Det er kanskje like bra også.

Skandaler har lenge fulgt pressen og særlig i Storbritannia der det har gått sport i sensasjonsjournalistikk, dyneløfting, fabrikerte saker, løgn og sladder over en lav sko. Og leserne har alltid hatt et elsk-hat forhold til nettopp denne aviskulturen. Men det aller meste har en begynnelse og slutt. Slik er det nettopp blitt for den britiske tabloidpressen også.

En avlytningsskandale i ren Wiki-Leaks stil har sørget for dette. Idag tok man farvel med News Of The World som nå legges ned etter 168 års drift. Lenge har jeg tenkt med meg selv i mitt stille sinn, at denne formen for journalistikk måtte få konsekvenser og det fikk den også.

Mitt første bekjentskap med denne avisen (om man nå kan kalle den for det?) var i 1995, på min andre tur til London. Det var en salig blanding av lettkledde damer, porno, tull og nyhetssaker som minnet meg mer om en utgave av Donald. Ett ord beskriver det hele: skandalejournalistikk. Men News Of The World var og er ikke alene. Andre aviser følger godt etter. Som (u)verdige arvtakere

Men nok om det. Spørsmålet er hva som skjer nå. Hva vil dette få å si for britisk presse og da særlig den mer lettkledde og sladrete delen av den? Hva får den å si for pressen generelt?  Dette burde ihvertfall fortelle en og annen avis noe. Om etikette, spilleregler, redaktøransvar, fornuft og ikke minst innhold.

Når avispressene stoppes, lyset slukkes og siste mann/kvinne forlater kontoret må man spørre seg selv:
Vet en journalist og redaktør når grensen er nådd og når nok virkelig er nok? Vil man lære av dette i det hele tatt?

Publisert  10.07.2011, 21:00
Oppdatert 10.07.2011, 22:45

Del på Facebook Del på Twitter

Absurd mediavirkelighet

Hadde noen fortalt meg i 2001 når filmen 15 minutes kom ut, at slik ville vår mediavirkelighet anno 2010, så hadde jeg trodd de var riv ruskende gale. Men ni år senere er den faktisk blitt slik. Det begynte med dødsfallet til Michael Jackson og fortsatte med blodig busskapring.
Livesendinger, aviser med store spalteplasser og minst like store krigstyper.

Sensasjon og tragedier som førsteklasses underholdning for dagens ukritiske masser.

Det er noe forstyrret, absurd og veldig sykt over det hele. Massemediene med tv og nettaviser i spissen er blitt virkelighetstypens journalistiske fanebærere med sin klamme og motbydelige journalistikk. I mangel av noen bedre å komme opp med. Desverre.

Kommet for å bli?

En kamerat av meg mener at dette er kommet for Ã¥ bli. Har den vanlige journalistikken og de viktige sakene som mediene til nÃ¥ har frontet blitt byttet ut til fordel for underholdning? Som jo i seg selv kan minne om en futuristisk versjon av gladiatorkamper, henging, drap, blod og gørr. NÃ¥r ble tragedier og grusomme skjebner «moro» og god tv?

Idet man slapp opp for ideer og ikke gadd prioritere løgn, svik og dårlig politikk? Dette blir bare helt feil og er rett og slett elendig journalistikk. Om dette virkelig er kommet for å bli, så er interessen min for medier klar for sitt endelige fall.

Når mediene drar saker så langt som nå, så blir det bare absurd, perverst og rett og slett sykelig. De er med på å fronte og gjenspeile en virkelighetsdekning som ikke er seriøs journalistikk verdig og noe jeg tar helt og holdt avstand fra. Med avsky og skuffelse.

Kommentar: Det er godt mulig at slikt selger, men det er kun fordi man har glemt hva god journalistikk er og har innsett at den er borte for godt.

Publisert  13.10.2010, 18:00
Oppdatert 14.10.2010, 02:51

Del på Facebook Del på Twitter

Mens helgen lurer så låses det kritiske blikket. En mons etter god avis synger ut om sitt savn idag.

Utgått journalistikk

Jeg savner den gode gamle journalistikken fra 1980 og 1990 tallet. De treffende overskriftene og de likefullt gode sakene. Den avisen kun var i papirformat og PC ennå ikke var blitt allemannseie. Internett hadde man i liten eller ingen grad hørt om da. Avisene var på sitt beste og leverte godt stoff. Det var virkelig spennende og morsomt å lese avisene.

Hva har så skjedd? Etter OL på Lillehammer i 1994 begynte det å gå nedover og spesielt med Dagbladet og VG. Ressursene var ikke like store som før, journalister med stor J sluttet og internett tok sakte men sikkert over. Store forandringer var på gang. Journalistikken vi kjente og elsket skulle nå bli utgått.

Full fart og feil

På slutten av 1990 tallet begynte avisene å gå over på rent nettformat og papiravisen ble satt litt i skyggen. Dagbladet, VG og Aftenposten begynte. Så kom Nettavisen og alle andre etter. Folk leste aviser på nett, inntektene falt og journalistikken ble gradvis mye svakere. I takt med teknologien og tiden så har tempo økt, kvaliteten sunket og feilene florerer daglig.

Men hvorfor spør man seg. Rett og slett fordi ressurserne ikke er like store lenger og dagens journalister stilles ikke ovenfor samme krav som før. Dagens journalister er de med liten j og nærmest hvem som helst kan kalle seg for journalist nå.

Er du frekk, har tilgang til et kamera, telefon og pc med tastatur, så har du alt som trengs. Desken, kvaliteten, språkvask og høy standard er noe som hører fortiden til. Det har også svekket journalistikken som idag er langt svakere blitt. Det skal gå fort og hastverk er som kjent lastverk.

Ukritisk

En annen side er kildekritikken, fakta og hvordan man vinkler en sak. Gang på gang så gjør jo journalister feil og dummer seg ut. Samtidig som mange aviser legger seg på en ukritisk linje med mye sosialpornografi, sladder og et innhold som skaper latter og hoderysting fremfor gode leseropplevelser.

Med den agressiviteten som vises idag så skulle man tro at kvaliteten var høy.

Men nei, den er ikke det. Å lese om to håndballspillere som går fra hverandre eller å bli vitne til episoder der presseskikk brytes og det lyves over en lav sko, har blitt helt vanlig. Jeg savner helt klart de gamle tidene da det å lese aviser faktisk ga meg noe. Idag gir ikke avisene meg noe lenger.

Publisert  27.08.2010, 16:00
Oppdatert 27.08.2010, 16:25

Del på Facebook Del på Twitter

Det er tid for å belyse et par ting litt.

Moralen sliter

2009 endte som mange vet med en tragisk skyteepisode på et kjøpesenter i Espoo. Finnene hadde fått en ny tragisk flekk på sitt nasjonale rulleblad. Seks mennesker døde. Sjalusi og hevndrap på ekssamboerens kollegaer var grunnen. Ikke mange timene inn i 2010 kan man lese om en kidnapping av en fire år gammel jente på en kant, mens karikaturdebatten igjen blusses opp påny.

Drapsforsøk på karikaturtegner flytter den sistnevnte debatten over i et nytt lys og kaster et farlig perspektiv. Råhet, uforsonlighet og mangel på dialog. Det går igjen. I vår tid så handler det om å gjøre opp der og da, ty til vold, skade mest mulig og la noen få lide mest mulig. Hva slags verden der det vi ser konturene av?

Det er en verden der volden rår og hvor moralen vakler. Samvittigheten og hjelpsomheten er nå blitt byttet ut med iskald kynisme over en lav sko. Som gir dramatiske konsekvenser for alle.

Intoleranse og misbruk

Både HMK Harald V og Pave Benedikt XVI advarte mot overforbruk og etterlyste mer menneskelig samhold i sine respektive nyttårstaler. Felles ansvar og mer omtanke for hverandre. I en tid hvor verden sliter med overbefolkning, gal forvaltning av naturressurser og hvor klimakrisen er den økende trusselen mot oss alle. Samtidig er vi mer intolerante enn noengang og gamle krangler blusser opp.

Karikaturkonflikten er blusset opp igjen, som nevnt lenger opp i artikkelen. Jeg mener fortsatt at reaksjonene var altfor voldsomme. Men det kan forstås, fordi muslimene opplevde dette som et hån mot deres religion.

Hvordan ville en avisredaktør reagert om en kristen eller muslim hadde trykt tegninger av dem eller deres familiemedlemmer med grove og sjikanøse motiver? Det ville blitt en huskestue og et lurveleven uten like med politianmeldelser og rettssaker på løpende bånd.

Dialog og fornuft

Jeg har ikke problemer med at medier eller folk er kritiske til religion og maktstrukturer som misbrukes. For misbruk, feiltolkninger og grove overtramp finnes. Det er ikke til å komme bortifra. Derimot så er det måten dette gjøres på og hvordan mediene fremstiller saker. Savnet av en debatt der dialog, fornuft og et helhetelig søkelys settes i fokus, er så tilstede.

Ved å dra opp gamle konflikter som ikke engang er løst, for å så gjemme seg bak en ytringsfrihet man ikke vet hvordan å bruke rett, blir helt feil. Dagbladet gjorde dette senest i julen og stigmatiserte i to artikler en milliard mennesker. Kildekrikk, dybde og fakta? Næh, totalt fraværende.

Forståelsens makt

Jeg mener at det blir med forståelsen for mennesker, religioner, kulturer, legning og særtrekk som med all mobbing. Det begynner inni oss selv. Selvfølelse, selvtillit og forståelse er alle innebygde redskaper i ethvert menneske som må utvikles kontinuerlig. Idag byttes forståelse og fornuft ut med kravet om å ytre sin rett til enhver tid.

Vi er sÃ¥ opptatt av Ã¥ kunne «si ting som de er». Men dette brukes som en utslitt sovepute og er et produkt av vÃ¥r egen misforstÃ¥tte selvgodhet. NÃ¥r vi ikke engang kan føre en fornuftig samtale, hvordan skal man da kunne nÃ¥ frem til og forstÃ¥ et annet menneske?

Forståelsens makt ligger i å kunne se ting fra flere sider i en sak, forstå flere kulturer og være villig til å finne løsninger på hvordan å fungere sammen, respektere hverandre til tross for ulikheter, uenigheter og mulige kulturforskjeller.

Kommentar: Inntil vi kommer dit, så vil verden være en rå, farlig og ufin plass å leve på. Mennesker har blitt slemmere. Forståelse har blitt byttet ut med manglende forståelse, selvgodhet gjelder istedenfor godhet.
Vold, konflikter og intoleranse gjelder fremfor dialog, toleranse og medmenneskelighet.

Publisert  03.01.2010, 09:40
Oppdatert 03.01.2010, 09:50

Del på Facebook  Del på Twitter

130 årsverk skal legges ned og 150 millioner kroner må spares inn.

Journalistisk strupetak

Etter tidligere å ha vært vitne til at aviser som Dagbladet og VG har måttet kutte hardt, så var det TVNorges tur. Aktuelt, altså nyhetsinnslagene ble fjernet og programmer som Mess-TV ble og lagt ned. Nå skjer altså det samme med TV2 hvor ungdomskonseptet Waschera og Tabloid forsvinner.

Det er en knalltøff virkelighet man nå har foran seg. Med begge hender så tar krisetiden et strupetak og journalistikken gisper med rette etter luft. Kan dette være begynnelsen på slutten? Advarselen har åpenbart seg og gir bud om dramatiske skippertak for TV2.

Fremtvunget enfold

Jeg har ment, sagt og skrevet mye om den gode gamle journalistikken som ofte synes fraværende. Om ikke annet så er det nok en realitet at den vil slite med å overleve nå. Den økonomiske motbakken tvinger frem et enfold fremfor et journalistisk mangfold. Etter årevis som et friskt pust i mediehverdagen, så har omsider den harde hverdagen kommet.

Som en dårlig odør der lukten av usikkerhet, et famlende annonsemarked og stillstand gjør seg til kjenne.

Bekymringsfullt og et faresignal for alle som er glad i god journalistikk på papir, nett og tv-ruten. Det er rett og slett trist å se storaviser og tv-kanaler bare bli redusert til skygger av seg selv, som panisk forsøker å holde tritt med tiden.

Kommentar: Jeg frykter for journalistikken i fremtiden. Et det virkelig noe et foregangsland som Norge må ha, så er det levende journalistikk. Hvor er så hjelpen hen? Den trengs. Akkurat her og absoulutt nå.

Publisert  09.10.2009, 19:00
Oppdatert 09.11.2009, 05:23

Del på Facebook Del på Twitter

Det bør de glemme først som sist.

Manglende kvalitet

Tapte reklameinntekter, langt tøffere tider og behov for nye inntektskilder oppgis som grunn. I England er man allerede godt igang med å innføre betaling på nettaviser. Delvis så kan jeg forstå grunnen, men ikke som et helhetelig argument. Betalingsløsningene, innholdet og journalistikken er ikke god nok.

Det er absoulutt første bud for å kunne tilby et salgbart produkt. Finanskrisen alene er ikke grunn nok til at avisene og avishusene sliter tungt. Er kvaliteten slapp, så vil ikke folk betale penger for det heller. Noe enhver redaktør og ansvarlig forlegger bør innse snarlig.

Vil gi leserflukt

Vel vitende om at EU forkastet lovforslaget om nettnøytralitet, så kan avisene begynne å ta seg betalt. Men hvor lurt det er av dem er en helt annen sak. Ingen gode skisserte løsninger for betaling finnes, ingen gode modeller for  profilering og inntjening finnes heller. Konsekvensen av å ta betalt for nettaviser kan fort bli leserflukt og blodrøde tapstall, i allerede slunkne kasser hos avisene.

Har de tatt høyde for dette og er de villige til å ta en slik risiko? Jeg har mine tvil om det. Dette virker mer som et desperat rop om hjelp. Nøkkelen ligger ikke bare i salget. Den ligger i helheten. En helhet ni av ti aviser på nett som i papirform famler med å finne tilbake til.

Les hele saken

Kommentar: Skal avisene overleve så må de begynne å levere kvalitetsstoff. Salgsmodeller og reklame er mye, men ikke alt. Det viktigste er å engasjere og interessere leseren. Dagens journalistikk er ingen futuristisk salgsvare.

Publisert  02.10.2009, 14:00
Oppdatert 09.11.2009, 03:30

Del på Facebook Del på Twitter

På kvaliteten løs

I svært vanskelige tider som nå har aviser måttet kutte ned på kostander og i bemanningen. Noe som jo begynner å merkes godt også. Både på kvaliteten, utseendet og i det hele tatt over hele linjen. Dette er ingen god utvikling. Hverken som avisleser eller for de mange ulike avishusene.

Å tjene penger på løssalgsaviser idag er ikke så lett. Aviser på internett er gratis og sakene oppdateres mye raskere enn papirutgavene. Og akkurat her ligger utfordringen. Hvordan utfylle hverandre? Og er det mulig i lengden?

Det viktige innholdet

Innholdet er viktig og en nøkkelfaktor. Fordi papirutgaven kan ikke på noen som helst måte måle seg med nettutgaven. Det bør heller ikke være noe mål i seg selv. Som et godt supplement derimot. En god avis kan kompensere med gode dybdeartikler og utfyllende stoff. Det finnes veldig sjelden i nettversjonen av avisen. Balansen mellom de to som mangler kan være en mulig forklaring på nedturene som oppleves nå.

Samtidig så vil jeg si at man ikke bør legge seg blindt på underholdning eller magasin. Ikke misforstå hva en avisleser èr og hva den ønsker seg. Både Dagbladet som VG har fått erfare at det ikke var noen suksess. Det blir for kjedelig og forutsigbart i lengden.

Seriøs journalistikk

Det er vanskelige tider nå og et trangt annonsemarked. Mange lokalaviser har gått konkurs og flere vil det trolig bli. Men alt håp er ennå ikke ute for papiravisene eller generelt for avisene. Derimot så trengs det et skikkelig kvalitetsløft på journalistikken, sakene og avisens innhold. Særegenheten, det å gå sine egne veier.

Å finne sin nisje og bli unike i sin egen form. Flere aviser burde bli det og ikke så like som de faktisk èr idag. Det vil gi lesere og dermed inntekter over tid. Noe aviser ikke kan si nei til eller overse lenger. Lev eller dø og bli glemt. Så enkelt er det faktisk i mediaverden anno 2009.

Publisert  12.04.2009, 14:23
Oppdatert 27.08.2010, 06:14

Del på Facebook Del på Twitter