Det handler om å observere det lille eller mye man ser.

Slufs

Sent i seng og sent oppe. Slik begynte festdagen (for de som vet hva jeg mener). Et øyeblikk så trodde jeg at snøen og vinteren var på vei tilbake. Men fikk høre tidligere ikveld at dette var en blanding av snø, regn, sludd og slaps. Altså slufs. Vinterens siste krampetrekning? Er fortsatt ikke riktig så sikker på akkurat den biten. 10 dager igjen av vinteren og nok tid for litt mer hvite godsaker fra store oven.

Mens man snublet seg til kiosken for å vippe litt på den etiske vekten. Skal man kutte ut sjokolade helt eller ei. En spasertur senere og gave til kusine som har fylt år rikere, har man intet noget klokere blitt. Fokuset må allikevel være på å sette stopper for slavearbeidet. Og slufset, det var borte da.

Det ordner seg

Dagens første observasjon er dette med å stresse eller har dårlig tid. Bursdagselskap på det gode bondeland, nærmere bestemt til destinasjon Grua ventet. Reisen ble avklart i siste liten og det kunne blitt litt kavet-travelt.  Men ting ordner seg alltid om man bare forholder seg rolig. Men det skal sies klart, at slik har det ikke vært. Jeg lot meg stresse opp veldig lett før.

Mye har dog forandret seg iløpet av de siste månedene og året. Det å føle seg harmonisk, mer avslappet og langt mer komfortabel i ulike situasjoner hjelper veldig. Da takler man stress bedre også. Mens man rusler videre på den støvete landeveien, livets vei og løser flere spennende oppgaver. Positivitet og tålmod.

Tynnes ut

Så var det tid for litt kaker og gjensynsglede. Tror nok alt i alt at jeg har blitt mer familiær av meg, men det er alltid rart å se igjen folkene sine som man ikke ser så ofte. Familien. Men det nærmer seg og går seg veldig fint til. Var veldig koselig og er svært takknemlig for gavene jeg fikk idag. Deilig å bare kunne småpludre litt, drikke kaffe, kose seg med litt bakst og så takke for seg igjen.

Merker ellers at det tynnes litt ut. De ulike generasjonene blir eldre, tallet gjester blir gradvis mindre og tanter og onklers barn blir voksne og er ei lenger pliktig å delta. Det er litt vemodig på èn måte, men som forventet og helt naturligvis, siden de blir voksne og vil leve sine egne liv.

Små grupper

Konklusjonen må da bli: at man blir eldre, tiden fyker afsteds, familieselskaper er koselige og at det er greit å lese invitasjoner skikkelig. Først dessert og så en sen middag. Det går så fint. Jeg unner meg dette i et lite gledens øyeblikk på veien, mot en tilværelse fri for alt det som ei trengs. Små skritt istedenfor å bråslutte og bare ende som skrubbet og såret i viljen.

Fortsatt og trolig alltid så vil jeg være de små gruppers mann. Det går bra å være i større selskaper, men jeg vil alltid være i bakgrunnen. Rampelyset er ikke min stil. Dagens to andre observasjoner er disse: neida, du trenger ikke å drikke for å ha det gøy. Da har du bare et avhengighetsproblem.

Kommentar: Svett og vel hjemme etter tur i glovarm bil. Det hjalp med en matbit og noe å drikke. Mens man tenker, skal jeg spare på det? Skjegget mitt. Imorgen skal det dog trimmes og gro videre. Bli en del av meg. Mitt veivalg, dedikasjon og hengivenhet.  Kan vilje og tålmodighet flytte fjell? Det kan la deg bli grunnfjellet.

Publisert  21.03.2010, 23:00
Oppdatert 22.03.2010, 03:40

Del på Facebook Del på Twitter