010, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

Summer of 69 hadde vært fristende å si. Det klinger likssom litt bedre enn høst 69 som har vært forlengst.

For å begynne med et foregående tema: Ja, en sukkeravgift kan ha noe for seg. Men kun om man samtidig viser vilje til å senke prisnvået på sunnere matvarer. Realitisk sett så skjer det nok ikke og derfor har ikke en økning den andre veien noe for seg heller. Jeg sier nei takk til ytterligere forskjeller og ulikheter i et samfunn der kløften mellom de som har og de som overhodet ikke har er altfor stor.

Det bringer jo en til årets runde med sosialpornografien og jeg-vil-se-mappen-din trenden som allerede har spredd seg som en slags kreftsvulst i samfunnet. At vårt skattevesen oppfordrer til angivere og kriminelle handlinger på nivå man assosierer med andre land, er intet mindre enn kvalmende og bakstreversk.

Akkurat nå er det derfor lettere å kunne koble tankene over på noe helt annet og de går til Lise som jeg nok tenner noen ekstra lys for idag. Iblant endrer planer seg, noe som minner meg på at hver dag har sin egen historie og sjel. Vi skal tross være glade for det vi har og får fra dag til dag. Vet du om noen som ikke har det så bra idag? Burde du gjort noe for dem? Tenk på dem, ring dem eller tenne et lys for dem.

Apropos det med lys, jeg vil oppfordre dere til å lese VampBeas tanker rundt dette og gjerne komme med kommentar på hva akkurat du synes om det å tenne et lys for seg selv. Jeg vet ihvertfall følgende: man skal ikke glemme seg selv i det hele. Noe man har det altfor ofte med å gjøre.

NAV ser ikke ut til å lære i 2010 heller og igjen blir ikke deres regnskap godkjent av riksrevisjonen. Fristende hadde det vært å sagt at de burde vært satt under administrasjon. Men det blir som å si at man skal sette regjeringen under administrasjon. Hvem skulle isåfall ha styrt dette og hvordan ville nå det utartet seg? Pensjonister, trygdede og kronisk syke vil bli de som får svi for dette. Igjen.

TV 2 bør kanskje gå litt i seg selv etter Alsaker og Bohinen episoden. Min anbefaling er at kanalen tar de av luften og tar til vettet med en unnskyldning. Å ikke ville gjøre opp for slike feil er bare barnslig og skadelig i lengden.

Helt siden jeg var i tenårene har spørsmålet om hva et dukketeater egentlig i det store og hele betyr for noe. En annen måte å beskrive sin regjering på? EU? Eller måten man agerer og oppfører seg på i dagliglivet. Marionetter har jeg funnet ut med årene at kan være så altfor mangt. Personlig så har jeg gjort meg ferdig med å appellere, forklare og forsøke å oppmuntre til fornuft.

Ruter liker ikke sniking. Nå opplever de at selv egen informasjonsflyt på Twitter gir næring til dette. Men en ting har de rett i: man kan ikke slutte å bruke sosiale medier. Derimot kan man innstallere portene og vise at man er seriøse ovenfor kundene med å få Flexus til å virke. Helt og ikke bare delvis.

Tilslutt idag så får jeg si at ting virkelig har forandret seg på Fornebu. Sist jeg var der ute var i 2001 da man var med på å reise det flotte Telenor bygget. Skal si at det har blitt fart på sakene siden den gang og bare et rådhus, handlegate og matbutikker mangler. Da har man plutselig en by i byen. Om jeg synes det er fint?
På en måte ja, rent design og arkitekturmessig. Men det blir veldig sterilt og industrielt.

Men jeg annerkjenner alt som bidrar til jobber og mat på bordet til mennesker. Mens man tenker på sine og ser frem mot kvelden der mange av de siste sidene i et nåværende kapittel skrives ferdig. Muligheter åpner seg og man når et stadige som for ett år siden virket utenkelig. Ha en flott dag alle sammen!

Skrevet for Onsdag 20. oktober 2010.

Publisert  20.10.2010, 12:30
Oppdatert 20.10.2010, 13:05

Del på Facebook Del på Twitter

Svar følger i denne artikkelen.

Foreløpig så er bananer og frukt billigere enn brus og sjokolade stykkvis. Men det varer ikke om Brekk eller bransjen får det som de selv vil. Dette vet jeg fra egen jobberfaring i bransjen og tildels utifra den politikken som råder på plassering av varer. Sunne varer er bare en del av salgskurven, det er alltid den usunne delen som innbringer mest. Enten Torvund liker eller misliker det, så er det et faktum og har vært slik i over 25+ år.

Vann var kanskje et dårlig eksempel siden det finnes i springen. Men noen velger å kjøpe vann på butikken. Brusen er enkelte steder iferd med å bli eller blitt billigere enn vann. Det samme gjelder melken og juice. Er dette folk som blir betegnet som fete eller late sin feil? Nei.

Burde man heller gå for en appelsin enn en pakke med kjeks? Selvsagt. Er det da bedre å spise sunt enn usunt? Ja, selvfølgelig. Men er det gitt at alle har økonomi eller mulighet til det? Nei.

Fedmedebatten minner meg på mange måter om fattigdomsdebatten. Fordi alle er så skjønt enige om hva som er galt. Men ingen er konkret villig til å gjøre noe med det i selve handlingen. Slik vil det også være i lat og feit sfæren. For mange henger disse tingene mer sammen enn folk flest er interessert å se eller ville engasjere seg i.

Hvorfor? Fordi det handler om at man trenger å ha saker å fronte og noen å hakke litt på. Fattige kan man kritisere fordi de er fattige eller dårlige med økonomi og påfører samfunnet merkostnader. Med fete og late så kan man skjelle de ut fordi deres livsstil også påfører merkostander.

Mens man i det store og det hele ikke har noen interesse av å ville hjelpe noen av gruppene i annet enn ord for å score enkle poeng og nettopp: sette seg selv til doms over andre og sette seg foran andre. Med andre ord: ren mobbing. Saken er den Torvund: du vil ikke se utfordringene og fornekter problemet. Det du påstår er min ansvarfraskrivelse er ikke det, men et forsøk på å sette bilde på hvor utfordringene ligger.

Det er derfor jeg postet mitt brev og ser at hverken Jaquesson eller Brekk til nå har vist vilje til å ville snakke mer om saken. Fordi det ikke passer dem. Å kritisere noen for noe er enkelt, å ville veilede og gå i bresjen for forandringer er ikke like morsomt. Da ender man jo tilslutt opp uten hoggstabber.

Kommentar: Jeg er fet, men ikke lat og vil nå ha slutt på din og samfunnets trenerende politikk sågår som holdninger på fattigdom, fedme og mobbing fordi det passer seg best slik. Det er strukturell synd og en ovenfra og ned holdning som er direkte motbydelig.

Publisert  18.10.2010, 20:00
Oppdatert 18.10.2010, 20:20

Del på Facebook Del på Twitter

Noen uttalelser kan bare ikke stå usagte.

Kjære Lars Peder Brekk og Kari Jaquesson

La meg begynne litt med å se på uttalelsene rundt fedme kontra sykdom og latskap. Kari Jaquesson, du får det til å høres så enkelt ut. Tror du virkelig det er så svart at alle som er overvektige er late og giddalause slik du nærmest fremstiller det i bloggen din? Har du snakket med dem som sliter med overvekt? Vet du da så hvordan hverdagen deres er?

Jeg forstår hva du sier og hva du nok ønsker å oppnå med dette. Men ikke hvor du vil hen. Fordi du burde ha brukt en helt annen fremgangsmåte og metode for å nå frem til den store massen på.

Dette blir bare helt feil og er stigmatisering, båssetting og ja, regelrett mobbing. Du setter deg til doms over andre mennesker. Noe du ikke engang har lov til eller kan gjøre. Jeg ser også i ettertid at du trakk tilbake uttalelsene og raser mot VG. Jeg tillater meg derfor å spørre deg rett ut:

A) Ble du sitert feil?
B) Er du ikke en dame for dine ord?
C) Ser du selv hvor feil dette blir?

Du Kom-i-form-Kari og landbruksminister Brekk, det er ut å mobbe assa. Bare sier det. Foto: VampBea.

Å opplyse folk om fakta, å be folk ta ansvar for sin egen kropp og sine liv er helt riktig. Men det er som sagt måten dette blir gjort på der og der har du faktisk et ansvar Kari Jaquesson. Mange mennesker ser opp til deg, de lytter til deg og ønsker å komme i bedre form. Når du så sparker beina under dem og likeså forteller dem hvor fete og late de er, så blir dette utrolig sårende og drøy kost for mange.

Sannheten og erkjennelesen kan være beinhard for mange, din jobb bør være å motivere. Ikke mobbe de, stigmatisere de eller hudflette samfunnsgrupper som har det tøft nok i et samfunn som allerede fra før av er fylt til randen med mobbing og båssetting. Vær så snill, tenke deg om og vis litt empati for andre mennesker.

Så til statråden og landsbruksminister Lars Peder Brekk (Sp). Jeg prøver etter evne å ta dine uttalelser med fatning rundt dette å gjøre mat dyrere. Ja, det er helt riktig at så altfor mye mat kastes hver eneste dag. Men å øke prisene på mat? Forstår du egentlig hvilke følger det får for over 350.000+++ fattige mennesker i Norge som ikke har råd til sunn mat, som fra før av koster altfor mye.

Uttalelsene dine virker desverre veldig lite gjennomtenkt og er i beste fall mobbing av fattige i hele Norge. Noe du sterkt burde beklage. Som Kari Jaquesson har du et ansvar og en forpliktelse. Din er å sørge for at vi har god mat som folk har råd til å kunne kjøpe fra dag til dag. Du vet at matprisene igjen har økt?

Jeg oppfordrer tilslutt Jaquesson som Brekk til å ta seg en tur på Ica, Meny, Rema 1000 eller Kiwi. Da vil de begge se at en brus er billigere enn juice og vann, at en sjokolade snart er billigere enn en banan eller eple. Hva forteller det dere? Dette er hva dere bør virkelig fokusere på fremover. Stimulèr og ikke stigmatiser oss.

Med respektfull hilsen

JTK
PÃ¥ vegne av Tommy`s Tanker

Nota: foto i artikkelen er hentet fra VampBea. Galleriet med masse utsøkte bilder finnes her.

Publisert  15.10.2010, 16:00
Oppdatert 18.10.2010, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter