Fra nivÃ¥ 12 spør jeg forøvrig, med penn og tastatur – er da alt sÃ¥ lov?

Nytt og nyvinninger. I dagens bok prøver jeg ut noe nytt. Nemlig med et bilde. Fungerer det så kan det hende at det blir. Selvom mine tanker fortsatt naturligvis skal handle om ord og betraktninger fremfor visuelle ting. Men det er også spennende å prøve ut nye ting. Det blir også et par nye ting på nettsidene iløpet av helgen. Dog ingen store ting, det går litt mer på oppdateringer av bioen min.

Ting har som sagt endret seg litt og det på den tiden jeg har brukt på å få opp mye av sideinnholdet forøvrig. Slik sett så er det fortsatt noe jobb igjen, men ikke så avskrekkende mye. Forvent også at det vil dukke opp en god del artige headere fremover. VampBea rocker, rett og slett.

Kan jeg si hva jeg vil eller skrive det? Kan du? Kan avisene? Det har jo blitt kvernet endel om karikaturer og ytrinsfrihet den siste tiden. Nå brenner flagg igjen, norske flagg. Jeg vil igjen påstå at så mange har det med å bruke ytringsfriheten til feil formål. Når den krenker et annet menneske, så brukes den så til de grader feil. En danske i debatt lurer på hvem som definerer dette, den gamle verden og anstendigheten gjør det.

Å brenne flagg, true med vold og lemlestelse er jeg fortsatt imot. Det vil jeg fortsette med. Derimot så er det ikke så vanskelig å forstå at man føler seg krenket og såret. Slikt fører til frustrasjon og sinne. Hvis formålet var å opprettholde en konflikt og motsetninger. Hvorfor oppfører disse menneskene seg slik?

Arbeidsmoral, dårlig arbeidsmoral eller ingen arbeidsmoral. Er det spørsmålet? Hadde Shakespeare spurt seg om dette hvis han hadde levd idag? Alle andre spør jo seg om det fra før av. Nå spør Jenny også. Som i Jenny Skavlan, for hun låser jo seg ikke inne og stirrer i veggen. Personlig så undres jeg på når damen sist møtte veggen eller var i den situasjonen at man er enten: a) kronisk syk eller b) ikke får jobb.

Stå opp morran, klipp håret ditt og fiks deg jobb. Det gjaller som ekko i bakgrunnen. Men hverken 5080, NAV, Høyre eller FrP som ellers har svaret på alt, kan forklare seg når det ingen jobb er att spore. Da blir de så nasale og messende stemmene tause. Snodig nok.

Man skal velge sine kamper sies det. Den britiske regjeringen har valg sin, i kamp mot økende drikkekultur og problemene det skaper. Ruter benytter seg også av muligheten når NSB sliter litt og lover mye i sin nå utvidede reisegaranti. Bare de mener det og er istand til å innfri dette. Med luftforurensingsproblemene over Bergen i tankene så ville det vært lurt.

Få ting taler vel et tydeligere språk enn dette. Nå tillates biltrafikk igjen, men for hvor lenge? Er ikke dette for miljømessig selvmordsbombing for å regne? Men kanskje man liker det smertefullt. NAV-krisen er over, sier Saglie. Har denne katten ni liv og hvor mange av dem er brukt opp nå? 936 millioner er mye penger.

Akt 12 er over for denne gang. Det er begynnelsen på en lørdag hvor minst mulig skal gjøres. Det betyr om ikke annet omsider filmanmeldelse av Valkyrie. Godt mulig at jeg skal sjekke ut en noe forlenget versjon av ID4 også. Kanskje jeg anmelder denne også. Ingen lørdag uten kultur og derav film eller serier. Ikke bare det, har litt wrestling å sjekke ut også (amerikansk underholdning).

Når dette leses så er oppsett til min kommende web bestilt og det er klart at årets bursdagsgave til seg selv blir et nytt kamera. Ikke 40D som jeg har rablet om fra før, men forgjengeren, 30D. Spennende tider imøte på alle måter. God lørdag folkens.

Publisert  16.01.2010, 14:00
Oppdatert 16.01.2010, 15:15

Del på Facebook Del på Twitter

Men hvor begynner man og hvilke grep må først foretas?

Juksekultur og velferdsrot

Jukse og snyltekulturen er det aller første man må ta tak i. De mange trygdesvindelsakene og det omfattende jukset i deler av taxinæringen må slås knallhardt ned på. Her nytter det ikke med honningkrukke, formanende fyord og klapp på skulderen. En annen sak er jo disse trygdeutbetalingene som en stund ble gitt til polske arbeidere. Dette er direkte uansvarlig bruk av velferdsmidler.

Så kan man spørre seg: hvem er inkonsekvente og hvem gjør ikke jobben sin riktig? Svaret er de norske stortingspolitikere som fortsatt er 1940-talls naive og NAV som aldri kommer til å klare å rydde opp i sitt evigvarende rot. System kræsj eller eventuelt systemkræsj.

Resultatet blir som altfor mange ganger før at juksemakerne går fri og får utbetalt store summer de ikke har krav på. Mens herr og fru hattemaker derimot settes under kollektiv mistanke og henvises til brødsmulene fordi det skal spares inn. Man blir syndebukk fordi systemet selv ikke har kontroll og noen må ta smellen.

Sykelønnssystemet

Jeg deler Jens Stoltenbergs bekymring om økte trygdeutgifter og velferdsutgifter som har gjort et voldsomt innhogg i statsbudsjettet. Men til nå har jeg vært uenig om fokuset som har vært rettet mot feil målgruppe. Derfor er det ikke så urettferdig at bedriftene må være på å betale deler av regningen for å kunne få ned sykefraværet i arbeidsstokken.

Men her må man ha tungen rett i munnen og skissere opp en helhetlig og fungerende løsning. Inkluderende arbeidsliv, et NAV som begynner å virke og utfordringene dette vil gi for småbedrifter må også tas med i betraktningen.

Viktig skille

Kanskje det aller viktigste her, er å skille mellom det å gjøre de rette grepene og å foreta seg forhastede feilsteg. Fordi det vil bare bidra til å forverre den sosiale situasjonen for mange. Jeg tenker først og fremst på at politikerne har en lei tendens til å kreve kutt og leke sheriff Johan anno 1180 i usmakelig 2009 variant.

Å redusere velferdsordninger og ta fra de syke, ressurssvake og arbeidsløse som har altfor lite fra før av er ingen løsning. Det er bare et steg nærmere offentlig og sosialt massemord. Slike desperate tiltak må bare ikke den rød-grønne regjeringen ty til.

Kommentar: Jeg vil oppfordre godt gasjerte stortingspolitikere og næringslivsledere om å vise moderasjon. Kutt lønnen deres med 200.000 hver, innfør ny sykepengeordning og få utslettet juksekulturen. Sist men ikke minst, fjern den sosiale dumpingen som vokser seg som en ondartet kreftsvulst i arbeidsmarkedet.

Publisert  20.11.2009, 05:30
Oppdatert 20.11.2009, 05:40

Del på Facebook Del på Twitter

Artikkelen er en ny versjon av en tidligere artikkel som desverre forsvant av ymse grunner. Innholdet er dog fortsatt like aktuelt.

Livsstil

Mye ble sagt om dette i våres i forbindelse med KrFs landsmøte og Nina Karin Monsen som fikk fritt ord prisen. Det gikk en periode nærmest sport i håne og hetse homofile og lesbiske som følge av deres livsstil. Unormalt og ikke i tråd med guds skapeverk var argumentet som stadig ble brukt. Senere har eksperter og politikere fulgt opp dette med å si at arbeidsløse og sosialklienter må stå opp om morran.

Livsstil kan være så mangt og politikere som eksperter har gått langt i å antyde at psykisk syke, kronisk syke, arbeidsløse og mennesker i sosial nød har valgt dette selv som livsstil. Definisjonen synes altså å være at om du ikke er i arbeide, ikke er frisk og ikke er heterofil så er du per definisjon unormal.

Retten til å velge

Samfunnsutviklingen er i ferd med å ta en vending som både er trist, betenkelig og skummel på en gang. Der kroppsideal, de beste og kun det naturlige dyrkes frem. Alt annet skyves tilside og gjerne bakerst i køen. Inntil noen år siden så trodde jeg at dette var forbeholdt dårlige science fiction filmer på utslitte VHS-bånd eller på betal-tv kanaler. Hva skjedde med retten til å velge hvilket liv man selv vil leve?

Jeg forstår godt at homofile, lesbiske, trygdede og de som stiller svakt i samfunnet reagerer på det som begynner å ligne en stigmatisering og heksejakt. Samfunnet vårt er iferd med å utvikle en intoleranse og overfladiskhet som er en trussel mot all trivsel og livskvaliteten til ethvert menneske.

Plass til alle

Jeg godtar ikke et samfunn hvor det kun er plass til de mest vellykkede, rene, pene og det samfunnsnormen mener til enhver tid er normale og funksjonsfriske mennesker. Det er et kunstig juksesamfunn uten frihet, menneskelighet, kjærlighet og mangfold i det hele tatt. Er dette hva politikere, eksperter, synsere og folk ønsker seg for fremtiden? Det må fortsatt kunne være plass for alle i vårt åpne og velfungerende samfunn.

Homofile, lesbiske, arbeidsløse, trygdede, syke og ressurssvake mennesker har krav på akkurat de samme rettighetene som alle andre mennesker. Uavhengig av livssituasjon, legning eller arbeidsevne. Når skal kirken innse dette? Hva med regjeringen eller arbeidsmakerkedet?

Sluttkommentar: Det som virkelig er unaturlig, er samfunnets behandling av nettopp disse folkegruppene. Frykt fordommer og en manglende grunnforståelse av grunnleggende menneskerettigheter. Et opplyst og oppgående samfunn bør ikke være seg bekjent av slike nedrige holdninger.

Publisert  19.11.2009, 07:00
Oppdatert 19.11.2009, 07:35

Del på Facebook Del på Twitter

I denne artikkelen stiller jeg en rekke spørsmål.

Veien fremover

Årets stortingsvalg er kanskje det viktigste på svært mange år. For veien fremover og Norge som nasjon. Dette valget vil også gi pekepinn på en rekke viktige temaer og spørsmål. Deriblant velferd, fattigdom, sysselsetting og krav. Det er nå prat skal bli til handling og reelle resultater som vil vises over tid.

Spesielt de borgelige partiene har endel å svare for her, noe jeg nylig også ga uttrykk for. En liten videorespons forteller hva jeg synes om stigmatisering av en hel menneskegruppe.

Oppdatert 06.09.2009, 03:42

Del på Facebook Del på Twitter

Med seg på laget har hun blant annet Unge Høyre og FrPU.

Stigmatisering

Det er lettere å gi en hel gruppe mennesker kjeft og kalle dem for late, fremfor å sette seg inn i de faktiske forholdene som eksisterer. Jeg lurer på om Kristin Clemet eller Ove Vanebo har snakket med en kronisk syk person? Vet Siv Jensen eller Erna Solberg hvordan en sosialklient eller trygdet lever? Har de i det hele tatt den fjerneste ide om hvordan en slik livssituasjon er?

Å være syk eller ressursvak i dagens Norge er ingen spøk. Mange stygge saker er et godt bevis på dette. Snarveier og forhastede konklusjoner nytter ikke. Her må det en helhetelig vurdering til, for vi snakker om mange sammensatte skjebner.

Les mer
Slaskifisering
De vil brenne ned velferdssamfunnet

Kommentarer: En integrering som virker, og et mer åpent og inkluderende arbeidsmarked er første steg.
De som har minst trenger å få styrket sine rettigheter. Å ta fra dem alt er ren og skjær galskap.

Publisert  30.09.2009, 04:12
Oppdatert 13.12.2009, 00:55

Del på Facebook Del på Twitter