Tilsvar til Torvund
oktober 18, 2010 av TT
Kategorisert under Webarkivet
Jeg leser på Olav Torvunds blogg at han beskylder meg for å komme med unnskyldninger til å spise usunt. Jeg skal svare litt på dette og faktisk tilbakevise det han skriver. Siden det faller på sin egen urimelighet.
Svar følger i denne artikkelen.
Foreløpig så er bananer og frukt billigere enn brus og sjokolade stykkvis. Men det varer ikke om Brekk eller bransjen får det som de selv vil. Dette vet jeg fra egen jobberfaring i bransjen og tildels utifra den politikken som råder på plassering av varer. Sunne varer er bare en del av salgskurven, det er alltid den usunne delen som innbringer mest. Enten Torvund liker eller misliker det, så er det et faktum og har vært slik i over 25+ år.
Vann var kanskje et dårlig eksempel siden det finnes i springen. Men noen velger å kjøpe vann på butikken. Brusen er enkelte steder iferd med å bli eller blitt billigere enn vann. Det samme gjelder melken og juice. Er dette folk som blir betegnet som fete eller late sin feil? Nei.
Burde man heller gå for en appelsin enn en pakke med kjeks? Selvsagt. Er det da bedre å spise sunt enn usunt? Ja, selvfølgelig. Men er det gitt at alle har økonomi eller mulighet til det? Nei.
Fedmedebatten minner meg på mange måter om fattigdomsdebatten. Fordi alle er så skjønt enige om hva som er galt. Men ingen er konkret villig til å gjøre noe med det i selve handlingen. Slik vil det også være i lat og feit sfæren. For mange henger disse tingene mer sammen enn folk flest er interessert å se eller ville engasjere seg i.
Hvorfor? Fordi det handler om at man trenger å ha saker å fronte og noen å hakke litt på. Fattige kan man kritisere fordi de er fattige eller dårlige med økonomi og påfører samfunnet merkostnader. Med fete og late så kan man skjelle de ut fordi deres livsstil også påfører merkostander.
Mens man i det store og det hele ikke har noen interesse av å ville hjelpe noen av gruppene i annet enn ord for å score enkle poeng og nettopp: sette seg selv til doms over andre og sette seg foran andre. Med andre ord: ren mobbing. Saken er den Torvund: du vil ikke se utfordringene og fornekter problemet. Det du påstår er min ansvarfraskrivelse er ikke det, men et forsøk på å sette bilde på hvor utfordringene ligger.
Det er derfor jeg postet mitt brev og ser at hverken Jaquesson eller Brekk til nå har vist vilje til å ville snakke mer om saken. Fordi det ikke passer dem. Å kritisere noen for noe er enkelt, å ville veilede og gå i bresjen for forandringer er ikke like morsomt. Da ender man jo tilslutt opp uten hoggstabber.
Kommentar: Jeg er fet, men ikke lat og vil nå ha slutt på din og samfunnets trenerende politikk sågår som holdninger på fattigdom, fedme og mobbing fordi det passer seg best slik. Det er strukturell synd og en ovenfra og ned holdning som er direkte motbydelig.
Publisert 18.10.2010, 20:00
Oppdatert 18.10.2010, 20:20
Dårlige kostvaner skyldes ofte at en ikke har bedre råd økonomisk.
I Norge er penge avgjørende for om du kan kjøpe sunn mat, dvs. produkter som er ekte lissom en «skovl er en skovl og en spade er en spade» begrepet. 4 nomale tomater (det som sÃ¥ fint kaldes for økologiske tomater koster rundt femtilappen, sÃ¥ hvis du vil lage en god tomatsuppe med ordentlig innhold til vennene dine har du blitt kvitt nærmere 500 kr. Norge?
Økonomisk diktering ødelegger helsen til folk, bare ingen som vil tro pÃ¥ det, eller alle bare bukker og takker – neste og det mener jeg er absurd at nÃ¥ skal folk flest betale ekstra avgift bare fordi de ikke har bedre rÃ¥d.
Noe må ihvertfall gjøres med den tankegangen og avgiftspolitikken som råder. Har prøvd å ta opp dette med folk i sosiale medier, men alt man møter er fornektelse og null forståelse.
Det er så man lurer: vil folk virkelig ha et samfunn med skjevheter og ulikheter som virkelig kan bli et problem på kort som langsikt?
Jeg opplever mange mennesker tenker bevisst på sin helse men det er pengene du har i lomma eller på ditt budsjett som bestemmer hvordan du skal eller kan leve.
Hvis en analyserer hele verdikjeden for produkter som jeg vil kalde «normale produkter» det begrenser seg ikke til bare grønsaker og melkeprodukter. Da mÃ¥ mellomleverandørene typisk tjene sitt ogsÃ¥ for de skal ogsÃ¥ handle mat med penger som er tjent pÃ¥ det de lever av, og pÃ¥ grunn av høyning pÃ¥ avgiftssiden vil det nÃ¥ oppstÃ¥ ett trykk oppover pÃ¥ disse normale produktene som. Hvis en familje med to smÃ¥ barn skal handle til en par dager koster det vel rundt en tusenlapp for det barn egenlig har krav pÃ¥- ordentlig mat, ikke bare sjokade knekkebrød og havregrøt.
Man trenger ikke å ha universitetsutdanning for å skjønne sånt.
Det blir en vond spiral når mere vil ha mere og folk flest trenger tjene ennå mere for å strekke til og levere sitt i den verdikjeden.
Jeg har tro på at en tvungen nedsettning på priser eller at man lager et tak over maskimum pris ting kan koste har en possitiv effekt. Skaper mere handel, det øker kjøpekraften og er med til å skape et større behov for produksjon, det skaper flere arbeidsplasser, noe vi faktisk trenger her er flere arbeidsplasser. Men appelsinen skal bestandig presses til det ytterste.
TT, Jeg er enig i de du skriver om fornektelse. Så lenge folk bare betaler og ikke protesterer da går priser opp.
Hvis f.eks en leverpostei prises til 70 kr og folk kjøper og aksepterer en sånt pris da koster den det.
For en del Ã¥r siden ønsket meieriene 2 kr mere pr. liter melk i DK, stort sett alle husmødre i hele landet startet underskriftinnsamling igang «at det ville de ikke finne seg i», resultatet ble at prisen faktisk ble satt tilbake.
Jeg tror ikke det går å få til med den type solidaritet her fordi allt for mange bare finner seg i det.
Nettopp. Se bare i Frankrike hvor det fort eksploderer når myndighetene gjør upopulære grep. Ikke at jeg oppfordrer til det, men vi er for snille og finner oss i altfor mye. Mange vil ikke se at økonomien styrer hva vi spiser, men den gjør jo det. Men det er interessant at man får til dette du nevner i Danmark. Det viser at samfunnsgruppene må lære å stå mer sammen og ikke på hver sin tue som idag.
Budsjett èr avgjørende. Det husker jeg godt fra egen oppvekst og da var ikke prispolitikken så kommersiell som nå, men dog. Økonomien bestemmer mer enn hva man kanskje er klar over. Myndighetene er de som her må stimulere med støtte, slik at leverandør fortsatt kan tjene og at de selv kan tjene og. Men at holder prisene på et fornuftig nivå.
Jeg ser nå at man lurer på å øke sukkerprisene. Men hva med resten av maten? Har de snu-tiltak andre veien på gang der? Et tak på maksimumspris høres slettes ikke dumt og er en tanke jeg liker. Nå savner jeg konkrete svar fra de som styrer hva man tenker å gjøre. Og synes du det ikke er påfallende at både Brekk og Jaquesson ikke vil delta i debatten? Skape debatt og så stikke av, ufint gjort synes jeg.