Helse er noe man ikke kan skyve bort og bare glemme. Før eller siden innhenter den en.

Endringer i livet

Det ville vært en underdrivelse å si at store endringer i mitt liv har skjedd siden 2010. For de som kjenner meg er nok dette noe mange av dem fortsatt sliter med å takle og forstå. Men denne biten tror jeg nok er litt enklere. Frem til nå har jeg ikke sagt så mye om saken. Men begynte å trene på treningsstudio i september 2013. Rygg, armer, knær og bein trener jeg flere ganger ukentlig.

Snart skal et litt mer spesialisert opplegg på plass også. Endringer i livet er et nøkkelord. Komme i form, føle seg vel med egen kropp og velvære, forebygge eventuelle helseplager og kunne leve et godt, rikt liv og det hjemme. Denne mannen skal ikke på noe aldershjem og stues vekk som en klut i et støvete skap.

Derfor trener jeg flere ganger i uken i en annen bydel og trives veldig godt med det. Har en treningspartner som også backer meg opp og det er bra. Å være to hjelper alltid som en god motivasjonsfaktor.

Investering i livet

Riktignok er fortsatt Coca Cola, sjokolade og diverse bakverk veldig godt. Men jeg prøver å trappe ned dette og da helst til lørdag og litt på søndag. Av flere grunner har også matmengdene blitt mer moderert og det har blitt mer grønt i kosten. Å ta vare på helsen er en investering i livet, det jordiske livet. Høres sikkert spesielt ut. Men det er jo slik. Det er ikke med helse som med et kamera eller pc, skranter den så kan ikke deler skiftes ut.

Altfor mange mennesker spiser eller drikker seg selv daglig til hensovelse. Over hele verden så tar usunn livsstil knekken på mennesker. På grunn av livsstilssykdommer og dårlige valg. Det er ikke for meg å fortelle disse hvordan de skal leve. Det er noe enhver må innse og gjøre noe med selv.

Men selv tok jeg et klart valg ifjort høst og satte trivsel, velvære og livskvalitet som prioriterte områder.

Sprenge grenser

Det handler også om å sette seg delmål og nå opp til ting i livet andre har vært gode til å holde deg nede på og fortelle at «ikke er noe for deg». Fikk senest for tre dager siden høre at rollerblades ikke er noe for en «som meg». Det er en motivasjonsfaktor og gleder meg til å begynne med dette om noen få måneder. Sykling eller rulleski er også noe jeg vurderer litt frem i tid.

Å sprenge grenser, få til ting, mestre ting og gjøre noe som er bra for kroppen: dette er ord som plutselig betyr noe. I mange år gjorde de det ikke. Men man blir ikke yngre med årene. Derimot kan man være frisk i helsen, frisk i sinnet og holde systemet godt igang.

Rubicks kube og kryssord er faktisk også ting mange bør tenke over. All investering i helsen som gir en god næring i form av aktivitet er bra. Jeg merker allerede forskjeller og ser frem til fortsettelsen.

Publisert  23.01.2014, 15:00
Oppdatert 23.01.2014, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

Hva er mat for deg?

Nødvendig i små mengder

For de fleste mennesker er mat som oftest nødvendighet. Og iblant til kos og hygge. Sånn er det for meg også, men mye skjeldnere enn før. Mye av årsaken til det er livsvalg som gjør at det hverken sømmer seg eller bør være noe mål å fråtse i mat. Overdrevne tanker rundt mat og nytelsen av dette er derfor blitt noe tonet ned. En annen årsak er at man ikke trenger å spise seg stappmett.

Det finnes nok av mennesker i verden nå som ikke har mat (og rent vann) og som i skrivende øyeblikk sulter.
For dem er en bolle med ris verdt så uendelig mye. For deg eller meg er det oftest noe vi har til overs etter en middag og kaster. Ja, vi kaster mat. Skammelig mye mat. Dette surrer også i tankene mine.

Mat er nødvendig ja, men min påstand er i denne: i mindre mengder. Alle klarer seg på et visst minimum, aktiv eller ei. Det handler om innstilling og det å være på et visst nivå uansett.

Prioriteringer

Selvsagt kan man fortsatt nyte ting, men jeg merker det blir vanskeligere og mindre av det. Ikke bare for egen del, men generelt. Idag holder folk mer på pengene sine og i land som Hellas, Spania, Italia, Portugal og Kypros sliter man for å få endene til å møtes. Her hjemme prioriterer folk og spiser ikke like mye ute lenger. Det merker mange steder og i Oslo er Mathallen blitt en fiasko (av flere årsaker).

Hva er viktigst? Å spise flotte middager og ta seg godt ut eller å spise enkelt og kanskje ikke ta seg like godt ut? Valget burde være logisk når alt kommer til alt. For egen del handler det også om velvære, helse og fornuft. Man er ikke 20 eller 30 lenger og «kula» som ikke har blitt mindre er ikke like komfortabel lenger.

For å leve

Ett eksempel på dette: er når man er i famileselskap og det virker som folk er skuffet fordi man ikke spiser mer. Andre eksempelet er når man sitter igjen med nok pizza etter et Peppesbesøk til middag dagen derpå. For ett år siden ville det ikke vært sånn. Ting forandrer seg såvisst med tiden. Å spise seg sprekkmett er ingen vits. Det er bare dumt og bortkastet. Å kunne bestille en liten pizza er faktisk fint det.

Å spise for å leve og ikke leve for å spise. Ser du forskjellen? Det er bedre å glede seg over lite enn å ikke kunne klare å glede seg overhodet over mye. Bare spør et hvilket som helst jordnært menneske.

Publisert  10.10.2013, 20:00
Oppdatert 12.10.2013, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

I en litt mer åpenhjertig og uvanlig artikkel.

Usunn i åresvis

Jeg kan være den som erkjenner at i åresvis har jeg levd usunt, spist dårlig mat, vært en latsabb og ikke tatt det så tungt. Men med tiden så begynte man å tenke litt over ting og prøvde å kutte ned, med å kutte ut alt. Men det gikk helt feil. Med tiden så har jeg lært at det fungerer ikke overhodet. Man må istedet trappe litt ned, steg for steg.

Frem til dags dato har det faktisk ikke fungert. Inntil nylig. Trodde jeg og mer om dette kan du lese i Bok 34. Men igjen så tok jeg feil, med en mindre smell som resultat. Kroppen har nå sagt ifra og det som var i den beste mening ble istedet for brå omveltning.

Fast rytme

Høytid og plikt eller ei, jeg tror at svaret ligger i hva man spiser, hvordan man spiser det og hvor mye man får i seg. At jeg istedet må tenke mer over man skal være avholdende eller gi avkall på ting, men at man ikke slutter å leve. Det er en litt flau erkjennelse, men likefullt noe man bare må medgi ovenfor andre og seg selv. Hva er løsningen? Jo, det er å lære av sine feil og lytte til andre.

Derfor blir det fra nå av faste rammer med god frokost, litt lett lunsj, moderat middag og en lettere kveldsmat. Proteinrik mat, drikke regelmessig, gå seg noen gode turer, spise frukt som appelsiner, epler, banan, pærer og kiwi. Grønnsaker som broccoli, gulerøtter, løk, tomater, sukkererter, erter og linser er også veldig sunt.

Balanse

Balansen, måtehold og fornuften (les: kyskhet til en viss grad) er det som gjelder. Jeg har nok vært litt for låst på enkelte ting og det blir også helt feil. Alt med måte og innen rimelighetenes grenser. Opplevelser som man altså lærer av og det er jo derfor jeg skriver dette. For å dele det med akkurat deg. Som kanskje også har ment vel, men gått frem på en litt gal måte.

Middelveien mange snakker om, har jeg forstått at handler om å finne en vei og metode som fungerer godt for akkurat meg eller deg. For å lære gå rett og skikkelig, så må man snuble, gå på trynet så det synger og iblant få vonde albuer, oppskrubbete knær og måtte regne med å falle litt.

Kommentar: Heldigvis får jeg si. Er jo slik man erfarer av livet. Derfor vil jeg snu det litt negative til noe godt og nyttig. Med dette ønsker jeg alle en god helg. Nå skal jeg spise middag (med dessert til, er jo helg!).

Publisert  26.03.2010, 21:00
Oppdatert 27.03.2010, 02:22

Del på Facebook  Del på Twitter