En ny (og kanskje muligens) etterlengtet bok er ute.

De fanget han, skjøt han og slepte han igjennom gatene i Sirte. Gaddafi`s fødeby. Noen feiret hans død med champagne, andre som en martyr og støttespillere raser. Som jeg sa til en venn for to dager siden, mine tanker er disse: det er så trist at en mann brukte hele sitt liv til å ta liv og holde andre nede. Fremfor å bevare liv. I en stadig kaldere, råere og mer ond verden.

Etter å ha lest diverse reportasjer rundt dette her, så føler jeg kun avsmak og avsky. Det er forståelig at man føler lettelse over å ha bli kvitt en som gjorde mange så vondt. Men demonstrantene oppfører seg selv like ille. Nærmest som nidinger.

Hva vil skje fremover i Libya? Vil folket der få det bedre eller mye verre? Dette spør jeg meg om idag.

Oktober nærmer seg slutten nå og det er på tide å finne frem igjen stillongs, votter, skjerf og lue. Vinteren er rett rundt hjørnet, den kan luktes på kort avstand. Det betyr også skattelister, sniking og snoking. Den alltid så like ubehagelige og faktisk syke mentaliteten i det norske folk. Som henger igjen som et klamt spøkelse fra 1970-tallet.

Mappen din! Jeg vil se mappen din! Nå! Jeg undres: hvorfor det? Naboen vil vite alt om deg, folk vil vite mest mulig om andre idag. Privatliv er faktisk noe man har rett til og krav på. Hvorfor Skatteetaten og våre politikere som synes pinlig desoirenterte, tillater dette er bare helt uhyrlig.

Like mye som jeg lurer på hvor høfligheten til mange er blitt av? Man går rett på folk, ser seg ikke for, kaster fra seg kakestykker på bakken så andre blir skadet og bare gir blaffen. Dette er scener fra Stovner senter på torsdag ettermiddag. Det kunne like gjerne vært fra en zoologisk hage. Litt høflighet og normal adferd burde ikke være vanskelig å få til.

Dog så krever det to foreldre som er tilstede, litt hjernevirksomhet og at man lærer sine barn å oppføre seg som en tjener fremfor å være en prins eller prinsesse. Bytt ut: jeg skal ha! med kan jeg være så snill og få. Deretter, følg opp barnet ditt og lær det at ute blant folk så finnes det skrevne som uskrevne lover.

Jeg skrev litt tidligere om status på foto og da spesifikt T-banefoto. Det er nå helt klart at jeg må gjennoppta dette til våren neste år, om det nå vil seg slik. Tiden vil vise. Skuffende selvsagt, men lite å gjøre noe med. Skal derfor fremover oppdatere sidene og legge ut eldre samt nyere bilder. Kommer tilbake til den biten om ikke så lenge.

Ser dog for meg at det blir en god del vinterfoto, makrofoto, naturfoto og billedserier som skal oppdateres. Har materiale nok for en god stund fremover. Gleder meg virkelig til å dele mange og nye bilder med dere her.

Hva man gjør når vanskelige valg må tas mellom tradisjon og forventet kotyme såvel som mellom sannhet og halvsannhet? Jeg velger tradisjon og sannhet. Ønsker alle en fortsatt god helg.

Skrevet for Lørdag 22. oktober 2011.

Publisert  22.10.2011, 17:00
Oppdatert 22.10.2011, 17:25

Del på Facebook Del på Twitter

Noe som til tider virker som en mangelvare i vårt samfunn.

La meg begynne med Ole Skaple som oppfordrer til høyere lønninger og lønnsfest for noen. I en tid der det allerede er skjev fordeling fra før av. Samtidig er vi muligens nære en ny finanskrise. En som virkelig kan gi oss alle store problemer. Er løsningen på dette å oppfordre til urealistiske lønninger? Jeg kaller slike utspill for særdeles lite ansvarlige og like lite gjennomtenkt.

Derfor deler jeg Olav Thon sitt syn på høye lønninger og synes det begynner å nærme seg kollektiv galskap når man vil skape enda større sosiale skiller mellom folk. Tenker disse som foreslår slik overhodet og da på annet enn seg selv og sine?

Oi! Pass på. Ja nå er det fartskontroll på motorveien eller billettkontroll på T-banen. Varsle dine venner eller familie. Joda, det finnes tjenester for dette. TV2, TV Norge og andre medier reklamerer for dette. Ukritisk. Men skjønner de selv egentlig hva de bidrar til? Lovbrudd, lavmoral, juks og gi blaffen holdninger. Det er hva de oppfordrer til.

Ganske utrolig at de kan og får holde på slik. Finnes det ikke vett eller fornuft hos ansvarlige redaktører eller er profitten såpass høy at man lar seg kjøpe og ikke gidder ta ansvar eller vise litt etikk og moral? Å si at jeg er oppgitt, sjokkert og blir kvalm er bare å ta pent i. Som sagt: kollektiv galskap.

Publisert  17.07.2011, 16:00
Oppdatert 17.07.2011, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Ville du gjort det samme med et menneske? Ville du godtatt å blitt behandlet slik selv?

Jeg forstår ikke sier den 45 år gamle kassadamen fra England etter oppstyret hun mener er så unødvendig. Du er ikke alene om ikke forstå, Mary. Personlig forstår jeg ikke hvordan du kan finne på å gjøre slikt mot et dyr overhodet. Dette er regelrett dyreplageri og dyremishandling. Hverken mer eller mindre. Med hele 99 % sikkerhet ville jeg tippet at tonen hadde vært en annen om noen stappet dine barn eller deg i en søplekasse.

Til det kjedsommelige har jeg skrevet om mennesker, deres dyreplageri og mildt sagt forstyrrende forhold til dyr. Slikt er for meg et klart og tydelig rop om hjelp. Hvorvidt denne kvinnen hører hjemme i psykriatrien eller i fengsel er ikke opp til meg å bedømme. Men at hun bør få og ta imot hjelp er ihvertfall hevet over all tvil.

Les hele saken
Kastet katt i søpla
Feigt og forkastelig

Kommentar: Ethvert levende vesen har krav på samme respekt og verdighet. Det bør mange mennesker se å få inn i vettet en gang for alle og la det bli der også. Til all tid. Det finnes ingen unnskyldning for å gjøre slikt mot et uskyldig eller forsvarløst dyr.

Publisert  25.08.2010, 14:00
Oppdatert 25.08.2010, 14:30

Del på Facebook Del på Twitter

Bla opp på side 50 og du finner svar under punkt 05.  Muligens.

Når jeg begynte med disse bøkene så var jeg usikker på hvor bra eller ikke det ville gå. Så langt har det gått over all forventning og det er veldig hyggelig. Noe er endret, noe blir med videre og noe skal bli enda bedre. Dog så vil jeg si at en ny bok hver dag blir det nok ikke. Publiseringsdagene er faste holdepunkter. Unntaket fra regelen finnes jo alltid. Om det er mye på hjertet som risses ned via tastene og inn på php for senere tid.

Så til dagens lille luring. Hva skjer når barn leker med ilden? Og hvem skal betale for dette? Her er jeg ikke i tvil, alt som har frekommet sålangt viser at dette var uaktsomhet. Foreldrene er de ansvarlige og de som står for barnas oppdragelse. Siden dette er mindreårige så er det foreldrenes ansvar og ergo de som må betale.

Innvandring, integrering og definisjoner. Hva er egentlig forskjellen på en innvandrer og en flyktning som er i nød og virkelig trenger hjelp? Dette er ihvertfall noe vår sittende regjering bør begynne å finne ut av snarest. Barmhjertighet og det å strebe etter å hjelpe mennesker som er i nød og som trenger vår hjelp må vi alltid gjøre. Men det er en vesentlig forskjell på å føre en naiv politikk og det å hjelpe konkret.

Innvandringsboomen i Oslo-skolen hvor norskspråkelige elever er iferd med å forsvinne viser at man nå må skille mellom det å hjelpe og det å bare slippe inn hvor grunnlaget kanskje ikke er like reelt som det skulle ha vært. Mange kjefter på Danmarks nye system. Men den har sin årsak. De klarer ikke å ta imot flere.

Spis sjokolade er det som møter meg på spalteplass i dagens nettutgave av Aftenposten. Hvorfor det spør jeg da? Hvor ikke spør så du. Fordi det byr meg imot å spise noe som kommer fra slavearbeide. Saken er jo den at kakao brukes i så mye, skulle man da slutte å drikke eller spise noe med sjokolade i? Ideelt sett ja. Jeg håper først og fremst at det blir slutt på slavearbeidet. Det er her primærfokuset må være.

Det får meg også til å tenke på medienes stadige heksejakt mot troende. Selv Vårt Land har kastet seg på sirkuset. Jeg sier ikke noe på at det skal være åpenhet og at man må frem det som har skjedd og få slutt på det. Men folkens, ærlig talt: mediene gir blaffen i det. De vil tjene på elendigheten og ønsker ingen løsninger.

Pass opp, se deg for og gjør som politiet sier. Enten det er flyvende isbiter i hovedstaden vi snakker om eller gretne sivilpolitimenn på Mosvkas undergrunn. Du risikerer faktisk å få en kule eller på den andre kanten å havne i koma. Byrådet må gjerne øke bøtene for uansvarlige gårdeiere. Men hva med å fengsle de først om de ikke vil rette seg og så bøtelegge dem i ettertid?

Visste du at også vikingene i tidlig middelalder kunne bli et hode kortere? Nå vet du ihvertfall det. På tampen så skal du få et lite råd av meg, ikke spis alt du ser. Husk at ikke alt er som det ser ut som og selv snille dyr kan ta feil og drepe. Jeg ønsker alle med dette en riktig fredfylt og god helg.

Skrevet for Fredag 19. mars 2010.

Publisert  20.03.2010, 04:00
Oppdatert 20.03.2010, 06:22

Del på Facebook Del på Twitter

Bloggplakat er hva det handler om.

Lov og ansvar

Diskusjonen rundt en bloggplakat har pågått på forskjellige fronter i et par dager nå. Forsåvidt så er jo dette interessant i seg selv, siden det retter fokuset på noe svært vesentlig. Nemlig hva man skriver og ikke skrive på internett. Helt siden 1994 har dette vært ganske så fritt. Kanskje for fritt også? Personlig så hadde jeg ei hørt snakk om ytringsfrihet før i 2003. Idag regnes dette som den største selvfølgen av dem alle.

Utfordringene ligger i å sette grenser. Alt har en grense. Også det man sier i dagliglivet eller skriver på nett. Ansvaret. Hvem har ansvaret? Alle har et ansvar, for seg og sitt. Holdninger og oppførsel. Men i bunnen må norsk lov ligge og være gjeldende til enhver tid. Netikette bør ha en plass der. Selvskreven en sådann.

Føringer

Det høres dramatisk ut ikke sant? Nesten som om en morsk eldre herremann med stokken, flosshatt og sitt hvite trimmede skjegg sto i din stue og formante deg på sitt gammelmodige vis. Hva jeg derimot mener er at etikk og moral er på sin plass. Argumentet er at fritt frem bruk gir utstrakt misbruk og problemer. Allikevel så behøver ikke dette på noen måte å gå utover internett og innholdet slik vi kjenner det idag.

Det er å vite og forstå hvordan man uttrykker seg og opptrer ovenfor andre på internett. Enten det være seg i sosiale medier, i bloggen, via finesser som sms eller chatting. Å legge litt bånd på seg selv har ingenting med å true ytringsfriheten å gjøre.

Hver sin egen forstander

Sett grenser og vit når det har gått for langt. Jeg synes tanken bak en bloggplakat er veldig bra og så viktig. Det setter fokuset på et tema som politikerne har glemt eller latt være å ta stilling til. Samtidig så bevisstgjør det også viktigheten av å ha et lovverk som fungerer. Kan man si at det er å være være hver sin egen forstander? På sett og vis ja. Men ikke hele veien.

En bloggplakat kan aldri erstatte det ansvaret loven har og må ha til enhver tid. Ikke fjern blasfemiparagrafen og se til å få skrevet inn netikette som en del av en revidert lov. Pålegg og skoler og universiteter å legge mer fokus på grensesetting for man hva mener og uttrykker på internett.

Kommentar: Demokratiet og dens tanke skal vi holde ved. Det handler om forstå hvor grensen går og lage skiller. Ikke alt kan eller bør være lov. Jeg er ikke for en absoulutt ytringsfrihet, fordi den er et redskap til kaos, uløselige konflikter og misbruk over en lav sko. Etikk og nettikette fremfor bloggplakat og fritt frem.

Publisert  19.02.2010, 12:30
Oppdatert 19.02.2010, 21:35

Del på Facebook  Del på Twitter