Tilbake på A med nesten blanke ark.

Et stort farvel

Bare måneder tidligere hadde jeg opplevd å plutselig måtte ta farvel med katten Beauty som hadde vært en vesentlig del av mitt liv i nesten år. Hun ble plutselig veldig syk. I en alder av nesten 19 år, så er det forståelig. Selv skjønne pusedamer er ikke forskånet for kreften. Ikke lenger etterpå er det Madonna sin tur. Hun hadde vært (og vil alltid være) en stor del av mitt liv.

På samme tid som Beauty ble syk, hadde også hun blitt mer skral og det skulle bare bli verre. Å se en katt man er så glad i, bli sykere og sykere er utrolig vondt. En januar dag var jeg med til klinikken og fikk holde henne før det endelige farvelet. Et stort farvel.

Ingen ord kan beskrive den sorgen jeg følte. Bare skrive om dette så mange måneder senere smerter veldig. Den kjærligheten og oppmerksomheten Madonna ga meg, har jeg aldri opplevd av noe annet menneske eller dyr. Det var en brutal start på det nye året.

Sykdom og store forandringer

Det fortsatte. En nær venn ble syk og er fortsatt syk. Noe som har preget meg hele året frem til nå. Med slikt kommer også forandringer. Delvis store forandringer også. Jeg skal ikke gå så mye inn på dette. Men klart, det setter sine spor. For første gang i eget liv har man også merket at man ikke er 20, 30 eller 35 lenger. Overgangalder og slikt. Ikke spesielt moro.

Det har vært tider hvor man har vært langt nede og nærmest gått i hi for perioder. «Du kan ikke leve i frykt» er en kjent frase fra «Ghost Rider«. Godt poeng forøvrig. Håpet er også å kunne kutte ned på søtsakene og bli sunnere.

De nye planene

Når jeg skriver 18. september 2015 så er ting blitt bedre. Nå handler det mest om å få treningsiveren tilbake og trene for fullt igjen, ha rett fokus, følge tradisjonene og være mer tålmodig. Denne webben kommer til å bli totalrenovert. Både utseendemessig og innholdsmessig.

Går også med seriøse planer om å flytte på meg innen bydelen og lære meg filming/regi i tiden fremover.
Har såvidt begynt å filme og sparer til et skikkelig kamera, egnet for nettopp filming.

Vil ellers legge ut masse bilder fra 2011, 2013, 2014 og litt i år. Mye av bildene i år er dog til prosjekt B.
Fremover og neste år blir det mer hverdagslige bilder også. I takt med at «fotoparken» min har vokst.
Det blir også mer fokus på film fremover. De nye planene. TT 2.0. I 2016.

Publisert  18.09.2015, 16:00
Oppdatert  18.09.2015, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Desverre for Marvel og alle andre som «lukter» sensasjon.

Motivene felles

For noen uker siden trosset han frykten og dro opp i Ghettoen. Groruddalen, stedet alle vet om og hvor ikke alle vil bo lenger. Destinasjon var Romsås og Vestli. De nyoppussede T-banestasjonene. Begge var flotte og skuddene falt. Med kamera. Motivene ble felt, frykten overvunnet og stereotypene felt. Det er jo slik en surrete hobbyfotograf opererer.

Hvor var gjengene? Ikke vet jeg. «Jegeren» og hans «børse» møtte dem ikke. Nesten, bare nesten altså: litt skuffende. Men det er godt brukte kroner og nødvendige ting som Sporveien har gjort, der oppe ved grensen til Akershus.

Farlig mann

En sommer utbrøt et lite barn «Mamma, se den stygge mannen tar bilder av meg!» Men den lille tok så feil. Den stygge mannen tok bilder av T-banestasjon. Det er en sær og smal greie. Men en hobby som fikk sitt utspring fra barneopplevelser på det glade 70-tallet. Det er jo slik stereotyper får sin næring. «Alle» som ferdes med kamera er jo journalister og ser man på et barn er man jo «stygg og farlig».

Ja, kjempefarlig. Så farlig at ingen merket noe når man foreviget et stykk Nydalen T-banestasjon et lite gjesp tilbake i tid. Det er ikke mer enn åtte år siden denne nye og meget spesielle stasjonen ble åpnet. Nå har de første slitasjetegnene allerede vist seg. Litt betenkelig og trist.

På nytt ble børsa hevet. Det sa klikk-klikk-klikk. Så dro man hjem med fangsten. Vel overført og «renset» er man fornøyd. Lang tids frustrasjon og overanalyse er over. «Jegeren» kan hvile. For øyeblikket om ikke annet. Før nye stereotyper og jaktmarker venter.

Publisert  17.02.2014, 21:00
Oppdatert 18.02.2014, 00:30

Del på Facebook Del på Twitter

Livet er godt og jeg er tilbake. It lives!

Gode opplevelser

Som sagt så har webben blitt forsømt i lang tid og har fått kjeft for dette. Jeg ser den og det er fortjent. Men la oss glemme det litt og snakke om uken som var. Den gikk unna i en fei, men det er alltid et godt tegn. På at man har hatt det fint og opplevd mye. Pizzakos på Peppes, sosialt lag hos venninne før hun reiste på ferie til Østerrike og en koselig kveld ved Operaen, der man tok dette skramlet av et kunstverk nærmere i øyensyn.

Noen andre større og mindre opplevelser ble det også. Det er alt som skal til for meg. Gode venner rundt seg er gull verdt. Det er alt undertegnede trenger for å leve godt, ha det godt og kunne kose seg glugg ihjel. Samtidig var uken krevende på det mentale planet, men det har gjort en så mye sterkere.

Gaver

Men ikke nok med det, et par overraskende gaver tikket også inn gitt. Som blant annet muliggjør at en trofast følgesvenn gjennom fem år tas ut av tjeneste og blir erstattet med en ny. Igjen så er jeg velsignet, ikke bare av Herren, men også av velgjørere. Kan det bli noe bedre enn dette? Ikke fordet, hver dag i seg selv er en stor gave.

Denne uken har jeg også fått oppleve en kastrering av en hannkatt på nært hold. Vel vel Pusur, snipp snapp snute og så var ballene dine ubønnhørlig ute. Om det var en gave? Nja, men en lærerik opplevelse. Selv fra venteværelset.

Og katten selv? Joda, han er fin i formen nå. Selvom han sjanglet rundt som en fyllik i timene etter inngrepet. Mer om dette finnes hos VampBea. Sjekk bildene, de taler sitt tydelige språk.

Kommentaren: Oppsummert var uken flott og ikke engang ryggproblemer trakk den ned. En fin uke er over og en splitter ny kan begynne. Denne låten ligger forresten allerede an til å bli ukens godbit.

Publisert  14.06.2010, 22:00
Oppdatert 15.06.2010, 07:15

Del på Facebook Del på Twitter

Hvem er du egentlig?

Hva vet de?

Jeg begynte egentlig å tenke på dette etter et møte på fredag. På en måte var møtet greit nok og oppklarende. På den andre siden var det repitisjon av båssetting, plassering og ordene: du skal, dette kan du ikke og du vil ikke få til dette. Hva vet vil de om hva jeg egentlig kan, vil eller får til? De har sett en side, dannet seg oppfatning og lært seg å kjenne meg. Etter hva jeg har fortalt.

Men om disse, venner, familie eller andre rundt meg tror at de vet alt eller har sett alle sider ved meg så er de i beste fall bare snille og søte. Selvfølgelig har jeg ikke vist alle sider ved meg selv og det blir aldri å skje heller. Da er det heller foretrukket å leve med fordommer, dumhet og mistillit.

Det indre

Et menneskes indre liv er ikke noe man skal spøke med eller kimse av. Alle har vi våre hemmeligheter eller mysterier. Noen av dem er grusomme, andre er langt mer infløkte, kompliserte eller vanskelig å kunne tyde, forstå eller tolke i det hele tatt. Akkurat dette er jo hva som gjør oss mennesker så unike og særegne. Vi har hver vår egen personlighet og takk og lov for at det er slik.

Politimannen, klokkeren, søpletømmeren, bankmannen, statsministeren, biskopen, den prostituerte, tyven, knarkeren, læreren og proffbokseren. Alle har de en ting til felles, de har et indre liv som ingen andre enn dem selv vet noenting om eller kan ta del i.

Ikke døm meg

En liten ting jeg synes man skal ta litt innover seg og være bevisste på, er hvordan vi hver eneste dag ser på folk rundt oss. Enten det være seg kjæresten, samboeren eller elskeren, som vennen, kollegaen eller noen som står deg nær. Husk på at alle sammen har drømmer, håp og noe som er svært viktig. Jeg vil ikke at du skal dømme meg utifra hva du ser eller tror du ser av meg.

Det er bare èn som kan dømme og ingen av dem er deg. Noe av det viktigste jeg har lært de siste to dagene er at man skal være barmhjertige, overbærende, tålmodig, kjærlig, salig og samtidig bevisst. Ikke spørre for mange om råd, men følg heller hjertet og la ditt eget kompass styre kursen du er satt for å føre mot.

Publisert  11.04.2010, 02:00
Oppdatert 13.04.2010, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter