Mens helgen lurer så låses det kritiske blikket. En mons etter god avis synger ut om sitt savn idag.

Utgått journalistikk

Jeg savner den gode gamle journalistikken fra 1980 og 1990 tallet. De treffende overskriftene og de likefullt gode sakene. Den avisen kun var i papirformat og PC ennå ikke var blitt allemannseie. Internett hadde man i liten eller ingen grad hørt om da. Avisene var på sitt beste og leverte godt stoff. Det var virkelig spennende og morsomt å lese avisene.

Hva har så skjedd? Etter OL på Lillehammer i 1994 begynte det å gå nedover og spesielt med Dagbladet og VG. Ressursene var ikke like store som før, journalister med stor J sluttet og internett tok sakte men sikkert over. Store forandringer var på gang. Journalistikken vi kjente og elsket skulle nå bli utgått.

Full fart og feil

På slutten av 1990 tallet begynte avisene å gå over på rent nettformat og papiravisen ble satt litt i skyggen. Dagbladet, VG og Aftenposten begynte. Så kom Nettavisen og alle andre etter. Folk leste aviser på nett, inntektene falt og journalistikken ble gradvis mye svakere. I takt med teknologien og tiden så har tempo økt, kvaliteten sunket og feilene florerer daglig.

Men hvorfor spør man seg. Rett og slett fordi ressurserne ikke er like store lenger og dagens journalister stilles ikke ovenfor samme krav som før. Dagens journalister er de med liten j og nærmest hvem som helst kan kalle seg for journalist nå.

Er du frekk, har tilgang til et kamera, telefon og pc med tastatur, så har du alt som trengs. Desken, kvaliteten, språkvask og høy standard er noe som hører fortiden til. Det har også svekket journalistikken som idag er langt svakere blitt. Det skal gå fort og hastverk er som kjent lastverk.

Ukritisk

En annen side er kildekritikken, fakta og hvordan man vinkler en sak. Gang på gang så gjør jo journalister feil og dummer seg ut. Samtidig som mange aviser legger seg på en ukritisk linje med mye sosialpornografi, sladder og et innhold som skaper latter og hoderysting fremfor gode leseropplevelser.

Med den agressiviteten som vises idag så skulle man tro at kvaliteten var høy.

Men nei, den er ikke det. Å lese om to håndballspillere som går fra hverandre eller å bli vitne til episoder der presseskikk brytes og det lyves over en lav sko, har blitt helt vanlig. Jeg savner helt klart de gamle tidene da det å lese aviser faktisk ga meg noe. Idag gir ikke avisene meg noe lenger.

Publisert  27.08.2010, 16:00
Oppdatert 27.08.2010, 16:25

Del på Facebook Del på Twitter

Sviktende reklameinntekter og store utgifter tvinger frem nytekning og alternativer. Men er det for sent?

Betalte aviser

En av de foreslåtte løsningene, er å gjøre nettaviser til betalte aviser. Noe jeg har vært veldig tydelig på tidligere hva jeg synes om. Mediemogulen Rupert Murdoch har nå varslet at mange engelske nettaviser vil bli betal-aviser fra våren 2010. Google er en av de som får skylden og har blitt stemplet som kleptomaner.

Men vil betalingsløsninger være svaret på problemene for de mange avishusene rundt om i verden?

Helt siden 1994 har internett vært allemannseie og betalingsløsninger av denne typen vil tvinge frem en ny tankegang hos mange. Fordi tilgangen ikke lenger vil være fri, men begrenset i noen grad. Akkurat det er en kilde til bekymring for mange. Nytekning er viktig og Murdochs grep fremover kan bli interessante.

Lisens – en redning?

Betal din tv-lisens og bli en helt er kampanje man bruker i Sverige. Den begeistrer både der og her hjemme. NRK lar seg naturligvis rive med. Lisens er ingen ny debatt, men jeg har på mange måter snudd i spørsmålet. Det handler om å være og ikke være, men like mye om hvordan det gjøres. Og av hvem. NRK-lisensen fastsettes av stortinget og politikerne. Akkurat der bør det komme en rekke endringer.

Jeg har tro på at TV-lisens både kan være en god ting for NRK som TV2 i den situasjonen bransjen befinner seg i nå. Men rollefordelingen må være bedre. Staten burde opprette et selskap som de kaller Norsk TV og lar disse drive inn lisensen. Med langt bedre og mindre tvangsrelaterte betalingsmodeller.

En statskanal har jeg ingen problemer med. Men at de både er statskanal og innkrever av lisensen blir helt feil. Det er en rolleblanding som er uheldig og her bør regjerinen gjøre endringer. Midlene bør heller brukes til oppgradering av teknisk utstyr og vedlikehold. Gi heller NRK støtte gjennom statsbudsjettet.

Fremtiden

TV-kanalene og avisene har en formidabel utfordring i fremtiden om de skal overleve. Det krever at de tenker nytt, men fordrer også inntekt. Kvalitet er en annen ting som må ta med i betraktningen. Skal disse mediene ta betalt gjennom lisens eller betaling så må de også vise nivå og kvalitet. Det krever en atskillig nivåøkning og mer ressurser enn hva som er tilfelle idag.

Dette er en nøye oppveining som de må være villige til å satse på. Folk er ikke lenger villig til å betale for hva som helst. Her har spesielt avisene noe å tenke på. Dessuten må de bli unike og tilby noe ingen andre har. Som i baseball: tre bom og fiasko eller fulltreffer og stormende jubel.

Publisert  23.11.2009, 02:15
Oppdatert 23.11.2009, 02:20

Del på Facebook Del på Twitter

130 årsverk skal legges ned og 150 millioner kroner må spares inn.

Journalistisk strupetak

Etter tidligere å ha vært vitne til at aviser som Dagbladet og VG har måttet kutte hardt, så var det TVNorges tur. Aktuelt, altså nyhetsinnslagene ble fjernet og programmer som Mess-TV ble og lagt ned. Nå skjer altså det samme med TV2 hvor ungdomskonseptet Waschera og Tabloid forsvinner.

Det er en knalltøff virkelighet man nå har foran seg. Med begge hender så tar krisetiden et strupetak og journalistikken gisper med rette etter luft. Kan dette være begynnelsen på slutten? Advarselen har åpenbart seg og gir bud om dramatiske skippertak for TV2.

Fremtvunget enfold

Jeg har ment, sagt og skrevet mye om den gode gamle journalistikken som ofte synes fraværende. Om ikke annet så er det nok en realitet at den vil slite med å overleve nå. Den økonomiske motbakken tvinger frem et enfold fremfor et journalistisk mangfold. Etter årevis som et friskt pust i mediehverdagen, så har omsider den harde hverdagen kommet.

Som en dårlig odør der lukten av usikkerhet, et famlende annonsemarked og stillstand gjør seg til kjenne.

Bekymringsfullt og et faresignal for alle som er glad i god journalistikk på papir, nett og tv-ruten. Det er rett og slett trist å se storaviser og tv-kanaler bare bli redusert til skygger av seg selv, som panisk forsøker å holde tritt med tiden.

Kommentar: Jeg frykter for journalistikken i fremtiden. Et det virkelig noe et foregangsland som Norge må ha, så er det levende journalistikk. Hvor er så hjelpen hen? Den trengs. Akkurat her og absoulutt nå.

Publisert  09.10.2009, 19:00
Oppdatert 09.11.2009, 05:23

Del på Facebook Del på Twitter