Okey, slå på side 75 og følg med.

Ja, så er vi her igjen da. Ved avslutningen av nok et år. Det vil si: det er jo 16 dager til julaften og 23 igjen til året er over samt noen små timer til eller fra. Men det drar seg veldig til nå. Kulda er fortsatt på besøk, folk handler dobbelt opp og oppfører seg litt deretter. De som sier at dette handler om planlegging og det å vente til siste liten, har helt rett. Planlegging er alt eller ingenting. Særlig nå.

Enn jeg selv? Har ikke begynt enda. Men tanter, onkler, spleiselag og god organisering gjør det hele enkelt. Da har man et par gaver igjen og etter at fòret er proviantert og heimen ryddet + vasket så er alt greit. Lettvint er stikkordet for meg. Pynting og slik blir det, men i smalskala. Budskapet er mye viktigere.

Noen som husker Wargames? Wikileaks minner meg litt om filmen Wargames fra 1980-tallet. Jo mer man leser om denne saken, jo mer på tuppa blir folk og allslags grums kommer til overfladen. Assange er jo nå blitt arrestert, Mastercard er blitt hacket og folk går nesten av hengslene. Dette er tydeligvis godt stoff og blir diskutert i alle foraer. Selv er jeg bekymret for hva ytterpunktskonsekvensene blir.

På en annen side så er åpenhet til et visst nivå bra. Er det noe jeg selv har erfart litt over tid, så er det akkurat det. At man ikke lenger blir godtatt av alle, eksludert noen steder og blir sett ned på heller være. Jeg er stolt over valget jeg har tatt og er faktisk takknemlig for å bli tilsidesatt. De er det minste ærlig mot meg. Det teller.

La oss dvele litt med foranledningen til dette i de siste linjene. Min venn VampBea skrev nylig et lite innlegg om St Olav som i St Olav Domkirke i Oslo. Det er en katolsk kirke og nydelig en sådann. Hun tok noen bilder der og skrev om en venn som ble konfirmert. Eller fermet som det heter i den katolske kirken. Hei! Det er jo meg hun snakket om. Nå er det to uker siden gitt. Phew, tiden flyr.

Dette er St Olav etter messeslutt 24.11.2010. Bildet er brukt etter tillatelse av fotografen. Foto: VampBea.

Mitt nye liv er begynt og har sakte men sikkert begynt å sette meg inn i de nye tingene og vet hva som kreves av meg fremover. Blir en veldig spennende tid hvor man skal lære mye, oppleve mye, ha det gøy, bli kjent med nye mennesker og finne sin plass. Alle liker det som sagt ikke, men det takler jeg fint.

Ellers må jeg si at til tross for at man bror i et noget trekkfult rede, så liker jeg vinterårstiden. Om jeg er like stressa som andre? Nei faktisk ikke. Stort sett går jeg rundt og smiler for meg selv og ser-tenker fremover. Drømmer om et rolig sted man kan lese og fabler litt om tur til det Hellige Land etterhvert. Men før det skal man slappe av, spise masse god mat, se mange filmer, lese og lære en ny ting eller 15.

Forresten så er jeg med i en fotokonkurranse hos VampBea og hvis du synes bildet mitt fortjener å vinne, vel da må du stemme og det kan man gjøre her. Og tenke seg til folkens hvor mye bråk en liten logo kan skape. Ja, bare se selv og bedøm. Personlig synes jeg dette tar fullstendig feil retning.

Titanic var skipet som ikke kunne synke. Vel, det gjorde jo akkurat det. Nå blir det sakte, men sikkert spist opp på havbunnen og vil tidsnok kun være et stykke fortalt og dokumentert historie. Til ettertanke må man heller ikke glemme de mange som mistet livet den natten, slik jeg føler med de mange som daglig dør for sin overbevisning.

Forventninger i år? Nei, jeg tar ting som de kommer. Men det største ønsket jeg har for 2011 er å kunne få bidra og hjelpe de fattige i byen og i samfunnet. Hvordan? Det får tiden vise. Ingen skal måtte fryse eller ikke ha et hjem i Norge. Men virkeligheten er en annen. Også til ettertanke. Idag.

Tilslutt vil jeg si en ting: min lille skuffelse er når man blir straffet for sin ærlighet og åpenhet. Ikke gå etter de. Takk dem og oppfordre de uærlige til å bli sanne og tørre å åpne seg mer. Noe må komme frem i lyset. Alltid.

Skrevet for Onsdag 8. Desember 2010.

Publisert  08.12.2010, 15:30
Oppdatert 08.12.2010, 16:08

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg har visse tanker rundt dette. Les videre og finn ut hva jeg mener.

Blir syke av det

Mitt umiddelbare svar er klart ja. Stress er på ingen måte bra for oss, hverken helsemessig, mentalt sett eller trivelsesmessig sett. I et samfunn som stadig krever mer av oss og hvor det går kjappere i svingene en noen ganger før så stresser vi mer enn noensinne. Man skal klare å rekke over mest mulig på kortest mulig tid. Og det får sine konsekvenser.

Vi blir dårligere, vi oppfører oss dårligere, behandler andre dårligere og tar oss ikke lenger tid til hverandre. Fordi tiden ikke strekker til i en verden som skal ha alt på 1-2-3. Hvorfor tror dere ellers at sykefraværet øker? Mange blir utbrente lenge før de fyller 30. Det er virkelig alarmerende.

Blir vi bedre?

Jeg mener nei. Vi blir ikke bedre av å stresse. Stress er en del av det aggressive forbrukersamfunnet vi lever i anno 2010. Det gjør oss ikke noe bedre, snarere tvertom. Vi distanserer oss og både du som jeg, naturen, dyrene og medmenneskene rundt deg får lide. Fordi alt blir bruk og kast. Alt dreier seg om å ha, få og skaffe. Hva gir det meg? Hva gavner det meg?

Grobunn for dårligere holdninger, mindre følelser, fornuft og forståelse er hva dette jaget gir deg. Intet annet. Derfor er det desto viktigere å huske på hvem man er og klare å kunne koble av litt. Jeg kunne snakket mer om Marta og Maria, men dere kjenner historien nå hva?

Roe ned

Men slapp mer av. Les en god bok, ta en stilledag, gå en tur og slå av mobiltelefonen, pc`en og tv`en. Vær bare deg og tenk på de rundt deg. Jeg vet at dette kan virkelig vanskelig eller utopisk i en hektisk hverdag, men prøv allikevel. Ikke bare er det sunt for deg, men også høyst nødvendig.

Selv har jeg erfart hvor slitsomt stress kan være psykisk som fysisk og ikke glem at ditt stress også påvirker de rundt deg.

Det gjør deg friskere, kanskje litt lykkeligere og du gir andre mer av deg selv. Teller ikke det? Jeg vil si at for egen del så beriker det veldig. Å lytte til herrens føtter? Tja, jeg forventer ikke alt alle gjør det. Lytt like mye til deg selv, din egen kropp og de rundt deg. Hva tror du spørsmålene og svarene gir? Hint: roe ned.

Publisert  07.11.2010, 21:00
Oppdatert 09.11.2010, 14:25

Del på Facebook Del på Twitter

Bakgrunnen er brystsmerter som har kommet og godt over lengre tid. Natt til idag var det ille.

Irrasjonell frykt

På mange måter er jeg glad for å faktisk kunne sitte her nå og skrive denne artikkelen. I hele natt hadde jeg stikkende brystsmerter på høyre side av brystet og tankene raste igjennom, samtidig som man fortvilet prøvde å slappe av og sove litt. Sistnevnte turte jeg ikke, da jeg en stund var sikker på at siste time var kommet.

Nå ser jeg at dette var irrasjonell frykt og slik frykt kan gjøre slemme ting med et menneske.

Tidligere idag bestemte jeg meg for å kontakte fastlegen og fikk legetime førti minutter (!) senere. En rekke prøver ble tatt og det ble konkludert med at dette er spenningssmerter i brystet. Jeg fikk råd om å spise og drikke godt og begynne å trene. Svar på hva som eventuelt feiler meg kommer om tre uker.

Erkjennelsestid

Det første jeg må gjøre, er bare å kjenne at man bekymrer seg for mye og sannsyneligvis over ting man ei burde bekymre seg om. Slapper jeg nok av? Svaret er nei, selvom jeg lever et nokså tilbaktrukket og enkelt liv. Men det er dette å kunne fokusere seg på nået og stenge ting ute helt. Her sliter jeg defenitivt. Iblant så savner jeg en av-knapp som virker like effektivt som lysbryteren.

Tar man dette sammen med at matinntaket ikke er sunt nok og døgnrytmen fullstendig skrudd, så har man kanskje noen pekepinner. Kostholdsplan, stresse ned, svømming, turer rundt Østensjøvannet er de første tingene som slår meg akkurat nå.

Tankevekker

Jeg er fortsatt ganske rystet og skremt. Men ser på dette som en advarsel om at jeg må roe ned, ta bedre vare meg på selv og få orden på et par vesentlige ting. En spesiell takk rettes til VampBea og Valgerd som begge lyttet til meg. Nå så trengs det å finne ut hvor man begynner og hvordan å ta ting stegvis. Aller først med en liten gåtur.

Og til dere som synes jeg er kun grei når man skal spleise på gaver eller være med i familieselskap: jeg er like glad i dere fordet, men trenger dere virkelig snu ryggen til meg når jeg hadde trengt deres støtte? Er det virkelig nødvendig? Både det og nattens hendelser er en virkelig tankevekker.

Publisert  16.07.2010, 20:00
Oppdatert 17.07.2010, 22:27

Del på Facebook  Del på Twitter

Det er en jungel der ute og nå er det viktig å være beredt.

Sikk sakk

Like sikkert som at det er samme opplegget hvert eneste år, så lar man seg rive med i bølgen hver bidige gang. Jeg snakker selvsagt om førjulsmaset. Er man tett nok i nøtta til å vente til siste liten så må det bare bli sånn. Mens folk gråter på Twitter over kuldegrader så haster andre hjem fra jobb og rett til kjøpesentrene. I sikk sakk med handleposer mellom andre og minst like stressede kunder.

Pakkedisker, lyden av betalingsterminaler som piper, voksende køer, lange blikk og slitne øyne som bare bønnfaller om det er deres tur snart. Det er kjenningsmelodien på at nå går det unna og handlelister lange som et regionalt kommunebudsjett skal gjøres unna. Har du husket på alt nå? Sannsyneligvis ikke.

Mobiljungelen

Når du først er ute i førjulshoppingen og dens jungel så er det lurt å passe på hvor du går. Du treffer kanskje ikke på løver eller andre ville dyr, men en mobilselger kan være vel så farlig. Om du ikke vet hva det er som gjelder. Gjør du det? Gjør jeg? Det er ihvertfall mange som lar seg lokke av telefoner til den fine summen av èn liten blank krone.

Smakk, så sitter du i revesaksen. Med begge bein og hendene fast. Det billige mobilabonnementet og den fine telefonen til krone en var ikke like billig og fint lenger. Finnes det en leveregel? Ja, vær bevisst og finn ut på forhånd hva du er ute etter. Hvor mye ringer du og hvor mye vil du betale for en telefon?

Subsidierte telefoner er noe man bør styre unna for en hver pris. De faktiske utgiftene er ikke synlig oppført og de mange kampanjene som finnes, er i beste fall villedende.

Tilpasset seksualundervisning

En ting jeg merket meg, men som det går an å tenke på er følgende: skal man stimulere barn og ungdom til å lære om seksualitet i skolen? Eller skal det være tabu og foreldrenes jobb innenfor de fire vegger? En masterstudent mener at 14 åringer hadde hatt godt av litt porno i skolen. Som i tilpasset porno vel og merke. Min reaksjon er at tilpasset erotikk er veien å gå.

Det er uansett bedre å lære barn og ungdom om kropp, seksualitet og livets realiteter enn å fornekte det og tabubelegge det. Man bør nok ikke forvente at hverken barne eller ungdomsskole vil kjøre på dampende sex akkurat. Men det finnes gode alternativer til blomster og bien-teoriene.

Kommentar: Mens du svir kredittkortet ditt og springer beina av deg, så trøst deg med at det er snart over for denne gang. Ikke slå ned noen der du stresser rundt med bæreposene dine, husk å puste ut og ta det pent. God helg og pass godt på deg selv, hvem du nå enn er.

Publisert  18.12.2009, 06:25
Oppdatert 18.12.2009, 06:30

Del på Facebook Del på Twitter

Og moralen er: slapp av litt.

Dagens sitat:

Tittel: Oppskrift på katastrofe
Sak: Hva om sjefen prøver seg?
Nettsted: Dagbladet
Copyright: Dagbladet
Foto: Dagbladet

Dagens klipp:

Tittel: God avskjed, din hund!
Nettsted: VG
Kommentar: Bush sitt siste møte med Irak
Copyright: VG
Foto: VG

Dagens link:

Tittel: Skal du hjem til jul?
Nettsted: NSB
Link: NSB
Copyright: Aftenposten
Foto:  Scanpix

Dagens foto:

Tittel: Tidløst og absurd
Sak: Tidsmaskinen
Nettsted: Dagbladet
Copyright: Dagbladet
Foto: Dagbladet

[ratings]