Bok 28-06-10-2011
Skutt som en rotte og feiret som et slaktoffer. Den årlige kikkermentaliteten slår til igjen. Hverdagstanker, fotoen som ikke ble noe av og takknemlighet. Og hva gjør man når man må velge mellom tradisjon og et spesielt øyeblikk i familien?
En ny (og kanskje muligens) etterlengtet bok er ute.
De fanget han, skjøt han og slepte han igjennom gatene i Sirte. Gaddafi`s fødeby. Noen feiret hans død med champagne, andre som en martyr og støttespillere raser. Som jeg sa til en venn for to dager siden, mine tanker er disse: det er så trist at en mann brukte hele sitt liv til å ta liv og holde andre nede. Fremfor å bevare liv. I en stadig kaldere, råere og mer ond verden.
Etter å ha lest diverse reportasjer rundt dette her, så føler jeg kun avsmak og avsky. Det er forståelig at man føler lettelse over å ha bli kvitt en som gjorde mange så vondt. Men demonstrantene oppfører seg selv like ille. Nærmest som nidinger.
Hva vil skje fremover i Libya? Vil folket der få det bedre eller mye verre? Dette spør jeg meg om idag.
Oktober nærmer seg slutten nå og det er på tide å finne frem igjen stillongs, votter, skjerf og lue. Vinteren er rett rundt hjørnet, den kan luktes på kort avstand. Det betyr også skattelister, sniking og snoking. Den alltid så like ubehagelige og faktisk syke mentaliteten i det norske folk. Som henger igjen som et klamt spøkelse fra 1970-tallet.
Mappen din! Jeg vil se mappen din! Nå! Jeg undres: hvorfor det? Naboen vil vite alt om deg, folk vil vite mest mulig om andre idag. Privatliv er faktisk noe man har rett til og krav på. Hvorfor Skatteetaten og våre politikere som synes pinlig desoirenterte, tillater dette er bare helt uhyrlig.
Like mye som jeg lurer på hvor høfligheten til mange er blitt av? Man går rett på folk, ser seg ikke for, kaster fra seg kakestykker på bakken så andre blir skadet og bare gir blaffen. Dette er scener fra Stovner senter på torsdag ettermiddag. Det kunne like gjerne vært fra en zoologisk hage. Litt høflighet og normal adferd burde ikke være vanskelig å få til.
Dog så krever det to foreldre som er tilstede, litt hjernevirksomhet og at man lærer sine barn å oppføre seg som en tjener fremfor å være en prins eller prinsesse. Bytt ut: jeg skal ha! med kan jeg være så snill og få. Deretter, følg opp barnet ditt og lær det at ute blant folk så finnes det skrevne som uskrevne lover.
Jeg skrev litt tidligere om status på foto og da spesifikt T-banefoto. Det er nå helt klart at jeg må gjennoppta dette til våren neste år, om det nå vil seg slik. Tiden vil vise. Skuffende selvsagt, men lite å gjøre noe med. Skal derfor fremover oppdatere sidene og legge ut eldre samt nyere bilder. Kommer tilbake til den biten om ikke så lenge.
Ser dog for meg at det blir en god del vinterfoto, makrofoto, naturfoto og billedserier som skal oppdateres. Har materiale nok for en god stund fremover. Gleder meg virkelig til å dele mange og nye bilder med dere her.
Hva man gjør når vanskelige valg må tas mellom tradisjon og forventet kotyme såvel som mellom sannhet og halvsannhet? Jeg velger tradisjon og sannhet. Ønsker alle en fortsatt god helg.
Skrevet for Lørdag 22. oktober 2011.
Publisert 22.10.2011, 17:00
Oppdatert 22.10.2011, 17:25
