Mens ting er i konstant endring skal jeg dele litt nytt med dere.

For noen ting èr nettopp det, i konstant forandring. Helt siden den trange fødselen i 2006 og noen navne og profilskifter senere, så begynner ting å sette seg. Noe linkearbeid igjen, noe oppdatering av statisk info, men mest av alt: en satt identitet. Sånt kan ta tid, som i åresvis. Jeg har prøvd mye. Noe har fungert og mye har ikke fungert.

Idag skrev jeg mitt første dikt, lydklipp er nÃ¥ blitt tatt i bruk og iløpet av høsten blir det et mindre ansiktsløft pÃ¥ nettsidene. Det har tatt litt lengre tid enn forventet, men dette er forhold jeg lite kan gjøre noe med. Det kan bli interessant og samtidig kjærkomment. Etter seks Ã¥r trengs litt «lakkering av vraket».

De som titter innom nettsidene bør merke seg at mange gamle artikler er blitt flyttet til kategorien Webarkivet.

Film er noe av det jeg anser som kultur med den store K`en. At man har blitt kresen med årene er helt klart. Skal iløpet av kort tid se The Wolfman, Kon-Tiki og har store forventninger til Hobbiten som kommer på kino mot slutten av året.  Den siste Batman filmen ser jeg også frem til å se, men dog på Blue-Ray. Har vært for mye styr rundt den filmen til at den bør sees på kino. Filmanmeldelser kommer.

Sladder er vel litt innen samme sjanger eller kan vel sies å være det. Nå er det duket for enda en runde med Farmen, som jeg gjetter meg til at kommer på TV i 2013. Hva det er med dette programmet vet jeg ikke helt, men det er vel noe med å se hvordan folk reagerer i en presset setting der man må leve anno 1912.

Selvtillit kan være enten en pådriver og gjøre godt, eller så kan det være en pine når man føler seg helt på bånn og omtrent har det som en tornebusk i stormfylt vær. Våt, filleristet og uten adresse. Men musikk, det å dele sine tanker eller bilder har hjulpet og hjelper. Gode venner er også fint å ha i slike stunder. Pilen peker oppover igjen, jojo`en er kastet veggemellom og det er grunn til å smile. Ting går jo fremover. Er musikk en form for terapi? For meg har i det ihvertfall vært det siden tenårene.

De neste to uke skal jeg dele en bildeserie med dere, fra Østensjøvannet på denne tiden ifjor. Akkurat ett år siden i disse dager. Fugler, himmel og stemningsbilder får jeg aldri nok av. Sharkey skal snart til pers også, så forvent enda mer bilder fra samme kant i en fremtid nærmere enn du forventer.

Fremtiden er nå, det er idag og imorgen historien skrives. Snart skal deler av heimen pusses opp og bilder legges muligens ut. Mens skulderne senkes, bøker leses og det er tid for å bli skikkelig voksen. Ikke bare litt, men helt. Er du flink til å gi ting tid? Det er ikke jeg, eller det vil si: jeg var ikke. Nå må jeg være det. For å trekke enda en paralell tilbake til da nettsidene startet, så ville jeg gått i taket. Men idag? Nei.

En tyrann 3000 kilometer unna eller 3000 tyranner èn kilometer unna. Når noen prøver å trekke deg ned, så ikke hør på dem. Skjenk dem heller gode tanker. Du er bra nok, du er bra og har alltid vært bra. Smil, senk skulderne og tro. Vi har alle tro, men er ofte litt for opptatt med uvesentlige ting til å forstå det.

Skrevet for Søndag 26. august 2012.

Publisert  26.08.2012, 17:30
Oppdatert 26.08.2012, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter

Fra A til Å på sitt vis. Bare på noen uker.

Har du noensinne bare følt at dagene og ukene omtrent har gått i ett? For min del egen del har det virkelig vært slik og en tid som har vært preget av mye tanker, kvaler, dårlig samvittighet, rådspørring og avgjørelser. Noe er nytt, noe er vedlike selvom det blir litt annerledes nå. Hva har jeg funnet ut av? Jo, at det å begynne å lese ikke er så dumt og jeg skal lese mye fremover.

Lære meg å lese og faktisk like det. Ny kunnskap er nødvendig for meg.

Siden forrige bok er også bebisen min tilbake (vi snakker altså om et Canon 45DII kamera). Det har vært latter, foto, tårer, gleder, ahaopplevelser, tur til Botanisk Hage og en god runde med skikkelig sommervarme. På akt IV av mai.

Sier for mye og tenker for mye. En kompis av meg sier at det er et problem han har. Er dette et problem da? Ja, jeg både tenker og sier for mye også. Selvom jeg vet at fremover så må man bare ta tiden til god hjelp.
Noen forventer sikkert ting. Jeg vet ikke helt hvordan veien går seg til, så derfor kan man ikke heller forvente noe. Ingenting har endret seg. Jeg liker det jeg ser, føler og opplever nå.

Midt oppe i dette så sier mennesker at de liker meg, setter pris på hjelpen jeg gjør og er takknemlig for det. Hva skal man si? Det føles jo godt og rart. Særlig siden jeg ikke helt makter å glede meg over dette. Lar det heller få komme når alle følelser og tanker har blitt litt mer kontrollert.

Pizza, latter, opera, katter, mer tanker, en hyggelig prat med en bror i troen bak Nationaltheatret idag og en eim av røkelse som langsomt letter fra rommet. Joda, dagene og ukene har alt i alt vært bra de. To ting jeg setter stor pris på er det vakre kontra det enkle. Ikke gidder jeg over eller underanalysere det heller. Noe bør faktisk være mystikk.

Streiken som etterhvert blir svært omfattende, Gerrards skrekktackling igår og oppstyret rundt og etter Melodi Grand Prix. Alt sammen er til å riste på hodet av. Istedenfor, så server jeg dere en skikkelig musikalsk godbit (disse burde vunnet alle Melodi Grand Prix!).

Skru lyden opp, gi den firbeinte en godbit og syng med. La Eurovision være nettopp Eurovisjon. En gris er en gris, uansett hvor godt du sminker den.

Publisert  27.05.2012, 20:00
Oppdatert 31.05.2012, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter