Dette oppsummerer hva 17. mai betyr for meg.

For 200 år siden ble grunnloven undertegnet. 1814 er skrevet inn i våres hjerter for alltid. Hvorfor har jeg da et på-siden-forhold til jubileumet i år og til grunnslovsdagen generelt? Det er sammensatte grunner til dette. Som liten var 17. mai kjempespennende. Da var man høyt og lavt, ville ha russekort og spiste is såvel som pølser til man omtrent sprakk. Så ble man tenåring, voksen og mer tilbaketrukket.

Det er mange Ã¥r siden sist jeg var i byen pÃ¥ og feiret nasjonaldagen. Hvorfor? Det er bare ikke «helt meg» Ã¥ feire den med tog, is eller pølser. Man har et mer avstandsforhold til det hele. Noen vil helt sikkert hevde at jeg er utakknemlig, blasert og ikke setter pris pÃ¥ demokratiet, friheten og det Ã¥ leve i et fritt land.

Det står de fritt til å måtte mene. I et demokrati bør det også være rom for ulike meninger og synspunkter.
Ole Paus er en modig mann. Jeg synes ikke Troms er like modige. Å si nei hadde vært langt mer modig.

Men er alt sÃ¥ ille da? Nei, slettes ikke. Mye er bra. Vi har et bra samfunn med gode rammer, velferdsvilkÃ¥r mange andre land ikke er i nærheten av og god livskvalitet. Men det er ogsÃ¥ mye vi kan bli bedre pÃ¥. Blant annet som Ã¥ la oss diktere av stater som bryter menneskerettighetene, politikere som daglig bryter loven (den grunnloven vi nÃ¥ feirer) og en stadig innskrenket tone ovenfor de som ikke mener det samme som «folk flest».

Den kristne arven vår neglisjeres, retten til å bevare liv skal forbys og man vil ikke ta imot folk fordi da kan en annen stat bli sinte. Jeg forbinder ikke dette med grunnlov, frihet eller demokrati. Forbedringspotensialet er stort. Og med det forbeholder jeg meg også retten til å være noe nøktern idag og en stund fremover.

Fordi: jeg kan. Om dette innlegget feks av «mystiske grunner» skulle bli borte, er det jo et prof pÃ¥ det jeg peker pÃ¥ her. Alt det grunnloven stÃ¥r for og det den ikke stÃ¥r for.

Publisert  18.05.2014, 21:00
Oppdatert 18.05.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Luksusfengsel i Halden. Mat, lommepenger, tilgang til TV, internett og gratis utdanning.

Fengsel eller et opphold i en realitetsbasert serie ala Paradise Hotel eller Big Brother? Ja, man kan saktens begynne å lure. En eks-statsråd lurer, jeg lurer og garantert mange andre. Det er nemlig stor forskjell på et fuktig fangehull og noe som ligner mer et hotellopphold til fem stjerner. I sterk kontrast blir syke på landets sykehus stuet bort på gangen. Uføre, gamle eller kronisk syke må ta til takke med kummerlige forhold.

Det blir helt feil, så fullstendig feil. Fordi det er ikke fangen som må gjøre bot for sin forbrytelse. Han eller hun unnskyldes jo mer eller mindre. Mens derimot andre samfunnsgrupper uten rettigheter eller noen som snakker deres sak.

Det å være syk eller pleitrengende skal ikke være en straff. Begår du derimot en kriminell handling så skal man derimot gjøre opp for den. Ved å belønne fanger i norske fengsler så begår vi en tabbe man ikke har sett utgangen på enda. Jeg anbefaler stortingspolitikerne å bruke sørgeperioden frem til 13. august godt. Skjønner dere hvor feilen ligger og hvor feil dette blir?

De bør innse hva slags signaler dette gir. Jeg spør igjen hvor man oppmuntrer til mer kriminalitet og særlig nå. Det burde ringe en rød bjelle eller to på Løvebakken. Av typen man tar seriøst og gjør noe konkret ut i fra.

Publisert  03.08.2011, 21:00
Oppdatert 04.08.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg skal forklare i denne artikkelen hvorfor det er så nøye.

Betalt vare

Ikke alle har eller vil ha den luksusen å kjøre eller sitte på i bil hver dag eller kan ta bussen, fly og båt til jobben for å sette det på spissen. De menneskene er da avhengige av at toget eller
t-banen går fra A til Å og faktisk èr i rute. Etterhvert har det blitt mange i tallet som daglig reiser kollektivt og som enten betaler i form av billett, ukesbillett eller månedsbillett for en tjeneste.

Da har man per definisjon i norsk lov av kjøpsloven betalt for en tjeneste og et produkt som det faktisk er gitt at blir levert. Den norske stat har som tjenesteleverandør plikt til å levere dette. I storby som i bygd, byer eller fylkene på landsbasis. Uten noe om eller jammen.

Konsekvensene

I hele vinter, ifjor vinter og nedslående nok ellers i året så har NSB og Ruter gang på gang ikke klart å levere det de tar seg betalt for. Først denne vinteren etter massivt trykk og mediekaos så har Jernbaneverket begynt å gradvis forstå alvoret. Regjeringen er ikke fornøyd og ei oposisjonen heller. Enda det er de som sitter med nøklene her og løsningene.

Og passasjerene, altså kunden? De er ihvertfall ikke fornøyde. Med god grunn også. Konsekvensene blir jo naturligvis store når man ikke kommer seg til eller fra et sted fordi det stadig oppstår problemer av en eller annen teknisk art. Unnskyldingene er de samme stort sett. Signalfeil, strømfeil, togfeil eller snø og regn.

Løsningene

Det finnes ingen umiddelbare enkeltfungerende løsninger, siden dette handler om langsiktig og helproff planlegging. På et nivå mye høyere enn det regjeringen er villig til å gå, siden de er mer opptatt av å spare og tjene penger enn å tenke fremover og satse. La private selskaper ta over deler eller hele driften, dersom ikke staten lenger kan være en garantist.

Finansiering, profesjonell drift og en helhetelig planlegging trengs. Signalanlegg må skiftes ut, skinnegang må byttes, kravene til el-leverandør må skjerpes og legg utendørsstasjoner i gjennsomsiktige glasstuber. Sistnevnte gir muligheten for oppvarming og unngår at snø, regn, løv eller andre ting legger seg på sporene.

Kommentar: Å kunne reise hvor man vil kollektivt er veldig nøye. Både miljøhensynsmessig, økonomisk sett og rent praktisk også. De som kjører bil forstår kanskje ikke dette helt, men de burde sette seg inn i hvordan det er.

Publisert  25.02.2010, 18:00
Oppdatert 25.02.2010, 18:42

Del på Facebook Del på Twitter

Mens snøføyka rår ute og det lier mot helg.

Netikette eller bare etikette. Eller kanskje begge deler? Eller? Skrev en kommentarartikkel om dette tidligere idag. Lovverket er det som alltid må ligge i bunnen for alt. Det beste hadde vært om nettiketten nå ble skrevet inn i norsk lov og håndhevet langt bedre enn idag. Hvorfor skal det være så fritt frem, når dette bare skaper masse problemer og rammer de som ikke har gjort noe eller noen galt?

Det blir som i dagliglivet og Elton Johns siste uttalelser. Enten det være seg en bloggplakat, litt etikk, moral og en god kaffekopp med anstendighet. Må man bruke ufinheter for å bli sett og hørt? Kan noen svare meg på dette? Noen?

Gledelig er det å lese at ranerne som terroriserte flere småbarnsfamilier ifjor, omsider er tatt. Nå skal saken deres opp for retten. Å håpe for mye er ikke lurt, siden strafferammene i vårt langstrakte land håndheves så ymse. Men jeg håper. La disse menneskene sitte i åresvis og la dem gjøre opp for seg. I et fengsel uten tv, internett, utdanning og luksus som en kriminell ei har gjort seg forunt til.

Like gledelig er det kanskje ikke dersom du setter tennene i det edle metallet fra årets vinter-OL i Vancouver som nå daglig raser inn over sportsgale og storpatriotiske nordmenn som venter på lykkelige nummer 102. David Möller satte tennene i medaljen. Ikke særlig lurt eller anbefalt. Nå er tannlegebesøk neste.

Jan Thomas er en fargerik mann som skriver og mener så mye rart. Noen vil sikkert si det samme om meg. Ihvertfall det sistnevnte. Å komme tilbake til Norge etter 20 år i Hollywood er helt sikkert et kultursjokk for de fleste. Nå får janteloven gjennomgå. Dette er en tekst. Fra en tid i historien alle bør ta avstand fra. Fordi den holder deg nede, fornekter deg å være kreativ og skapende.

Skjønner godt at det reageres. At den i det hele tatt kalles en lov er skammelig. Og vær så snill, ikke kall det for kulturarv. Dette var noe danskene prøvde å tvinge på oss. Deres kultur er ikke vår og derfor ei våres plikt å bevare på noen måte.

PÃ¥ filmfronten skjer det mye spennende nÃ¥. Ikke nok med at Alice In Wonderland nærmer seg premiere og Percy Jackson og lyntyvene er ute. Filmer som «The Road«, «Shutter Island» og «Wolfman» er spennende titler som gjør filmmannen i meg nysgjerrig. FÃ¥r ikke sett disse nÃ¥, men gjett om de skal sjekkes ut nÃ¥r det er tid for slipp pÃ¥ dvd og Blu-Ray.

Hva film angår så kommer det flere eldre og nye filmanmeldelser fremover. Nye filmsnutter med tankespinn, meninger, kommentarer, fra t-baneturer, de bebude promoklippene og endel småfikser på nettsidene står og på arbeidsagendaen. Legg forøvrig merke til headeren. Den vil dere bli godt kjent med fremover.

Annerkjennelser er alltid hyggelig å få. Enten du er landets peneste voffvoff eller om du blir kåret til helgen. Gratulasjoner går til Gatehund og gode tanker som lyses over ditt minne, går til Mary MacKillop. Hun blir den første helgenen i Australias historie. Kåringen vil finne sted i Roma i Oktober. Dobbelt norsk på skiskytingen fortjener også litt ros, nå som jeg først er igang her.

Har du noen gang forresten opplevd å være glad og lei deg mer eller mindre samtidig. Ikke sant det er en rar følelse? Kan det være ydmykhet, den nyfunnede respekten og alt det som skjer på en og samme tid? Hadde vært morsomt å høre fra andre som har opplevd det samme.

Hva skjer? Hva skjer fremover? I umiddelbar fremtid så er det foto, nettsidene mine og studier som står på agendaen. Mye opplevelser er også under planlegging og deriblant reiser til: Kristiansand og i 2011 så står også Tromsø, Vatikanet og Roma på kartet. Det er på tide å oppleve litt kultur og få en smak av den store vide verden.

God helg ønskes alle sammen. Pass nå godt på verdisakene dine når du tar toget hjem idag . Ikke la noen tråkke på deg eller drømmene dine. Moralen er igjen at ærligheten og bare den varer lengst her i livet.

Skrevet for Fredag 19. februar 2010.

Publisert  19.02.2010, 14:00
Oppdatert 19.02.2010, 20:55

Del på Facebook  Del på Twitter

Bloggplakat er hva det handler om.

Lov og ansvar

Diskusjonen rundt en bloggplakat har pågått på forskjellige fronter i et par dager nå. Forsåvidt så er jo dette interessant i seg selv, siden det retter fokuset på noe svært vesentlig. Nemlig hva man skriver og ikke skrive på internett. Helt siden 1994 har dette vært ganske så fritt. Kanskje for fritt også? Personlig så hadde jeg ei hørt snakk om ytringsfrihet før i 2003. Idag regnes dette som den største selvfølgen av dem alle.

Utfordringene ligger i å sette grenser. Alt har en grense. Også det man sier i dagliglivet eller skriver på nett. Ansvaret. Hvem har ansvaret? Alle har et ansvar, for seg og sitt. Holdninger og oppførsel. Men i bunnen må norsk lov ligge og være gjeldende til enhver tid. Netikette bør ha en plass der. Selvskreven en sådann.

Føringer

Det høres dramatisk ut ikke sant? Nesten som om en morsk eldre herremann med stokken, flosshatt og sitt hvite trimmede skjegg sto i din stue og formante deg på sitt gammelmodige vis. Hva jeg derimot mener er at etikk og moral er på sin plass. Argumentet er at fritt frem bruk gir utstrakt misbruk og problemer. Allikevel så behøver ikke dette på noen måte å gå utover internett og innholdet slik vi kjenner det idag.

Det er å vite og forstå hvordan man uttrykker seg og opptrer ovenfor andre på internett. Enten det være seg i sosiale medier, i bloggen, via finesser som sms eller chatting. Å legge litt bånd på seg selv har ingenting med å true ytringsfriheten å gjøre.

Hver sin egen forstander

Sett grenser og vit når det har gått for langt. Jeg synes tanken bak en bloggplakat er veldig bra og så viktig. Det setter fokuset på et tema som politikerne har glemt eller latt være å ta stilling til. Samtidig så bevisstgjør det også viktigheten av å ha et lovverk som fungerer. Kan man si at det er å være være hver sin egen forstander? På sett og vis ja. Men ikke hele veien.

En bloggplakat kan aldri erstatte det ansvaret loven har og må ha til enhver tid. Ikke fjern blasfemiparagrafen og se til å få skrevet inn netikette som en del av en revidert lov. Pålegg og skoler og universiteter å legge mer fokus på grensesetting for man hva mener og uttrykker på internett.

Kommentar: Demokratiet og dens tanke skal vi holde ved. Det handler om forstå hvor grensen går og lage skiller. Ikke alt kan eller bør være lov. Jeg er ikke for en absoulutt ytringsfrihet, fordi den er et redskap til kaos, uløselige konflikter og misbruk over en lav sko. Etikk og nettikette fremfor bloggplakat og fritt frem.

Publisert  19.02.2010, 12:30
Oppdatert 19.02.2010, 21:35

Del på Facebook  Del på Twitter