En bedre tid

Det er forskjell på 1980 årene da jeg vokste opp og idag: 2014. Selvsagt er det så. Både i alder, tid og sted. Da jeg var 10-12 år gammel så måtte man sysselsette seg selv. Vi spilte fotball, drev med relativt uskyldige rampestreker, var ute hele dagen og ha jojoèr og rubiks kuber. Det var ikke internett, HD-TV, mobiltelefoner eller det helt overdrevne fokus på merkeklær og mote slik man har idag.

Når man leser om 12 åringer som prøver å se ut som om de er modeller med tung sminke, så tenker man sitt. Hvor er foreldrene? Hva er det samfunnet egentlig oppmuntrer barn til? Har samfunnet blitt så tidsriktig at man har mistet all forstand og fornuft?

1980 årene var definivt en bedre tid. Det skyldes ikke bare teknologien vi har tilgjengelig idag, men også menneskesynet og moralen. Idag er den gjennomsyret. Desverre. Og den gjør at vi ikke lar barn få være barn lenger.

Demotiverer barn

Jeg vil gå enda lenger og antyde at samfunnet nærmest ikke vil la barn få være barn. Se rundt deg i Oslo for eksempel. Hvor mange husker og sandkasser finner du? Hvor mange steder hvor barn kan få spille fotball eller landhockey finnes det? Ta en titt i de jevne borettslag og du vil bli skuffet. Enten er lekeplassene fjernet og blitt forbudt, eller så er de byttet ut med noe annet.

Dette demotiverer barn. Politikerne skjønner det ikke. Borettslagene skjønner det ikke og samfunnet som ett bryr seg ikke mer om dette. Fordi man vil forbruke og selge mest mulig.

La barn få vokse opp som barn og få være barn. Gi dem lekeplassene tilbake. Gi dem retten til å være barn så lenge de skal være barn. Begynn å bry dere mer: politikere, samfunn og foreldre. Våkn opp idag og se litt lenger enn deres eget ego.

Publisert  22.03.2014, 16:00
Oppdatert 22.03.2014, 17:30

Del på Facebook Del på Twitter

SOS Barnebyer har satt tankene igang.

Barnet først

Det er ikke lenger så ofte at jeg omtaler mediesaker, men regelen som bryter unntaket. Når jeg ser videoen til SOS Barnebyer sitt prosjekt i Syria og forsøket på å teste Oslo-folks godhet, så gjør det sterkt inntrykk. Kommentarfeltet i nyhetssaken blir jeg bare bedrøvet av. Det er meg, mitt og overfladiskhet. Men: det er viktig å se forbi det. Hva vil man frem til? Jo, at hjelp i Syria er reelt.

Barn fryser ihjel, et land ødelegges fra innsiden og utsiden. Vi kan gjøre noe, men lar være. Samvittighet? Selvsagt plager den oss. Fordi vi burde ha dårlig samvittighet. Mangel på empati og grunnforståelse er iferd med å kjøre hele den vestlige verden i grøften.

Barnet må alltid komme først. Forstår du ikke det, så gir du blaffen i din egen og andres fremtid. Det høres brutalt ut, men er reelle og knallharde fakta. Jeg liker derfor kampanjen og synes ikke den er kynisk eller ufin. Men derimot viktig.

Vi bryr oss

Videoen viser at vi bryr oss. Enten man vil hevde at dette er ressigert eller ei. Hadde jeg sett et barn lide eller fryse så ville jeg hjulpet og håper så inderlig at man ikke er alene om det. Jeg må byttes ut med vi. For hele livet handler om sin neste. Glem humanisme, mine valg, mine rettigheter og mitt liv. Tenk heller: hvordan kan vi sammen gjøre livet bedre for hverandre og alle.

Omtanken finnes i oss. Den må bare oftere enn før lokkes frem. Holdningsskapende kampanjer er viktig. Enten vi snakker om et norskt barn, et syrisk eller romfolk-barn.

Publisert  20.02.2014, 21:00
Oppdatert 20.02.2014, 21:30

Del på Facebook Del på Twitter

Noen ord om dette temaet er altså på sin plass.

Overforbruk og kynisme

De fleste har nå pakket ned julen og er blakke, sinte eller leie av det, mens noen fortsatt feirer jul en stund til. Det går knapt en dag hvor man ikke ser at man kan ta tre og betale for to eller noe tilsvarende. Samtidig så er man vel vitende om at nærmere en tredjedel av all mat i verden kastes. Ja, du leste helt riktig nå.
Hva forteller dette? Og det er faktisk tilsvarende med julegavene man får. Mye av dette kastes rett og slett.

Det er helt sikkert veldig greit og praktisk å ta kunne ta flere av ett produkt og betale for èn eller fler av dem om man arrangerer en stor middag, et selskap eller lignende. Men: dette fører også lett til kynisme (noe som gjerne går hand i hand med hele handelsstanden) og er overforbruk som bare er usunt.

Èn er èn

Derfor liker jeg godt Kiwi sitt siste grep, at man kun annonserer for èn og betaler for  èn. Det burde ikke være nødvendig, men èr høyst nødvendig nå. Fordi altfor mye mat kastes og den deles ikke med de fattige eller trengende her i landet eller på verdensbasis. Handelsstanden er ivrige etter å selge som tidligere nevnt, men de er ikke like etisk ivrige på å ta hensyn til jorden, naturen og balansen i økosystemet.

Trenger du mer enn èn så betal for det og vit at du virkelig trenger det. Kan jeg redde verden? Nei, men jeg kan være ansvarlig og ikke bruke mer enn jeg trenger. Det kan du også og dette har noe med holdninger, verdier og viljen til å være med på å gjøre forandringer.

Slik at de som kommer etter oss også kan leve av jorden og jordsmonnet. Det er mye mer verdt enn alskens tenkelige kampanjer før neste høytid noensinne vil kunne tilby.

Publisert  11.01.2014, 21:00
Oppdatert 12.01.2014, 00:00

Del på Facebook Del på Twitter

Ny setting og samme opplegg

Det kunne vært tatt rett ut av manuset til Robin Hood (den nye utgaven) med Russel Crowe (som forøvrig er en bra film), denne gangen er skog byttet ut med murstein og løvebakke. Den slemme sheriffen og hans menn er byttet ut med bedagelige politikere og plottet er det samme: å lure til seg mest mulig penger uten å levere. Rutere leverer ikke. Ihvertfall ikke i Oslo. I Akershus er det også mye tull.

Daglig er det enten signalproblemer, forsinkelser eller ymse driftsstanser. Enda man stadig har oppgradert diverse anlegg. At det er vanskelig å drive en tjeneste kan man selvsagt forstå, men hyppigheten er såpass ofte at man forstår hvorfor folk foretrekker bilen istedet. Desverre.

I fotball kalles dette å bomme på åpent mål eller som i skiskytting: skivebom og strafferunde. Dette tar seg ikke særlig bra ut i Oslo eller Akershus hvor befolkningen vokser og behovet for en tjeneste som virker er meget tilstede.

Senk heller prisene

Fra 1. februar vil Ruter ta mer betalt for sine tjenester og det strider imot all logikk. Faktum er jo det at per dags dato, snaue 27 dager før den varslede prisøkningen så leverer ikke kollektivselskapet den tjenesten de vil ha betalt for. Og det er stort sett bare kommunale selskaper som kan holde på slik. Hadde private selskaper eller selvstendige næringsdrivende holdt på slik, ville veien til arbeidsløshet og nærmeste NAV-kontor for søknad om livsopphold være kort.

Ikke vanskelig å forstå, fordi det er uakseptabelt. Det eneste riktige av politikerne og Ruter selv ville være å senke prisene. Når man ikke får til å tilstrekke kunne tilby en tjeneste, skal man heller ikke ta mer betalt for den. Det er useriøst og burde vært lovstridig.

Publisert  03.01.2014, 17:00
Oppdatert 10.01.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Mobbing er som kreft. Begge deler er like skadelig på hver sin måte.

Hvis du synes denne sammenligningen er drøy, så spør en som har blitt eller blir mobbet hver eneste dag på skolen, jobben eller privat om hvordan dette er. Da vil du forstå at det ikke er så rosenrødt og noe man bare kan prate bort. Mobbing tar liv, har tatt liv og vil ta liv. Jeg er en av de som vil gjøre mobbing straffbart og forteller litt i et ferskt lydklipp om hvorfor.

Dagbladet skriver idag en meget kort men bra artikkel om dette og anbefaler kampanjen Stå Sammen på det varmeste. Man må ikke forsvare mobbing eller ufarliggjøre den på noen måte. Men være oppmerksom, stå sammen og si nei til all mobbing.

La meg vise to eksempeler på hvor galt det kan gå.

Er dette greit? Nei. Er voldsbruk greit? Nei, jeg er sterkt imot det. Men forstår at man tilslutt kommer i en så desperat situasjon at det ikke er noen annen utvei. Det er hvor langt mobbing kan gå.

Dette er et annet eksempel. Synes du mobbing er like ufarlig nå? Like mye lek? Ikke så nøye? Tenk deg godt om og forstå at mobbing er ekstremt ødeleggende.

Publisert 24.08.2012, 21:00
Oppdatert 25.08.2012, 00:30

Del på Facebook Del på Twitter

Som kunde av Ruter er man på mange måter prisgitt tilfeldighetene som rår.

Ikke lenger trygg

Fram til dags dato har jeg stort sett vært heldig og bare hatt noen få ubehagelige episoder med Ruter.
Men etter å ha stadig skrevet hvordan dette selskapet går frem og når man ser hva andre reisende har blitt utsatt for, har bildet endret seg. Det nytter ikke lenger å stole på Ruter eller føle seg trygg som reisende.
Selv med validert billett kan man bli utsatt for sjikane eller ubehageligheter.

Ruter må gjerne kalle det for svikt, misforståelse eller prøve snakke det bort. De mange sakene i media forteller sitt og jeg tror på de fremfor et selskap som aldri tar feil. Det er jo bare alle andre som alltid tar feil. Psykopater ter seg slikt. Men et profesjonelt drevet kollektivselskap som styres av Oslo Kommune?

Maktesløshet

Dysfunksjonelt er vel et dekkende ord. I løpet av en uke har Dagbladet hatt to saker der enten feil på utstyr eller umulige situasjoner har gjort at kunder med billett har blitt bøtelagt og dette har også skjedd tidligere. Man føler seg makteløs ovenfor et selskap hvis ord som: kundeservice, ansvar, imøtekommenhet og seriøsitet er totalt fraværende.

Hadde man brukt like mye tid på å ta tak i ting som man snakket de bort og unnskyldte seg, så kunne dette blitt bra.

Situasjonen idag er ikke bra, som kunde blir man behandlet som radioaktivt avfall og som forbruker har man få eller ingen rettigheter. Man snakker jo om alle som burde «gå av» i disse dager. Jeg hadde helst sett at samferdselsministeren gikk på timen, at ansvarlige innen kommunen tok grep og la selskapets tjenester ut på anbud. La proffe som vil og kan ta jobben.

Publisert  23.08.2012, 00:00
Oppdatert 23.08.2012, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Har noen kommentarer til dette.

Det er mye man kunne ha skrevet og sagt om nettopp denne saken. Noen tanker har man selvsagt gjort seg, noe er allerede blitt sagt og et nytt lydklipp om dette er nå klart. Hør etter og spør deg selv: hva godt kommer ut av etterpåklokskap? Og husk: om det bare blir med praten så blir det ingen klokskap. Da gjøres den om til tomme ord og dårskap.

Ansvar er et ord som nesten er like mye misbrukt som rasisme. Ansvar er noe man må ta. Alle må det.
Å peke på andre og si at de skal gjøre noe, nytter ikke. Du selv må ta ansvar. Ingen andre. Ikke glem det.

Publisert  15.08.2012, 15:00
Oppdatert 15.08.2012, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter