Fordi det aldri kan sies nok ganger: Mobbing er ikke uskyldig moro.

Skrikene er sÃ¥re og desperate. De kommer fra klasserommet pÃ¥ en ungdomsskole. Stedet er Gig Harbour, Washington i USA. En 13 Ã¥r gammel gutt fÃ¥r regelrett juling av sine medelever. En ting som er urovekkende er at dette blir filmet, men at læreren tar parti og blir med «pÃ¥ leken» gjør saken langt mer graverende.
Hvordan er det mulig at en lærer som skal være en rollemodell kan bortforklare noe slikt?

Dette er jo nettopp problemet med mobbing, at man forsøker å ufarrliggjøre det hele.  Det er ikke vanskelig å føle med mobbeofferet, men også mobberen og læreren (som kan ha mangel på empati) har også behov for hjelp. Mobbing er uttrykk for noe og det må man i skolevesenet som ellers i samfunnet begynne å ta på alvor.

Publisert  01.09.2012, 21:00
Oppdatert 06.09.2012, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

Mobbing er som kreft. Begge deler er like skadelig på hver sin måte.

Hvis du synes denne sammenligningen er drøy, så spør en som har blitt eller blir mobbet hver eneste dag på skolen, jobben eller privat om hvordan dette er. Da vil du forstå at det ikke er så rosenrødt og noe man bare kan prate bort. Mobbing tar liv, har tatt liv og vil ta liv. Jeg er en av de som vil gjøre mobbing straffbart og forteller litt i et ferskt lydklipp om hvorfor.

Dagbladet skriver idag en meget kort men bra artikkel om dette og anbefaler kampanjen Stå Sammen på det varmeste. Man må ikke forsvare mobbing eller ufarliggjøre den på noen måte. Men være oppmerksom, stå sammen og si nei til all mobbing.

La meg vise to eksempeler på hvor galt det kan gå.

Er dette greit? Nei. Er voldsbruk greit? Nei, jeg er sterkt imot det. Men forstår at man tilslutt kommer i en så desperat situasjon at det ikke er noen annen utvei. Det er hvor langt mobbing kan gå.

Dette er et annet eksempel. Synes du mobbing er like ufarlig nå? Like mye lek? Ikke så nøye? Tenk deg godt om og forstå at mobbing er ekstremt ødeleggende.

Publisert 24.08.2012, 21:00
Oppdatert 25.08.2012, 00:30

Del på Facebook Del på Twitter

Mobbing er et alvorlig problem og ikke noe man kan feie unna med ansvarsfraskrivelse.

MÃ¥ ta ansvar

Han pleier å si at en av hundre er slemme og viser til at 99 av 100 personer ikke klarer å ta vare på seg selv. Hvor har han så disse tallene fra og når blir de presentert for oss? Og vet psykolog Andesen hvor de 99 av 100 ikke klarer å ta vare på seg selv? Jo, fordi de aldri har fått eller mest trolig vil få noen form for hjelp. Hverken i barnehage, på skole, i jobb eller det offentlige tar mobbingen alvorlig nok.

For å klare seg selv, må man ha drahjelp og det er litt merkelig at en psykolog nærmest kan drive å avfeie dette. Nesten som man lurer på om det med dette, betyr at mobbingen og mobberne legitimeres. Hvorfor? Ord kan gjøre like vondt som voodoo eller trolldom i det hele tatt. Ikke undervurdèr et ords sprengkraft.

Samfunnet må ta mer ansvar og bekjempe mobbing med konkrete tiltak, strafferammer, sanksjoner og preventive metoder. En psykolog som forsvarer mobbere bør vel få sin autorisasjon vurdert på nytt også.

Likegyldighet

Videre fremmes jo nærmest likegyldigheten og dens skremmende prinsipper og merk deg disse ordene:
– Jeg vil ikke definere det, nÃ¥r man blir spurt om hva mobbing er. Man unngÃ¥r altsÃ¥ temaet og vil ikke ta noen stilling til det. Kan dette tolkes som noe annet enn likegyldighet? Og dette er ikke akkurat et enestÃ¥ende tilfelle. Holdningen sprer seg som ild i umoralskt, knusktørt gress.

Mobbing begynner med uskyldig lek og erting, så utvikler det seg til noe mer. Enten på mentalt og fysisk plan over kort som lengre tid. Ethvert trent og våkent øye kan da se dette. Det er ikke snakk om å føle i øst eller vest, men faktisk å føle et ubehag på kroppen direkte.

Orm vs fisk

Et menneske klarer da å se forskjell på en orm og en fisk. Det samme mennesket vet når alt kommer til alt forskjellen på rett og galt også. Selvfølgelig finnes det de som kan utnytte en situasjon og føle seg mobbet. Også for manipulasjonens skyld. Og misforståelser eller feilbedømmelse av en situasjon oppstår. Men tror man virkelig at 1 av 2 nordmenn som sier de har opplevd mobbing i barndommen lyver?

Det er så drøyt og hovmodig at jeg ikke finner helt ord for hva man skal svare til slikt. Muligens greit, siden jeg nok ville angret i ettertid. Men at jeg er betenkt og føler en viss avsky skal ikke stikkes under en stol.

Ingen ønsker å grue seg for å gå på skolen eller jobben. Heller ingen ønsker å få ødelagt barndommen sin, slik mange har pga nettopp mobbing. Noe mobbing er ikke mobbing og det kan man rydde opp i, dersom man har effektive tiltak og tar ansvar.

Kommentar: Det betyr ikke at man skal ignorere og ufarliggjøre mobbing som samfunnsproblem, metodikk og virkemiddel. Ved å legitimere mobbing begår man en grov feil og i et rettssystem som virker, burde dette vært straffbart uten noe om eller men. Hvorfor forsvarer du mobberne? Hvorfor oppmuntre de?

Publisert  11.02.2011, 19:00
Oppdatert 12.02.2011, 14:48

Del på Facebook Del på Twitter

Mobbingen er en moralsk epidemi, men svarene og kuren finnes fra før av.

VÃ¥r egen fiende

Mennesker har den så lite sjarmerende egenskapen at de kan være sin egen verste fiende. Mentalt, i sinn, tanker og handling. Også her ligger hele nøkkelen og svaret til all mobbingen. Nemlig selvfølelsen. I dagens samfunn så vektlegges ikke denne svært viktige egenskapen på langt nær nok. En ting er oppdragelsen hjemmefra, en helt annen ting er selvfølelsen og hvordan man oppfatter seg selv og andre.

Allerede i barnehagen burde fokuset vært rettet på personlighet og personutvikling. Selvfølelse stimuleres best gjennom stimulering og da snakker vi om lek, læring, sosiale aktiviteter og holdningskapende arbeid. Dette i selv kunne lagt et viktig verdigrunnlag og forebygget mye mobbing allerede fra femårsalderen av.

Felles ansvar

Jeg har ment mye om mobbing, men tror en montessorilærinne har rett når hun sier at vi alle har et felles ansvar. For mobbingen får pågå fordi så mange står å ser på eller lar det passere. Enten det nå være seg lekekamerater, klassekamerater, arbeidskollegaer, familiemedlemmer eller venner. Vi vil nok innerst inne, men lar allikevel være. Akkurat der begås den største feilen av dem alle.

Selv har jeg ikke innsett dette og det gjelder såvisst for så mange andre. Mobbing kan stoppes, men dette krever at den faktisk blir stoppet. Selvom dette kan føre til at det negative fokuset rettes mot akkurat deg.
Står mange nok sammen så vil mye av vitsen med å plage, mobbe eller trakassere noen bli borte.

Det indre slag

Mobbingen begynner altså ikke i barnehagen eller i skolen uten en grunn. All mobbing har sin opprinnelse. I deg og meg, selvom du egentlig ikke mener eller ønsker det. Den ligger latent i ethvert menneske og kan begynne med noe så uskyldig som en kommentar eller grimase. Våre egne verdier, teste grenser og gjøre ting man normalt ikke ville gjøre.

Er ikke selvfølelsen bra, så oppfører man seg heller ikke bra mot andre. Mobbere tyr til mobbing fordi de selv føler seg usikre og har behov for bekreftelse. Dette kan gjøres ved å plukke ut en person, en gruppe eller en sak. Men skal ikke til. Omfanget derimot, det kan bli voldsomt. Om ingen griper inn og setter ned foten.

Publisert 01.01.2010, 01:15
Oppdatert 01.01.2010, 01:30

Del på Facebook  Del på Twitter