Mens helgen lurer så låses det kritiske blikket. En mons etter god avis synger ut om sitt savn idag.

Utgått journalistikk

Jeg savner den gode gamle journalistikken fra 1980 og 1990 tallet. De treffende overskriftene og de likefullt gode sakene. Den avisen kun var i papirformat og PC ennå ikke var blitt allemannseie. Internett hadde man i liten eller ingen grad hørt om da. Avisene var på sitt beste og leverte godt stoff. Det var virkelig spennende og morsomt å lese avisene.

Hva har så skjedd? Etter OL på Lillehammer i 1994 begynte det å gå nedover og spesielt med Dagbladet og VG. Ressursene var ikke like store som før, journalister med stor J sluttet og internett tok sakte men sikkert over. Store forandringer var på gang. Journalistikken vi kjente og elsket skulle nå bli utgått.

Full fart og feil

På slutten av 1990 tallet begynte avisene å gå over på rent nettformat og papiravisen ble satt litt i skyggen. Dagbladet, VG og Aftenposten begynte. Så kom Nettavisen og alle andre etter. Folk leste aviser på nett, inntektene falt og journalistikken ble gradvis mye svakere. I takt med teknologien og tiden så har tempo økt, kvaliteten sunket og feilene florerer daglig.

Men hvorfor spør man seg. Rett og slett fordi ressurserne ikke er like store lenger og dagens journalister stilles ikke ovenfor samme krav som før. Dagens journalister er de med liten j og nærmest hvem som helst kan kalle seg for journalist nå.

Er du frekk, har tilgang til et kamera, telefon og pc med tastatur, så har du alt som trengs. Desken, kvaliteten, språkvask og høy standard er noe som hører fortiden til. Det har også svekket journalistikken som idag er langt svakere blitt. Det skal gå fort og hastverk er som kjent lastverk.

Ukritisk

En annen side er kildekritikken, fakta og hvordan man vinkler en sak. Gang på gang så gjør jo journalister feil og dummer seg ut. Samtidig som mange aviser legger seg på en ukritisk linje med mye sosialpornografi, sladder og et innhold som skaper latter og hoderysting fremfor gode leseropplevelser.

Med den agressiviteten som vises idag så skulle man tro at kvaliteten var høy.

Men nei, den er ikke det. Å lese om to håndballspillere som går fra hverandre eller å bli vitne til episoder der presseskikk brytes og det lyves over en lav sko, har blitt helt vanlig. Jeg savner helt klart de gamle tidene da det å lese aviser faktisk ga meg noe. Idag gir ikke avisene meg noe lenger.

Publisert  27.08.2010, 16:00
Oppdatert 27.08.2010, 16:25

Del på Facebook Del på Twitter

Er dette bare begynnelsen på noe mye verre?

Enda tøffere tider

Selv en aviskritiker eller surpomp om du vil, kan uttrykke sine bekymringer. Dagbladet har all grunn til å være bekymret. På èn og samme dag så har to redaktører sluttet og stemningen er helt på bånn blant de ansatte. Det er ikke så vanskelig å forstå. Sant og si så føler jeg litt med avisen i den situasjonen de nå befinner seg i. Spådommene andre kommer med er heller ikke særlig lystige.

Det spås flere kutt i form av oppsigelser og sparetiltak. Kutt helt inn til beinet med andre ord. Slik merkes og det merkes godt også. Avisen og produktet de byr på, har vært en blodfattig skygge av seg selv. De siste 10-12 årene. Toppsakene som solgte, de gode språkelige vriene og de minst like gode journalistene er borte.

Papiret forsvinner

Jeg har tidligere kritisert og irritert meg over avisene, kommet med råd, uttrykt bekymringer og fortsatt fattet et visst håp. Nå kan det se ut som om ekspertene får rett. Salgstallene viser ikke noen ny kurve. Med mindre ikke noe endrer seg dramatisk, så vil mange aviser forsvinne helt
i papirutgave. Nettutgaver og eventuelt betalte løsninger, blir nok fremtiden.

Med mindre ikke ting skulle snu. Avtroppende Dagbladet-redaktør Anne Aasheim mener at folks medievaner styrer og det er derfor mange aviser knapt selger i papirformat lenger. Men hvor smart var det nå egentlig av Dagbladet og Aftenposten i sin tid å endre på utseende og formatet?

Andre medier vokser

En annen grunn til at avisene fortsetter å krabbe i sølepyttene og de mange brøytekantene rundt om i landet, er fordi andre medier vokser. TV er mer tilgjengelig enn før og tjenester som Facebook og Twitter er idag blitt nye kanaler for informasjon og debatt. Disse må hardt pressede aviser daglig kjempe mot. Det er en kamp i tiden og her er det ikke mye nåde å spore.

Utfordringen til de som skal drive Dagbladet og andre norske aviser videre nå, er hvordan dette skal møtes. Enten så kan man angripe det offensivt eller la være og utsette enden. De må ta et vanskelig valg eller blant annet begrave 141 år med historie.

Publisert  22.01.2010, 04:00
Oppdatert 22.01.2010, 05:10

Del på Facebook  Del på Twitter

Sviktende reklameinntekter og store utgifter tvinger frem nytekning og alternativer. Men er det for sent?

Betalte aviser

En av de foreslåtte løsningene, er å gjøre nettaviser til betalte aviser. Noe jeg har vært veldig tydelig på tidligere hva jeg synes om. Mediemogulen Rupert Murdoch har nå varslet at mange engelske nettaviser vil bli betal-aviser fra våren 2010. Google er en av de som får skylden og har blitt stemplet som kleptomaner.

Men vil betalingsløsninger være svaret på problemene for de mange avishusene rundt om i verden?

Helt siden 1994 har internett vært allemannseie og betalingsløsninger av denne typen vil tvinge frem en ny tankegang hos mange. Fordi tilgangen ikke lenger vil være fri, men begrenset i noen grad. Akkurat det er en kilde til bekymring for mange. Nytekning er viktig og Murdochs grep fremover kan bli interessante.

Lisens – en redning?

Betal din tv-lisens og bli en helt er kampanje man bruker i Sverige. Den begeistrer både der og her hjemme. NRK lar seg naturligvis rive med. Lisens er ingen ny debatt, men jeg har på mange måter snudd i spørsmålet. Det handler om å være og ikke være, men like mye om hvordan det gjøres. Og av hvem. NRK-lisensen fastsettes av stortinget og politikerne. Akkurat der bør det komme en rekke endringer.

Jeg har tro på at TV-lisens både kan være en god ting for NRK som TV2 i den situasjonen bransjen befinner seg i nå. Men rollefordelingen må være bedre. Staten burde opprette et selskap som de kaller Norsk TV og lar disse drive inn lisensen. Med langt bedre og mindre tvangsrelaterte betalingsmodeller.

En statskanal har jeg ingen problemer med. Men at de både er statskanal og innkrever av lisensen blir helt feil. Det er en rolleblanding som er uheldig og her bør regjerinen gjøre endringer. Midlene bør heller brukes til oppgradering av teknisk utstyr og vedlikehold. Gi heller NRK støtte gjennom statsbudsjettet.

Fremtiden

TV-kanalene og avisene har en formidabel utfordring i fremtiden om de skal overleve. Det krever at de tenker nytt, men fordrer også inntekt. Kvalitet er en annen ting som må ta med i betraktningen. Skal disse mediene ta betalt gjennom lisens eller betaling så må de også vise nivå og kvalitet. Det krever en atskillig nivåøkning og mer ressurser enn hva som er tilfelle idag.

Dette er en nøye oppveining som de må være villige til å satse på. Folk er ikke lenger villig til å betale for hva som helst. Her har spesielt avisene noe å tenke på. Dessuten må de bli unike og tilby noe ingen andre har. Som i baseball: tre bom og fiasko eller fulltreffer og stormende jubel.

Publisert  23.11.2009, 02:15
Oppdatert 23.11.2009, 02:20

Del på Facebook Del på Twitter

Det bør de glemme først som sist.

Manglende kvalitet

Tapte reklameinntekter, langt tøffere tider og behov for nye inntektskilder oppgis som grunn. I England er man allerede godt igang med å innføre betaling på nettaviser. Delvis så kan jeg forstå grunnen, men ikke som et helhetelig argument. Betalingsløsningene, innholdet og journalistikken er ikke god nok.

Det er absoulutt første bud for å kunne tilby et salgbart produkt. Finanskrisen alene er ikke grunn nok til at avisene og avishusene sliter tungt. Er kvaliteten slapp, så vil ikke folk betale penger for det heller. Noe enhver redaktør og ansvarlig forlegger bør innse snarlig.

Vil gi leserflukt

Vel vitende om at EU forkastet lovforslaget om nettnøytralitet, så kan avisene begynne å ta seg betalt. Men hvor lurt det er av dem er en helt annen sak. Ingen gode skisserte løsninger for betaling finnes, ingen gode modeller for  profilering og inntjening finnes heller. Konsekvensen av å ta betalt for nettaviser kan fort bli leserflukt og blodrøde tapstall, i allerede slunkne kasser hos avisene.

Har de tatt høyde for dette og er de villige til å ta en slik risiko? Jeg har mine tvil om det. Dette virker mer som et desperat rop om hjelp. Nøkkelen ligger ikke bare i salget. Den ligger i helheten. En helhet ni av ti aviser på nett som i papirform famler med å finne tilbake til.

Les hele saken

Kommentar: Skal avisene overleve så må de begynne å levere kvalitetsstoff. Salgsmodeller og reklame er mye, men ikke alt. Det viktigste er å engasjere og interessere leseren. Dagens journalistikk er ingen futuristisk salgsvare.

Publisert  02.10.2009, 14:00
Oppdatert 09.11.2009, 03:30

Del på Facebook Del på Twitter