Mens helgen lurer så låses det kritiske blikket. En mons etter god avis synger ut om sitt savn idag.

Utgått journalistikk

Jeg savner den gode gamle journalistikken fra 1980 og 1990 tallet. De treffende overskriftene og de likefullt gode sakene. Den avisen kun var i papirformat og PC ennå ikke var blitt allemannseie. Internett hadde man i liten eller ingen grad hørt om da. Avisene var på sitt beste og leverte godt stoff. Det var virkelig spennende og morsomt å lese avisene.

Hva har så skjedd? Etter OL på Lillehammer i 1994 begynte det å gå nedover og spesielt med Dagbladet og VG. Ressursene var ikke like store som før, journalister med stor J sluttet og internett tok sakte men sikkert over. Store forandringer var på gang. Journalistikken vi kjente og elsket skulle nå bli utgått.

Full fart og feil

På slutten av 1990 tallet begynte avisene å gå over på rent nettformat og papiravisen ble satt litt i skyggen. Dagbladet, VG og Aftenposten begynte. Så kom Nettavisen og alle andre etter. Folk leste aviser på nett, inntektene falt og journalistikken ble gradvis mye svakere. I takt med teknologien og tiden så har tempo økt, kvaliteten sunket og feilene florerer daglig.

Men hvorfor spør man seg. Rett og slett fordi ressurserne ikke er like store lenger og dagens journalister stilles ikke ovenfor samme krav som før. Dagens journalister er de med liten j og nærmest hvem som helst kan kalle seg for journalist nå.

Er du frekk, har tilgang til et kamera, telefon og pc med tastatur, så har du alt som trengs. Desken, kvaliteten, språkvask og høy standard er noe som hører fortiden til. Det har også svekket journalistikken som idag er langt svakere blitt. Det skal gå fort og hastverk er som kjent lastverk.

Ukritisk

En annen side er kildekritikken, fakta og hvordan man vinkler en sak. Gang på gang så gjør jo journalister feil og dummer seg ut. Samtidig som mange aviser legger seg på en ukritisk linje med mye sosialpornografi, sladder og et innhold som skaper latter og hoderysting fremfor gode leseropplevelser.

Med den agressiviteten som vises idag så skulle man tro at kvaliteten var høy.

Men nei, den er ikke det. Å lese om to håndballspillere som går fra hverandre eller å bli vitne til episoder der presseskikk brytes og det lyves over en lav sko, har blitt helt vanlig. Jeg savner helt klart de gamle tidene da det å lese aviser faktisk ga meg noe. Idag gir ikke avisene meg noe lenger.

Publisert  27.08.2010, 16:00
Oppdatert 27.08.2010, 16:25

Del på Facebook Del på Twitter

Er dette bare begynnelsen på noe mye verre?

Enda tøffere tider

Selv en aviskritiker eller surpomp om du vil, kan uttrykke sine bekymringer. Dagbladet har all grunn til å være bekymret. På èn og samme dag så har to redaktører sluttet og stemningen er helt på bånn blant de ansatte. Det er ikke så vanskelig å forstå. Sant og si så føler jeg litt med avisen i den situasjonen de nå befinner seg i. Spådommene andre kommer med er heller ikke særlig lystige.

Det spås flere kutt i form av oppsigelser og sparetiltak. Kutt helt inn til beinet med andre ord. Slik merkes og det merkes godt også. Avisen og produktet de byr på, har vært en blodfattig skygge av seg selv. De siste 10-12 årene. Toppsakene som solgte, de gode språkelige vriene og de minst like gode journalistene er borte.

Papiret forsvinner

Jeg har tidligere kritisert og irritert meg over avisene, kommet med råd, uttrykt bekymringer og fortsatt fattet et visst håp. Nå kan det se ut som om ekspertene får rett. Salgstallene viser ikke noen ny kurve. Med mindre ikke noe endrer seg dramatisk, så vil mange aviser forsvinne helt
i papirutgave. Nettutgaver og eventuelt betalte løsninger, blir nok fremtiden.

Med mindre ikke ting skulle snu. Avtroppende Dagbladet-redaktør Anne Aasheim mener at folks medievaner styrer og det er derfor mange aviser knapt selger i papirformat lenger. Men hvor smart var det nå egentlig av Dagbladet og Aftenposten i sin tid å endre på utseende og formatet?

Andre medier vokser

En annen grunn til at avisene fortsetter å krabbe i sølepyttene og de mange brøytekantene rundt om i landet, er fordi andre medier vokser. TV er mer tilgjengelig enn før og tjenester som Facebook og Twitter er idag blitt nye kanaler for informasjon og debatt. Disse må hardt pressede aviser daglig kjempe mot. Det er en kamp i tiden og her er det ikke mye nåde å spore.

Utfordringen til de som skal drive Dagbladet og andre norske aviser videre nå, er hvordan dette skal møtes. Enten så kan man angripe det offensivt eller la være og utsette enden. De må ta et vanskelig valg eller blant annet begrave 141 år med historie.

Publisert  22.01.2010, 04:00
Oppdatert 22.01.2010, 05:10

Del på Facebook  Del på Twitter

Hotspoten foran skjermen din er grei plass å være.

Jeg vil si noe, men det får ikke du. Det var litt den følelsen jeg fikk for en snau uke siden. En Twitterdiskusjon med et stykk morsk bladmann endte med et videoklipp. Hvorfor vant jeg den duellen, fordi mediene ikke kan nekte vanlige folk å reagere. Det er ikke hovering, hovmod eller disrespekt. Men et faktum som Dagbladet og alle andre som har noe imot troende snarlig bør innse.

Et lite stykk riksavis har siden 20. desember kjørt sin lille anti-kampanje og jobber hardt for å holde en fire til fem år gammel konflikt like varm som nytraktet kioskkaffe. Jada, den du drikker om et par timer når du er på vei til jobben. Drøvtygging og et desperat rop om hjelp fra stastråd Huitfeldt.

Sykt som i syk og sykefravær. Jens sier at du ikke skal ha dårlig samvittighet om du er blitt syk. Hva da om du har ME? Forskere konkluderer nemlig med at dette ikke skyldes virus. Betyr det at de skal stemples som latsabber og for all kjeften? Eller er det forsatt forbeholdt sykmeldte arbeidsfolk, trygdede, kronisk syke og dagdrivere slik det siktes til mellom linjene?

Synes du forøvrig jeg spør for mye nå? Jeg er født nysgjerrig. Hva er så din unnskyldning? Men fra spøk til alvor, jeg synes hele debatten om sykefravær egentlig begynner å bli syk. Dessuten er det ikke snilt å bruke ordet sykt om en slik debatt. Men jeg bruker det. Kan du vennligst stoppe meg nå?

U-landet Norge? Nett på sak går alltid nettopp nett på sak. Aaah! Jeg elsker spissfindige språkformuleringer slik blant annet Dagbladet (som jeg snart boikotter totalt) var flinke til på 1990-tallet. Denne gangen er det altså Nettavisen som gir norsk oljeformue og selvgodhet på pukkelen. Iskalde skoler som må stenge nå, nedslitte t-banestasjoner og togkrise kan muligens vitne om at noe ikke funker helt.

Hva som virkelig hadde vært morsomt, var å faktisk prøve ut det KrF-Hareide foreslår. Med en konkurrent til NSB, på samme skinnenett. Eller nei vent, på nytt og oppgradert skinnenett og signalanlegg. Ruter hadde også hatt godt av en slik konkurrent. Hva skjer? Jeg ser muligheter.

Idag kjefter jeg ikke på noen. Tyrkerne står for kjeften denne gangen. Derimot så anbefaler jeg at du kler deg bra og ikke moteriktig. Send julegranen til himmels, spis så mye snø du bare orker og ha en riktig fin helg.

Skrevet for Fredag 08. januar 2010.

Publisert  08.01.2010, 02:00
Oppdatert 08.01.2010, 04:15

Del på Facebook  Del på Twitter