Tilbake på A med nesten blanke ark.

Et stort farvel

Bare måneder tidligere hadde jeg opplevd å plutselig måtte ta farvel med katten Beauty som hadde vært en vesentlig del av mitt liv i nesten år. Hun ble plutselig veldig syk. I en alder av nesten 19 år, så er det forståelig. Selv skjønne pusedamer er ikke forskånet for kreften. Ikke lenger etterpå er det Madonna sin tur. Hun hadde vært (og vil alltid være) en stor del av mitt liv.

På samme tid som Beauty ble syk, hadde også hun blitt mer skral og det skulle bare bli verre. Å se en katt man er så glad i, bli sykere og sykere er utrolig vondt. En januar dag var jeg med til klinikken og fikk holde henne før det endelige farvelet. Et stort farvel.

Ingen ord kan beskrive den sorgen jeg følte. Bare skrive om dette så mange måneder senere smerter veldig. Den kjærligheten og oppmerksomheten Madonna ga meg, har jeg aldri opplevd av noe annet menneske eller dyr. Det var en brutal start på det nye året.

Sykdom og store forandringer

Det fortsatte. En nær venn ble syk og er fortsatt syk. Noe som har preget meg hele året frem til nå. Med slikt kommer også forandringer. Delvis store forandringer også. Jeg skal ikke gå så mye inn på dette. Men klart, det setter sine spor. For første gang i eget liv har man også merket at man ikke er 20, 30 eller 35 lenger. Overgangalder og slikt. Ikke spesielt moro.

Det har vært tider hvor man har vært langt nede og nærmest gÃ¥tt i hi for perioder. «Du kan ikke leve i frykt» er en kjent frase fra «Ghost Rider«. Godt poeng forøvrig. HÃ¥pet er ogsÃ¥ Ã¥ kunne kutte ned pÃ¥ søtsakene og bli sunnere.

De nye planene

Når jeg skriver 18. september 2015 så er ting blitt bedre. Nå handler det mest om å få treningsiveren tilbake og trene for fullt igjen, ha rett fokus, følge tradisjonene og være mer tålmodig. Denne webben kommer til å bli totalrenovert. Både utseendemessig og innholdsmessig.

Går også med seriøse planer om å flytte på meg innen bydelen og lære meg filming/regi i tiden fremover.
Har såvidt begynt å filme og sparer til et skikkelig kamera, egnet for nettopp filming.

Vil ellers legge ut masse bilder fra 2011, 2013, 2014 og litt i år. Mye av bildene i år er dog til prosjekt B.
Fremover og neste Ã¥r blir det mer hverdagslige bilder ogsÃ¥. I takt med at «fotoparken» min har vokst.
Det blir også mer fokus på film fremover. De nye planene. TT 2.0. I 2016.

Publisert  18.09.2015, 16:00
Oppdatert  18.09.2015, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg har enda ikke lagt ned blomster. Men skal og godt vil nettopp det bli.

Farvel ble på en måte tatt idag. NRK sine litt hakkete bilder fra Folkets Hus, rosene, den rare stemningen og sorgen man så tydelig kan se i mange alvorlige ansikter. Det er akkurat èn uke siden nå. Det så utenkelige ingen trodde eller håpet-våget ville skje i vårt lille land. Mange mennesker ble brått revet bort fra oss.
De hadde fremtiden og hele livet foran seg.

Nå er de borte og er stjerner som skinner på himmelen. Jeg kjente dem ikke personlig, men jeg minnes dem, sørger over dem og savner dem. Å snakke for alle er ikke mulig, men er garantert ikke alene om å føle det slik idag. Og i tiden som kommer. Noen flotte ord reflekterer dette her.

I nettopp slike stunder er det så viktig med samhold, nærhet og vennskap. Jeg er selv glad for å ha venner som er der for meg og som jeg kan være her for. Gleder meg veldig til å se igjen et par av dem på mandag, det skal bli godt rett og slett. Balsam for sjelen. Idag er nok mange glad for å være sammen med sine nære og kjære. Jeg tenker på dere og håper deres helg blir fylt med glede, samhold, kjærlighet og ro.

Tenker litt på turen til svenskekysten jeg var på igår. Å oppleve idylliske Grebbestad og det slående vakre Tjurpannan igjen. Å bare kunne være der. Ikke nødvendigvis utforske så mye, men tenke, slappe av, se på havet, takke Gud og føle roen.

Drømmer er viktige å ha. Nå som ellers og alltid. Jeg har tenkt mye på mine. Kanskje en dag klare å fullføre artium som frem til idag har fremstått som en stor skam. Å kunne lese og ta fatt på en vei frem til noe som vil kunne gjøre meg istand til å gi og hjelpe andre mennesker. Et bittelite skritt begynner på tirsdag (trolig) og det skal bli spennende å ikle seg hvitt-svart.

Jeg skal også bruke mer tid på foto fremover og det nye kameraet mitt. Uttrykke meg visuelt, kanskje legge ut noen lydklipp og sette tanker ned på php og dele de. Ikke alle, men ihvertfall noen. Olsok er ikke bare til minne, heder og ære. Det var og skal fortsatt være slik.

Men: nå er også sorg, refleksjon blitt lagt til og en måte å si: nå skal vi reise oss og bli samlet igjen. Som ett.

Publisert  29.07.2011, 17:00
Oppdatert 29.07.2011, 18:10

Del på Facebook Del på Twitter

Dagens sekstenretters er servert.

Så har det altså blitt dom i saken mot gårdeieren etter at en 24 år gammel mann ifjor nær ble kvestet av en isklump. Gårdeieren må sitte 75 dager i fengsel og driftseieren må sitte i 60 dager. Et krav på en halv million og oppreisning nær 10 millioner kroner kan bli realitet før denne saken er helt over. Men over den nok ikke, for nå har gårdeier valgt å anke. Sikkert av ren plikt og mangel på vett.

En ung mann har blitt skadd for livet og man ønsker ikke å gjøre opp for seg, være sitt ansvar bevisst eller bry seg at ens egen uaktsomhet nær kostet et annet menneske livet. Det bare til å bli bedrøvet av og svært oppgitt over. Er et menneskeliv så lite verdt i 2011?

Apestreker? Joda, det har jeg hørt om i ulike former. En britisk turist vil nok aldri glemme turen til jungelen i Sulawesi, Indonesia. Et ubevoktet øyeblikk og en svartape stjal likegodt kameraet hans. Resultatet ble et selvportrett de fleste av oss bare kan drømme om. Men lyden av kameraet og noen klossete forsøk på litt fokusering senere, fikk fotograf David Slater tilbake kameraet. Med minner for livet.

Den årlige galskapen kalt okseløpet i Pamplona er igang igjen. En mann er allerede alvorlig skadet og flere lettere skadet. Mannsprøve? Macho? Har sagt min mening om dette før og sier det igjen: dyreplageri og ren galskap.

News Of The World er en avis jeg alltid har sett på som et sladreblad med fabrikerte historier, mye snusk og fanterier. Det siste kan nok stemme veldig godt. Nå er avisen derimot blitt historie og det er nok til det bedre både for britiske medier og Storbritannia selv. Og ringvirkningene vil nok bli mange. Også for avismagnaten Rupert Murdoch.

Mens vi er inne på medier så går mine tanker til VG og familien til Olav Versto som på tragisk vis mistet liv. En mann som virkelig våget å si sin mening er gått bort. Nok et tomrom i mediaverden er blitt et faktum.
Lys er tent til minne.

Tilslutt idag sÃ¥ tillater jeg meg Ã¥ smile for meg selv. Etter mange Ã¥r snakket jeg lenge med en god gammel venn fra dagene pÃ¥ folkehøyskolen (er 15 Ã¥r siden nÃ¥ – ja, jeg er gammel og grÃ¥ blitt). MÃ¥ vel si at det ikke akkurat er hver dag jeg snakker med noen pÃ¥ telefon i tre timer. Men min gamle venn Erik er ikke noen hvilken som helst heller. Tenk sÃ¥ moro det blir nÃ¥r vi møtes igjen til høsten.

Det er nok en spennende tid jeg går i møte fremover. Reiser venter, to nye prosjekter har jeg på gang, gamle venner gjenforenes, man blir muligens tjener på ett og annet vis etterhvert og vurderer sterkt å lære meg Latin også. Men nå er det helg og film, hvile + godis som venter.

Skrevet for Fredag 08. Juli 2011.

Publisert  08.07.2011, 22:00
Oppdatert 09.07.2011, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Bok 08, ikke ristet, rørt eller tilsatt noe spesielt. Bare mine ord.

Noe jeg alltid har og alltid vil fascinere meg over er elektronikk og duppedingser. Hvor avhengige vi er blitt av dem, hvor sofistikerte de er og ikke minst hvor sårbare de har en lei tendens til å være også. Det er idag en halvannen uke siden jeg fikk meg ny telefon og gleden var så stor. Helt til man skulle sette i SIM-kortet.
For en teknisk analfabet er ikke slikt bare fryden gitt.

Det måtte gå galt og gi så galt. For å korte ned en potensiell lang vandrehistorie, så ble det telefoner, frem og tilbake og innlevering av splitter ny telefon til verksted. Godt gjort ikke sant? Jeg synes ihvertfall det og er ikke spesielt imponert over meg selv.

I skrivende stund sitter jeg og fikler litt med en lånetlf fra operatøren min, en Nokia 5230. Ganske fiffig sak av en telefon egentlig og det lille inntrykket av denne nye verden er slettes ikke så verst. Mens man venter på å få sin egen telefon tilbake. La oss håpe dette ikke blir en svinedyr opplevelse. Men en lærepenge? Javisst.

Elektronikk varer heller ikke til evig tid, selvom man er forsiktig det med. Idag har jeg vært med min venn VampBea for Ã¥ skifte ny vifte eller «isbit» som hun kaller det for pÃ¥ Elkjøp. Noe som gikk fint. Ny vifte ble det. SÃ¥ var neste stopp pÃ¥ Lefdal for Ã¥ levere inn kameraet, et Canon EOS 40D som bare over natten sluttet Ã¥ virke uten grunn.

Kameraet er brukt flittig ja, men er behandlet forsiktig og så pent. Og det er ikke første gang dette er inne til reparasjon heller. Hva som skjer? Det finner man vel ut om en liten ukes tid. Jeg håper for hennes del at reklamasjonsretten virker og at det blir nytt kamera.

Tenker selv på å gå opp et hakk eller tre fra Canon EOS 30D til enten 40, 50 eller Canon EOS 60D. Må tenke og sove litt på saken. Som med alt annet så går dette på penger, prioriteringer og hva jeg ser etter i et nytt kamera. Har blitt endel bilder den siste tiden og mer blir det. Var på en liten T-banetokt i Groruddalen igår og resultatet blir synlig de neste ukene.

Skal også trene litt de neste dagene på teori og praksis. For jeg sliter litt med å fokusere godt på manuell fotografering og er ikke helt venn med dybdeskarpheten i alle bildene jeg tar. Det trekker selvfølgelig ned litt, selvom jeg har det moro når man er ute og fotograferer.

De som kjenner meg, vil nok si at jeg bekymrer til tider for mye og det er nok dette med telefon, kamera og litt andre trivielle ting i hverdagen. Skjønt, jeg vet at ting vil ordne seg og må bare la det bli med dette. Så må det også bli for de som ikke vil meg vel. Det er aldri gøy å måtte kutte kontakten med noen, men livet består blant annet av vanskelige valg som må fattes. Dette visste jeg ville komme, nå blir det praksis.

Men på den annen siden gleder jeg meg over å være frisk etter lang tid med en seig forkjølelse og hoste som har sittet siden mars. Lyse dager, masse fine T-banebilder, gode hverdagsopplevelser og mye moro lyser naturligvis opp.

Har du noengang opplevd at maten blåser ut av hendene på deg? Det har jeg. Idag fikk jeg den lite ærefulle opplevelsen av å se en 1/4 kebabtallerken bli feid vekk i ett vindkast. Med pommes frites, kebabsaus, kyllingbiter og salat over halve seg. Det må ha sett utrolig komisk ut fra orkesterplass. For meg var det ikke like moro. Men spesielt ja.

Mens man lurer på hvorfor kriminelle går fri, hvorfor strømleverandører gjør som de vil, der man sitter med sin tekopp idet en dag glir over i en ny. Nye ark, nye muligheter, nye tanker og nye opplevelser.

Skrevet for Tirsdag 14. Juni 2011.

Publisert  14.06.2011, 21:00
Oppdatert 15.06.2011,

Del på Facebook Del på Twitter

Hei! Bla opp på kaptittel syv og side 1.

Dette har vært en fin dag og fine dager går som dere vet altfor fort unna. Var på middag og traff en venn av oss som jeg ikke har sett på to måneder. Koste meg glugg ihjel og timer med god mat, like god prat, latter og bare det å nyte samværet gikk sin fin fine gang. På veien hjem traff jeg en gammel venn som jeg bare har vagt pratet med de siste årene.

Vi er ikke uvenner eller noe, det stammer mere fra de kaotiske årene av livet mitt som strekker seg over en 11 års periode. Men som nå er trygt tilbakelagt stadie. Kanskje det blir en litt gjenforening med det første? Var ihvertfall koselig. Snålt også, for har hatt følelsen en stund av at vi ville møtes igjen.

Musikk, jeg klarer meg nok ikke så særlig bra uten og det er rart å tenke på det. For noen år siden var jeg jo den uttalte frihetsmannen som snakket varmt om nedlastning, Pirate Bay, fri flyt av musikk og at alt er lov. Skal si mye har endret seg sin dengang. Både tankemessig, holdningsmessig og ellers. Uten at jeg nå skal komme med noe omvendt preken om platebransje, plattformer, tilgjengelighet og hva som er lov eller ikke.

Men musikk beriker livet og har faktisk for første gang på år igjen begynt å kjøpe musikk, på nett og nyter nå storveis Spotify Premium. Her myldrer det av musikk og har funnet igjen noen gamle gode gullskatter også. Mye snadder slippes også i disse dager. Deriblant de nye skivene til Pain, Karma To Burn for å nevne noen.

Stabburet, det er en liten ting jeg lurer på. Hvorfor må dere bytte ut ingredienser i en pizza som faktisk virker? Å bytte ut Jalapeno med chili i Pizza Milano kan bare beskrives som en stor nedtur. Ikke tok dere bryet med å spørre eller varsle kundene om dette heller. Hva med de som ikke kan spise chili? Tenker dere i det hele tatt på kundene deres, når dere gjør slike inngripener i noe som faktisk virker?

Never change a winning team er det noe som heter. Leit at ikke Stabburet ser dette. Foto: SXC.

Med en viss glede kan jeg tilslutt fortelle at som tidligere nevnt blir det mer foto på webben fremover og nye bilder kommer. Har kjøpt meg et nytt objektiv, et Canon 50 mm f. 1.8. Litt mer om det finnes her. Gleder meg kostelig til å bruke det fremover til makrofoto og få manuell fotografering til å sitte langt bedre.

Tilslutt: Nå nærmer klokken seg fredag og helg. Derfor ønsker jeg dere allerede nå en god helg. Og folkens, pass godt på lommer og tenk dere om når dere ute og er lystige. Ikke alle er like ærlige i sine hensikter. Desverre. At man ikke kan gå fritt i sin egen by uten å måtte være på vakt er bare trist.

Skrevet for Torsdag 25. mai 2011.

Publisert  26.05.2011, 23:30
Oppdatert 27.05.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Men den er strippet for ditt og datt, men skal dreie seg om meg som mitt.

En finfin helg som inneholdt mye samtaling og litt sosiale greier hos NUK og senere på indisk restaurant sammen med to søstre, for å uttrykke seg slik kan oppsummere lørdagen. Søndagen gikk også unna med nye sosiale opplevelser og like fine opplevelser. Helgen gikk som den alltid gjør unna i en fei og spisset den litt med dette.

Det er også en lettelse å få unna et svært viktig brev, kanskje mitt viktigste brev noensinne i mitt 38 årige liv til nå. Vanligvis så er det å skrive ingen sak overhodet, men det er ikke alle situasjoner og settinger jeg er like glad å skrive brev i. Men nå er det overstått. Vær meg nådig og kryss fingerne for meg.

IgÃ¥r plukket Lise og jeg opp vÃ¥r venn VampBea etter noen forelesninger og dro opp til Lise hvor vi koste oss i mange timer med de gode samtaler, noen matbiter og koste oss fillete slik man gjør nÃ¥r en sammen sine næreste og kjæreste. Verten fikk ogsÃ¥ seg en knallflott ny pcskjerm. En «22» Acer skjerm. Misunnelig? Nei, for den ville blitt altfor mye for meg og mitt syn.

Er heldig og fÃ¥r overta «19» skjermen hennes, som er en Flatron 2009 modell. Den vil duge mer enn nok og er utrolig heldig (ja nok en gang) som har snille venner som forbarmer seg over meg. Kan si det igjen: slike mandager er bare sÃ¥ gode for sjelen.

Vennskap er noe av det fineste som finnes og det er deilig å bare kunne slappe av, være seg selv og la alt flyte. Man er jo Marta (jada, jeg tar det opp igjen) nok som det er ellers. Tok meg igjen idag å spørre seg selv om hvor dette året har blitt av og om tiden går fortere nå enn ellers. Svaret er nok at med så mye som har skjedd og skal skje så går tiden desto raskere enn før også.

Allehelgensdag, Alle sjelers dag og vinteren er alt nært forestående. Vi går inn i en mye mørkere tid på året og forstår godt at man vil be høstdepresjon og lavgir dra sin vei. Har hatt rikelige erfaringer med begge deler. Men vet at der jeg er nå, så kan slikt beseires. Med mot, godt humør og ved å styrke seg.

Tirsdagen har vært langt roligere. Men ikke uten action. Tidligere idag røk beltet mitt og da måtte man agere der og da. Turen gikk til Mortensrud senter og nærmeste Dressmannbutikk. En tur til tannlegen ser også ut til å nærme seg nå. Vondt skal vondt fordrive og ser faktisk frem til å bli ferdig med dette. Timingen for slikt passer aldri, men det må bare gå på et vis.

Jeg er litt i tankeboksen angående stilen på webben fremover. I alle år har jeg skrevet om ting som skjer der ute. Det kan man egentlig strengt tatt lese om i avisene. Har nok i stor grad gjort mitt der. Nå skal det være mer rundt det dagligdagse, foto, kultur og mer meg. Får lage meg en skisse og gjøre klar til versjon 2.0.

Skrevet for perioden 24-26. oktober 2010.

Publisert  26.10.2010, 17:00
Oppdatert 28.10.2010, 03:55

Del på Facebook Del på Twitter

Men slapp av, salme 61 er ikke den du skal minnes med skrekk og gru.

Med gårsdagen friskt i minne så våknet jeg faktisk smilende opp idag. En liten sms senere så visste jeg at planene for idag var blitt totalt endret. Veldig pussig, fordi det jeg visste jeg om allerede før man skrudde på mobiltelefonen. Snakker om sannviten. Sant og si så er jeg ikke helt fornøyd med dette, fordi ønsket om å komme igang igjen med del to av kurset er stor.

Alt i sin tid er det noe som heter og får bare være tålmodig. Endringer og utsettelser er noe som kan skje til enhver tid. Jeg håper bare at fokuset fremover blir bra nok. Å skifte jobb underveis mens man underviser en klasse, kan nok ta litt av fokuset vekk fra det man driver med. Men håper det ikke blir slik her.

En telefon, litt stell av pelsen og et par skjeer med youghurt senere, så føyk jeg ut for å møte min gode venn. Turen skulle etterhvert gå til Ikea for litt vindushandling på høyt nivå, softis, katta-i-sekken og et par pølser. På turen snakk vi innom Mc Donalds for et par burgere og litt pommes frites. Matvrak sier du? Man må jo ha mat i kroppen. Sunt eller usunt.

Forresten så burde Ikea kunne klare å si ifra at produkter de averter med ikke er kommet frem, når uhellet er ute. Det ble litt bomtur på grunn av dette. Å oppdatere en nettside burde ta få minutter og mange sure kunder færre. Ingen stor sak, bare nevner det. Jepp, nevner det.

Har du forresten tenkt på det at flate pakker ikke nødvendigvis er bra? Jeg tittet rundt meg mens man handlet og tenkte i mitt stille sinn: tenk på alle de kjærestene, samboerne og ekteparene som krangler så bustene fyker fordi det rådyre kjøkkenet eller bokhylla man fikset seg i hui og hast ikke vil la seg innstallere. La meg gjette, noen relasjoner har nok gått rett i føyken pga dette.

Det er også morsomt å se på folk skru opp lamper. Det bare påminner meg høflig om at man er en teknisk analfabet med et par tommeltotter for mye. Om jeg har noen skruer løs? Javisst. Vil du ha noen eller har du nok med dine egne?

Og mens man stresser, fjoller eller handler så glemmer man iblant seg litt. Jeg må bare få si det igjen: å ha gode venner som virkelig er gavmilde, sjenerøse og bryr seg om en er en gave. En av livets største gleder. Idag fikk jeg en kjempeflott og trolig steindyr bok også. Man føler seg ydmyk og merket at tårer presset seg frempå. Den skal brukes godt, men pent.

Godt velinnstallert sitter man her og skal snart kose seg med et par Beck dvds som er lånt. De er gode å ha nå. Ettersom både Get og VG er nede. Nedetid blues. Akkompanert av sliten server. Selv de beste går vel på trynet iblant?

Snart skal jeg forresten legge ut en liten bildeserie som ble tatt igår og bør vel få i meg noe føde nå, selvom det er sent på bekksvarte natten. Men er matlei for tiden. Bare pizza frister virkelig nå. Matlysten kommer nok tilbake. Å hei å hå, nei hei-då ble det gitt. Og da var den du-skal-heie-på debatten lagt død for denne gang. Like greit.

Det ser visst ut til å bli tomme bensinstasjoner nå. Enda en streik altså. Akkurat som Kevin Costner advarer oss mot konsekvensen av vår oljehøsting, så advarer jeg nå mot denne streikekåtheten som råder i 2010. Begge har felles at de fort kan skape store problemer.

Tilslutt en liten kommentar til SVs Inga Marte Thorkildsen: det er lov til å bruke hodet litt. John Fredriksen har gjort mer for Norge enn det du har. Mitt forslag til deg er at du bruker din forestående permisjon til å tenke deg om. Hva med å begynne å fremstå som en seriøs politiker? Vi trenger politikere som er hjertevarme og oppfordrer til verdiskapning.

Å skyte seg selv i foten er dumt. Stakars foten. Vonde foten. Med en flau smak i munnen så trekkes gluggene ned her. Alle ønskes en tørrskodd eller klissvåt Torsdag, alt ettersom hvor du nå befinner deg i kongeriket. Mellom bakkar og berg eller høyt som lavt.

Skrevet for Onsdag 25. august 2010.

Publisert  26.08.2010, 05:00
Oppdatert 26.08.2010, 06:15

Del på Facebook Del på Twitter