Ukens godbit kommer med noen tanker rundt dette.

Litt om ukens godbit:

Hvem: Inga Marte Thorkildsen
Hva: Kontroverser
Hvor: Norge
NÃ¥r: 23.10.2010
Emne: Skattelister og abort-sak
Link: Knuser rike menn
Kilde: Dagbladet
Nettside: Dagbladet

Inga Marte Thorkildsen mens hun ventet barn. Foto: Thomas Rasmus Skaug.

Og her er godbiten selv. Ta en titt.

Begrunnelse: Hun liker ikke skipsredere som flagger ut og lar det skinne klart igjennom. KrF beskylder hun for hykleri og heller ikke menn med god inntekt slipper unna. SVs finanspolitiske kvinne ble nylig mamma og har på godt som vondt vært i mediene det siste året. Kverrulant og bråkemåker eller sosialist litt rødere enn andre? Det kommer vel an på øynene som ser.

Som med Nebintu Herland kan det vel hende at hun er en viktig stemme i det offentlige rom. At man stiller seg spørsmål om metodene som brukes, er en annen side av saken. Mer om politikeren finnes her eller på hennes egne nettsider. God fornøyelse.

Publisert  23.10.2010,  15:00
Oppdatert  23.10.2010, 15:41

Del på Facebook Del på Twitter

Ukens godbit tar en forsiktig titt på saken.

Litt om ukens godbit:

Hvem: Hanne Nebintu Herland
Hva: Kontroverser
Hvor: Norge
NÃ¥r: 09.10.2010
Emne: Ytringsfrihet og medier
Link: Blir jaget som et dyr til gasskammeret
Kilde: Dagbladet
Nettside: Dagbladet

Og her er godbiten selv. Ta en titt.

Bilde fra møtet som skapte et aldri så lite rabalder og dermed mer mediaomtale for Nebintu Herland. Foto: DB.

Begrunnelse: Et foredrag som hun nylig holdt hos Bistandsnemda, ble fjernet fra deres nettsider. Noe som igjen skapte rabalder og Nebintu Herland selv mente hun ble jaget som et dyr til gasskammeret. Ny omtale i mediene og nye spørsmål. Fra før av er hun blitt anklaget for å være kristenreaksjonær. Bakgrunnen for dette er uttalelsene om at HKH Märtha Louise er en heks.

Kanskje er hun en viktig stemme i vår tid. Kanskje er hun en klovn eller kanskje en med fabelaktig evne til å provosere på seg småstein og skape overskrifter altfor ofte. Alt ettersom øyet ser. Mer om damen finnes her eller på hennes egne nettsider.

Publisert  09.10.2010, 16:00
Oppdatert 14.10.2010, 05:00

Del på Facebook Del på Twitter

Rammene for et post-apokalyptisk handlingsdrama er satt.

Mannen og boken

The Book Of Eli er historien om en nær fremtid der alt har gått virkelig galt. En større krig eller katastrofe har gjort storslåtte amerikanske byer til rykende ruiner og dødsfeller, der highways har blitt mye farligere enn det junglene var i Afrika. Kun bevæpnet med en hagle, et samuraisverd og en dose med sunn fornuft så har ELI lagt ut på en risikabel ferd og gått den i åresvis.

Det er mannen og boken som han gjør alt for å beskytte. Ikke en hvilken som helst bok heller, men en helt spesiell samling av hellige skrifter. Den eneste som er igjen, etter at en gal verden i flammer brant alt som ellers fantes av bøker.

Ryggen mot veggen

Med begrensede ressurser har han lenge kjempet og forsvart seg mot voldelige gjenger og minst like brutale plyndrere, som alle er ute etter de samme knappe ressursene. Når ELI så ankommer det som engang var California begynner problemene. Den mektige aetistiske tyrannen Carnegie får snusen i en svært kristen manns hellige bok.

Frykt og brutalitet har allerde på dette tidspunktet kommet godt til syne i filmen og en by styrt med jernhånd er ingenting for en post-akokalyptisk nomade som lykkes å rømme byen. Carnegies stedatter Solana har knyttet noen bånd til vår forknytte helt og følger etter han. Etter mye om og men, får hun bli med.

Men en krevende redningsoperasjon har gjort han sårbar og med en brutal gjeng i hælene vet han godt at han er mannen med ryggen mot veggen. Der skriften forlengst er erstattet med kulehull og en ny tids åpne sår.

Lever videre

Det er akkurat da ELI innser at hans viktigste oppgave ikke er det endelige oppgjøret mot Carnegies menn. Men å klare å formidle kunnskapen som kan bringe menneskehetens håp om en eksistens videre. Helt på grensen av sivilisasjones totale sammenbrudd blir han en post-moderne martyr. Men i kampen mellom det gode og onde så vinner alltid det gode. Ogå denne gangen. Budskapet lever videre.

The Book of Eli gjør sitt inntrykk, men ikke helt på samme måte og nivå som The Road gjorde. Riktignok er disse to filmene i helt samme gate, men allikevel med ulike utgangspunkt. Filmen er ikke på noen måte dårlig, men settingen tillater ikke denne å gå helt til topps. Men filmen bør sees og eies på dvd eller Blu-Ray.

Fakta:

Tittel: The Book Of Eli
Regi: Joel Silver
Medvirkende: Denzel Washington, Gary Oldman og Mila Kunis
Utgivelsesår: 2010
Sjanger: Action/Eventyr
Nasjonalitet: USA
Filmens nettsider: The Book Of Eli

Publisert  20.06.2010, 08:00
Oppdatert 20.06.2010, 09:52

Del på Facebook Del på Twitter

Det er tid for kos, litt ettertanke, historie, feiring og noen alvorsord.

En ny tid er også dekkende idag. Det er ikke bare mødre, de forelskede og bollespisende som er i sentrum idag. Det er i seg selv en festens dag. Imorgen så er det blåmandag, før fetetirsdagen venter. For ortodokse eller katolikker betyr det at man skal fete seg opp før fasten, som begynner på onsdag. Dette er altså starten på en ny tid. Som i fornyelse, renselse, ydmykhet og det å gi avkall på ting. For å minnes hvem man er.

Dagen idag blir veldig enkel for min del med film på tv ikveld, litt god mat, refleksjon og kanskje lesing til og med. Sant og si så ser jeg faktisk frem til fasten. Ja, jeg er kristen og har vært det en stund. Planen er også å bli katolikk iløpet av et kalenderår. Da er katten ute av sekken og det føles helt greit.

Mødre, jeg hyller dere alle som èn idag. Dere som er og de som har vært. For alt dere gir og for alt dere har ofret før som nå. Uten dere hadde ikke jeg eller mange andre vært der vi er idag. Etter planen så kommer en egen artikkel om hvor viktig mødre er, ikveld. Kvinner og især mammaer har det ofte med å bli undervurdert. Det vil jeg gjøre noe med.

La ditt hjerte banke, kanskje kommer lykken og unn deg nå en fastelavensbolle. For det har du jo naturligvis fortjent. Jeg tror nok blomsterbutikker og bakeriene fortviler litt idag. Alt på èn og samme dag, smått utrolig når man tenker meg om. Har dette skjedd før eller er skrives det et lite stykke historie nå?

Chippen er trygg ikke sant? Eller den nå det? Jeg kvapp til litt da jeg så overskriften på VG ved VG-huset på vei til messe i formiddag. Nå kan det vise seg at bankkort med chip ikke er så trygt allikevel. Det er sagt før, men kan gjentas: innfør biometrisk betaling eller lag bankkort med biometriteknologi som er knyttet så personlig opp til deg at det ikke kan misbrukes.

Det var jo et tidsspørsmål og har nesten ventet på dette. Enn så lenge, er det lurt å passe godt på når man handler og at man alltid skjuler pin-koden. Alternativet er jo selvsagt kontanter. Selvom det i større grad enn før begynner å bli avlegs.

Tilslutt vil jeg ta opp et par ting. KrF er så først ut. Det har vært mye bråk og turbulens i partiet den siste tiden. Kanskje det er en fordel å tenke seg litt om. Er det takhøyde eller ikke? Å stenge Inger Lise Hansen ute fra et seminar i partiregi er vel ikke akkurat veien å gå. I et levende parti med livets rett må det være rom for debatt, meninger og ulike personligheter. Jeg sier meg forresten veldig enig med det lederen for Juvente skriver.

Til alle de single, forelskede, gifte eller lykkelige. Hva betyr Valentinerdagen for akkurat deg? La dagen være en gledens og kjærlighetens dag. Ønsk en venn, en i nød, familien din eller noen som betyr noe for deg alt godt idag. Ingenting er nemlig større enn kjærligheten selv.

Publisert  14.02.2010, 17:00
Oppdatert 14.02.2010, 19:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Krenkelser

Jeg har merket meg at mange snakker om ytringsfrihet når temaet religion bringes på bane og debatten vris fort over på muslimer og intoleranse. Det èr fordi muslimene synes godt. Her hjemme og i resten av verden. De tar mye plass, de er godt synlige og vil bli tatt på alvor. Å krenke deres profet har resultert i mye raseri og mange sammenstøt. Noe jeg forstår godt.

Derfor er fokuset nærmest 100 % på muslimene. Det kan bli litt feil og ensidig. Grunnen er at alle religiøse er utsatt for krenkelser, trusler, intoleranse og opprivende konflikter daglig. Det er ikke bare ikke-kristne, aviser eller media generelt som står bak. Muslimer må og ta sin del av ansvaret.

I mange muslimske land blir kristne og mennesker fra andre trossamfunn gjentatte ganger holdt for spott og spe, de blir truet, myrdet og diskriminert pÃ¥ det groveste. Uten at muslimer der eller i Norge tar avstand fra dette. Ikke krenk vÃ¥r profet burde istedet vært: «Ikke krenk noen troende».

Alle har ansvar

Derfor mener jeg at muslimene og alle som deltar i tallrike demonstrasjoner mot trykkingen av karikaturer av Mohammed og må spørre seg om en annen sak: dreier dette seg bare om meg, mitt og ikke noe annet? Eller gjelder dette for alle tro? Jeg liker ikke å si dette, men mener at muslimer i altfor stor grad er for opptatt av seg selv og sitt.

Interessen for religionsfrihet, likeverd, medmenneskelighet og respekt for andre samfunnslag kommer i en helt annen rekke. Det blir helt feil, for da begår de et like grovt overtramp og er like skyldige i å skape et klima der hån, hat, intoleranse og fiedentlighet gjelder. Alle har et ansvar. Det gjelder også alle troende.

Enhet

Jeg vil minne om at alt har sin opprinnelse. Den ortodokse kirken og katolske kirken begynte et sted, det samme med buddhismen og Islam. Derfor kan ikke en gruppe troende i nyere tid kreve plass og forlange hovedherredømme bare fordi det passer seg. Å bruke argumentet at kirken har vendt seg bort fra sin opprinnelige lære holder heller ikke. Det stemmer jo ikke.

Derfor må alle troende slutte med å kreve utelukkende plass for sin trosretning. Det gjelder for alle verdens trossamfunn. Ikke bytt ut ydmykhet, dialog, viljen til å forstå og lytte med vold, undertrykkelse og krigføring. Likhet, likeverd og menneskeverd må alltid stå i sentrum. Uten unntak.

Oppfordrer alle troende til enhet. Respektèr at man har ulike skikker og søk brobygging, forsoning og bånd. Vi er alle brødre og søstre. Kjenn godt nok etter i ditt hjerte. Sannheten ligger der. Min støtte går til et helt fritt samfunn der man respekterer hverandre uten å måtte ty til krenkelser. Det èr mulig.

Publisert  13.02.2010, 20:00
Oppdatert 15.02.2010, 11:00

Del på Facebook  Del på Twitter

PÃ¥ grensen til det ubehagelige faktisk.

Hva minnes vi?

Påsken er jo en kristen høytid og ifølge historien skal Jesus lidelse på korset markeres idag. Mange går i kirken, andre går i kaffeselskap og noen går til og med ut på byen idag.
Gjør folk det med tradisjon i minnet eller med ferie i tankene?

Hva er det egentlig vi minnes?

Mang en gang har jeg lurt på om Jesus virkelig eksisterte. Eller om det bare er fabler. Det kommer nok an på hvem man spør. Men det må være en grunn for at påsken finnes som tradisjon og at dagen idag regnes som en hellig dag.

Sjokolade

Er du glad i sjokolade? Det er jeg også. Men visste du at den blir laget av barnearbeidere? Akkurat det endret hele lysten min på sjokolade nå. I en tid der godhet, tradisjon og samhold med familie eller venner gjelder, så blir jeg kvalm.

Freia trodde jeg så mye bedre om en dette.

Sjokoladen jeg har i kjøleskapet nå, kunne like gjerne vært råtten. Den frister overhodet ikke. Tvang og utnyttelse av barn er noe jeg er sterkt imot. Ganske enkelt så aksepterer jeg det ikke. Av rent prinsipp.

Skamløse

Skam og ære er siste eksempel jeg vil trekke frem idag. Motpoler i kristendommen. Godt og vondt. Det er ikke videre imponerende å lese om fulle nordmenn i Strømstad. Rånetur? Uskyldig moro? Å lage kvalm og bråk er ikke mye moro.

Det er flaut og bøtene som ble delt var helt fortjent også.

Jeg mistenker at mange av dem kun gjør dette for å få sine femten minutter i medias søkelys. Det sier mye. Om mangel på moral, folkeskikk og respekten for andre.

Til tross for dette: så ønsker TCOS alle en fortsatt god påske.

Politikk har engasjert meg siden jeg var en liten guttunge og gjør det fortsatt.

Samfunnsansvaret

Politikk er ikke bare handling, forhandlinger, makt og strategi. Det er like mye deltagelse, engasjement og et samfunnsansvar. Ikke alle ser den der, men uten folket i gaten så ville det ikke vært en fungerende politikk eller system heller. Det er kanskje noe å tenker over når man er sint, opprørt, forbannet eller irritert over de mange krumspringene som skjer i hverdagen.

Derfor er det lurt å være bevisst, følge med, si sin mening, gi ros når det er fortjent og kjefte når det er på sin plass. Vi har alle et ansvar gjennom deltagelse, engasjement og det å være bevisst på hvordan våre liv skal leves.

Moral

Hva betyr noe for deg? Og hva er det som engasjerer deg? Jeg er en god blandings og ergo som et måltid med poteter, økologisk kjøtt og masse grønnsaker. Litt liberal, litt idealistisk, verdikonservativ og demokratisk. Som kristen og oppvokst med klare rammer for hva som er rett og galt, så gjør det meg til et medmenneske med mye moral og sterk ansvarsfølelse.

Jeg for et godt fungerende demokrati der stat og styre virker. Men det er viktig at det private næringsliv heller ikke stenges ute. Enten det er i politikken, de praktiske gjøremål i hverdagen, gjennom arbeidsplasser og det helhetelige samspillet.

Politisk

Det er viktig å skille tro, tanker og moral. Men jeg er veldig opptatt av en sterk moral og savner den så avgjort i norsk politikk. Norge er et godt land å leve i, men forbedringspotensialet kan og må økes. Vi må satse mer på å verne miljøet og klimaet, gi de eldre en mer verdig alderdom, hjelpe fattige over hele verden, styrke familieverdiene og få en sterkere landsmoral.

Det betyr langt strengere straffer for kriminelle handlinger, nulltoleranse ovenfor voldsbruk, mer livskvalitet, verdighet og hjelp til alle som trenger det. Et inkluderende samfunn betyr at medmenneskelighet, respekt, toleranse og forståelse for hverandre er viktig. Uansett kultur, bakgrunn, sosialt lag eller etnisitet.

• Hjem • Klar tale