11 er snodig nok et favoritt-tall. Ikke spør meg om hvorfor.

Kanskje det er alderen. Kanskje tiden begynner å løpe fra meg eller kanskje at jorden snurrer raskere enn før. Kan de rare eller uhyggeligene lydene forklare det? Nei, nok konspirasjonsprat nå. Men dette med tid èr fascinerende. Helt siden jeg tok et dramatisk veivalg i april har dette året rast unna som et løpsk tog med kurs mot fremtiden.

September er godt igang med sin midthøstblues og for første gang på 22 år er jeg igang med studier igjen.

Det er glede, det er utfordringer, litt unødige bekymringer, mye å lære og mange spørsmål. Beklageligvis betyr det at jeg ikke får tatt noe bilder til T-baneprosjektet i år. Prioriteringer må tas og dette må vente til en eller annen gang ute i 2013. Om det vil seg slik. Tiden fremover blir krevende, men spennende og givende.

Hva studier angår så gikk mye av en dag nylig på biblioteket og man måtte også hjelpe en venn med å gå igjennom avisarkiver fra 1982 til 1984. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet over hvordan Dagbladet så ut den gang. Avisartiklene og overskriftene var spesielle greier. Og de klærene og hårfrisyrene man hadde.
Jeg skjønner at dette èr lenge siden. Men en ting er sikkert: den gangen var Dagbladet en avis.

Hva har kaffe på SAS Radisson Plaza til 40 kroner og 2012 utgaven av Dagbladet felles? Jo, begge er så utvannet. Sistnevnte minner meg om noe man kan finne i en luguber kiosk i en minst like tvilsom bakgate i Danmark.

Lagt merke til noe nytt her siden sist? Headeren har fått en bitteliten ansiktsløftning og forsiden har nå fått to nye kategorier. Det forteller litt om hvor satsningen ligger fremover. På plass etterhvert kommer også noen andre småfikser og litt generell oppdateringer av statisk informasjon. Slike ting er nok i konstant endring. Men det er også en del av sjarmen med et nettsted. Eller hva?

Film. Filmanmeldelser. Norsk film. Jeg hadde lite eller ingen forventninger til Kon-Tiki som jeg nylig så. Men må virkelig si at den leverte og er en av de bedre norske filmene jeg har sett. Det var en strabasiøs og ikke akkurat ufarlig ferd. Men Tor Heyerdahl hadde troen og tror du så blir det slik. Mer om filmen kommer snart.

En tyv stjeler. En tyv tar seg til rette. Hafslund burde ikke være i dette selskapet. Men å misbruke en inngått trekkavtale med kunder til å trekke penger i tide og utide er ikke noe annet enn datainnbrudd og brudd på tillit mellom kunde og leverandør. Jeg vet om flere som opplever dette og hverken får hjelp av banken eller leverandør til å ordne opp. Hadde det vært mer tak i Politiet, så burde hver eneste slik sak blitt anmeldt.

Problemet med Hafslund er at de har monopol og derfor kan gå frem som de vil ovenfor sine kunder, som er avhengige av strøm. Dette vet de og derfor kan mafiavirksomheten fortsette. En redelig regjering burde ha grepet inn og ryddet opp.

Trygge arenaer. Der man selv kan sette sine premisser. Det er litt lei å se at debattsfæren, bloggsfæren og sosiale medier er blitt steder der man tyr til trolling, debattsabotasje eller angiveri for å tie ihjel folk. Har gjort meg opp noen tanker og kommenterer de i et ferskt lydklipp. Premissene blir her og da er det et regelverk du må følge. Hvorfor? Fordi du selv har skapt frem situasjonen.

Med tungen rett i munnen balanserer jeg mellom bokstaver som løper sikksakk, sider som kommer og går, mens vær og vind endrer fasong. En ut, en inn og to i mente.

Publisert  09.09.2012, 17:00
Oppdatert 09.09.2012, 23:00

Del på Facebook Del på Twitter

Avstemninger aldri enkle.

Gikk hett for seg

Skulpturpark i Ekebergskogen som virkelig satte sinnene i kok (og senere ble vedtatt) var i sentrum for begivenhetene i Oslo Bystyre. Det er litt sentralt for hva jeg vil ta for meg. Å være uenig i noe eller ville mene og diskutere er helt greit. Vi har ytringsfrihet i Norge og den er viktig å ta vare på. Man har retten til å ytre sine meninger, være kritisk og si ting rett ut. Men alt til sin plass og tid.

Grensen går idet man skaper problemer for andre mennesker, saboterer eller bevisst går inn for å skape problemer. Det er forskjell på å være uenig i noe og nærmest forsøke å kuppe et bystyremøte. Det èr nemlig forskjellen på ytringsfrihet og ansvarsfrihet.

Ytringsfriheten kan lett misbrukes og den gir deg ikke lov til å skape kaos eller true en demokratisk valgt forsamling. Situasjonen ble så ille at ordføreren måtte tilkalle politiet tilslutt. Jeg blir flau av videoklippet som tydelig forteller om mennesker som ikke eier respekt for andre og kun var ute etter å sabotere.

Nok er nok

Folk må se til å lære at demokrati og ytringfrihet betyr å si sin mening, men allikevel ta hensyn. Da kan man faktisk ikke gjøre som det selv behager en eller tro at alt er lov. Alt èr ikke lov. Det går en grense. Krenker du et annet menneske, stopper et møte eller opptrår truende så har du forlengst misbrukt din talefrihet og går mot demokratiet.

Sak eller ikke sak, ordføreren handlet riktig. Noen  må heller gå et par runder med seg selv og spørre om hva man vil oppnå med dårlig oppførsel og trusler. Etikk og sivilisert oppførsel i det offentlige rom burde være en selvfølge, men erfaringer viser at det ikke lenger kan tas for gitt.

Publisert  26.08.2011, 20:00
Oppdatert 28.08.2011, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

Men ikke alle forstår eller interessert i å ta hensyn til dette.

Carl I. Hagen er tilbake i den politiske manesjen igjen. Ikke som skjellsord eller uttrykk. Men som en aktiv og deltagende politiker. Gjennom årene har han sagt og gjort mye rart. Skapt bølger og provosert mange fra konseptene. Nå har han på nytt uttalt seg om denne gangen om Utøya-massakren. Noe han kanskje ikke burde ha gjort overhodet.

Når din egen partileder og nestleder er uenig så forteller det er fragment av det hele, men fokuset bør være partiets politikk og ikke at man slår mynt på tragedier eller bruker metoder langt under beltestedet for å bli hørt-sett. Da er ikke politikken man representerer god nok.

Valgkampen vil nå vare en stund og mange politikere, partier eller debattanter burde kanskje tenke seg om både en, to, tre og fire ganger før de fyrer løs med sine poeng og utspill. Mange sliter og vil slite i lange tider fremover med post 22.07.2011 traumer. For dem så svir utspill av Hagens karakter veldig. Det er ufølsomt og stygt å spille mynt på slikt.

Tyr politikere til dette utover i valgkampen vil de fort kunne få oppleve at dette ikke bare går utover dem selv, men også for partiets del. Folk er ikke dumme, korttenkte eller med hukommelse som kun varer for èn liten dag. Har man tenkt over dette i partienes valgkampmaskiner?

Publisert  15.08.2011, 19:00
Oppdatert 16.08.2011, 15:55

Del på Facebook Del på Twitter

Det er ikke gråmandag eller blåmandag på ingen måter.

Eller? Avisene forteller om børser som raser og frykt for ny finanskrise. Kanskje ikke «sesong 3″ spøken min fra tidligere ifjor var sÃ¥ langt unna? Jeg føler nÃ¥ en viss resignasjon og oppgitthet. Over grÃ¥dighet, historien som gjentar seg gang pÃ¥ gang og politikere som ikke lærer (kanskje de ikke vil?). Hvordan det blir fremover har jeg ingen idè om. Man mÃ¥ følge med, be og hÃ¥pe pÃ¥ best mulig løsninger.

Det slår meg idag at jeg ikke liker meg i kirkerommet med kamera. Derfor håper jeg at tagning to ble bedre enn den først og at noe kan brukes. Jeg vil være der av andre grunner enn med kameraet og fotobagen min. Det føles feil å være turist der.

Politikk er ikke noe jeg skriver om så ofte nå lenger her, men tenker litt på høstens kommunevalg og hva man skal gjøre. Mye byr meg imot å være med på løgn, rankespill og skuespill. Dessuten har debattklimaet begynt å bli slik at kun opinioen er godt nok. La oss si man er uenig i dagens politikk eller ikke nødvendigvis stemmer rød-grønt. Risikerer man da å bli satt under lupen fremover?

Med trusler om vold eller drap? Kanskje satt litt pÃ¥ spissen, men visse tendenser til «enten er du med oss eller mot oss» holdningene har begynt Ã¥ innta sosiale medier og altsÃ¥ da politikkens arena. Særlig sunt er vel ikke dette. Hva skjedde da med tro, hÃ¥p, kjærlighet og samhold fra bare to uker tilbake?

Ekstreme krefter bør man selvfølgelig ta alvorlig og følge med. Men la oss ikke gå blinde og glemme at man må være lov til å være uenige med politikerne og ha synspunkter uten at man skal bli skyteskive eller et mål av den grunn. Åpenhet og demokrati er nemlig å ha ulike meninger.

Legetime het det den gang jeg var en liten rabbagast og kanskje en slik time varte i en klokketime også? Idag virker det for meg som en slags samlebåndsgreie der legen sier tja, ha, ja og bla bla bla, skriver ut en resept og ber deg gå. Etter et kvarter eller ti minutter. Har du mye på hjertet? Vel, da må du bestille dobbelt opp og betale deretter også. Dette er ikke legetime, dette er latterlig. Rett og slett.

Økonomi, politikk og leger har det til felles at idag er det kun effektiviteten og profiten som gjelder. Mennesket er et nummer i systemet, noe man kan bruke, skalte og valte med. Resten spiller likssom ikke så stor rolle.
PÃ¥ en av disse mandagene der oppgitthet preger over hele linjen.

Publisert 08.08.2011, 21:00
Oppdatert 08.08.2011, 21:25

Del på Facebook Del på Twitter

Vi må vise oss som varme, men også tenke på sikkerhet og rasjonelle handlinger.

For mye bilder

Det er blitt for mange bilder av drapsmannen. For mye detaljer. For mange navn. For mye tanker. Det holder med at media vet, de trenger ikke dele absoulutt alt. For mye bilder gir helt gale bilder og livsfarlige bilder.
Det gir et usunt fokus også. Hva man derimot bør fokusere på, er hvordan vi skal leve fremover og ta noen debatter. Upopulære debatter om overvåkning, sikkerhet og trygghet.

Jeg mener at vi skal huske hans navn og bilde. Men ikke overdrive dette. Ikke hate, men elske. Uansett hvor vanskelig det måtte være nå. Media som politi må fokusere på å få tak i medhjelpere og følge med de som måtte utgjøre en trussel mot Norge som nasjon.

Fremdrift og fremtid

Forby forby, jeg vil spy. Joda, jeg har hørt argumentet. Har også lest fra de som sier at alt bør være som før. Ingenting blir som før, det er første bud nå. Men vi kan lære av dette ved å stå sammen, ta ansvar og være fornuftige. Det innebærer også forandringer. Noe vi bør innse at vil komme.

Strengere straffer, innstrammet våpenlov og innstramning på kjøp av kunstgjødsel er noen forslag som er luftet. Jeg forstår at demokrati, åpenhet og tilgjengelighet er alt for mange. Men er ikke sikkerhet og det å kunne være trygg i sitt eget land viktig også? Igjen, fokuset. Tenk fremover og ikke bakover.

Kommentar: Snu gjerne avisenes forsider, men oppfordre også til at folk snur fokuset og ser fremover.

Publisert  04.08.2011, 01:00
Oppdatert 04.08.2011, 01:30

Del på Facebook Del på Twitter

Luksusfengsel i Halden. Mat, lommepenger, tilgang til TV, internett og gratis utdanning.

Fengsel eller et opphold i en realitetsbasert serie ala Paradise Hotel eller Big Brother? Ja, man kan saktens begynne å lure. En eks-statsråd lurer, jeg lurer og garantert mange andre. Det er nemlig stor forskjell på et fuktig fangehull og noe som ligner mer et hotellopphold til fem stjerner. I sterk kontrast blir syke på landets sykehus stuet bort på gangen. Uføre, gamle eller kronisk syke må ta til takke med kummerlige forhold.

Det blir helt feil, så fullstendig feil. Fordi det er ikke fangen som må gjøre bot for sin forbrytelse. Han eller hun unnskyldes jo mer eller mindre. Mens derimot andre samfunnsgrupper uten rettigheter eller noen som snakker deres sak.

Det å være syk eller pleitrengende skal ikke være en straff. Begår du derimot en kriminell handling så skal man derimot gjøre opp for den. Ved å belønne fanger i norske fengsler så begår vi en tabbe man ikke har sett utgangen på enda. Jeg anbefaler stortingspolitikerne å bruke sørgeperioden frem til 13. august godt. Skjønner dere hvor feilen ligger og hvor feil dette blir?

De bør innse hva slags signaler dette gir. Jeg spør igjen hvor man oppmuntrer til mer kriminalitet og særlig nå. Det burde ringe en rød bjelle eller to på Løvebakken. Av typen man tar seriøst og gjør noe konkret ut i fra.

Publisert  03.08.2011, 21:00
Oppdatert 04.08.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Gårdagens sammenstøt kunne vært unngått. Makt er ikke alltid nøkkelen til de gode løsningene.

Mye arbeid

Til tross for at ordet husokkupanter høres veldig negativt ut og oftest forbindes med bråk, uro, problemer og voldsomme demonstrasjoner, så må man se litt bak dette. Hausmania som stridens kjerne omhandler, er gamle nedslitte bygårder som har vært forfalne i åresvis uten at Oslo Kommune har gjort noe til eller fra med dem, før nå.

Bystyrepolitikeren Ivar Johansen takker pÃ¥ sine nettsider husokkupantene i en artikkel for det arbeidet de har gjort med H42 som «slagfeltet» kalles pÃ¥ folkemunne. Disse ungdommene har faktisk vedlikeholdt og fikset pÃ¥ i ubebodde gÃ¥rder. Det hadde vært pÃ¥ sin plass Ã¥ takket de for dette, istedenfor Ã¥ gjøre narr av dem.

Feil fremgangsmåte

Istedet så går en byrådsrepresentant ut og kaller disse ungdommene for pøbler og avskum. Selvfølgelig er ikke hærverk, det å sette søppeltønner i brann og å knuse butikkvinduer eller biler bra. Men det er et uttrykk for avmakt, fortvilelse og sinne over dårlig og brutal behandling av kommunen og politiet.

Fremgangsmåten er helt feil. Dette er ungdom og ildsjeler som burde blitt belønnet, fremfor å bli straffet og nå trolig bli fengslet. De burde fått sitt eget sted som de kunne pusset opp, vedlikeholdt og fått oppholde seg på. Så unødig og en dårlig måte å hanskes en situasjon på.

Boligklemmen

Ivar Johansen har også rett når han peker på boligsituasjonen i Oslo nå. Riktignok så er planen å bygge nye studentboliger i H42 området. Boligsøkerne er hundrevis og det å få skaffet seg en permanent bolig er nå alt annet enn enkelt. Særlig når byrådet ikke tenker å forbedre dette med det første heller. Med i bunnen så blir selvsagt gårdagens tumulter enda mer forsterket og sinnet rår.

Nå sendes ungdommene i kø på byens sosialkontor, mens gården mures igjen og riving er det neste skritt. Et vesentlig problem forblir uløst. Menneskeverdet er satt et skritt tilbake og idag er det flammene, kaoset og maktbruken som settes i sentrum. Trist, unødig og akk så uverdig.

Kommentar: Boligklemmen forsvinner ikke, den vil vokse seg mye større. Hva har kommunen tenkt å gjøre med dette? Vil de i det hele tatt foreta seg noe?

Publisert  12.02.2010, 12:30
Oppdatert 14.02.2010, 14:45

Del på Facebook  Del på Twitter