Mat må man ha og det vet kremmerne.

Det går unna, dette kan de. Pip-pip-pip. Ikke akkurat fuglekvitter.
Samlebåndet går varmt, myntene renner inn og kjøpmannen ler hele veien til banken.
Var det nettopp bensin jeg fylte på tanken eller var det mat? Forvirret titter man på sin kassalapp.
Pakker varene og vagger i vei.

Rema 1000. Det enkleste er ofte det beste.
Rema 10000 og ikke like enkelt lenger, er nok mer korrekt.

Det er gjerne slik med krig og konsepter. Ting har det med å utvikle seg. I feil retning.

Publisert  12.04.2014, 00:10
Oppdatert 12.04.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

En ny trend er kommet og det gjelder å følge med.

Børspriser på mat

En dag koster kjøttboller på boks 23 kroner. To dager senere koster samme boksen 48 kroner. Kjøpmenn og kjøpkvinner samt andre som driver forretning synes sikkert det er morsomt. De tjener sine penger. «Sånn er det bare» er ordet for dagen. Hva synes så kunden? Det har ikke vært så mye skrevet om dette, men det er tvilsom praksis.

I gamle dager (for min del blir det 1980-tallet, 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet). Så økte prisene, etikken og moralen ble satt tilside. Nå er det å tjene mest mulig og oftest å gi minst mulig tilbake. Uhederlig forretning ville bestemor eller bestefar ha sagt. Hvordan kan man være uenig med dem i dette? Jeg er det ikke.

De store eter alt

Svulstige ord og av typen: «hund spiser hund». Men man kan stille seg spørsmålet om det faktisk er slik. Pølsebua og de gamle landhandlerne som drev butikk på godt gammeldags vis er borte. Savner begge.
Nå er de byttet ut med store matkjeder som «kliner til» og «kjører på«. Da blir det så som så med den viktige kundeforståelse og edruelighet.

Normalt er man vant med at det er politikere som gir i en hånd og rasker til seg med neste. Matbutikkene har nå kastet seg på samme trend. Snart koster en liter melk 20 kroner og fattige må spise usunn mat fordi man ikke har råd til annet.

Min kommentar: Matkynisme. I både teori og praksis. Tragisk og uverdig på alle måter.

Publisert  27.03.2014, 19:00
Oppdatert 29.03.2014, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hva er mat for deg?

Nødvendig i små mengder

For de fleste mennesker er mat som oftest nødvendighet. Og iblant til kos og hygge. Sånn er det for meg også, men mye skjeldnere enn før. Mye av årsaken til det er livsvalg som gjør at det hverken sømmer seg eller bør være noe mål å fråtse i mat. Overdrevne tanker rundt mat og nytelsen av dette er derfor blitt noe tonet ned. En annen årsak er at man ikke trenger å spise seg stappmett.

Det finnes nok av mennesker i verden nå som ikke har mat (og rent vann) og som i skrivende øyeblikk sulter.
For dem er en bolle med ris verdt så uendelig mye. For deg eller meg er det oftest noe vi har til overs etter en middag og kaster. Ja, vi kaster mat. Skammelig mye mat. Dette surrer også i tankene mine.

Mat er nødvendig ja, men min påstand er i denne: i mindre mengder. Alle klarer seg på et visst minimum, aktiv eller ei. Det handler om innstilling og det å være på et visst nivå uansett.

Prioriteringer

Selvsagt kan man fortsatt nyte ting, men jeg merker det blir vanskeligere og mindre av det. Ikke bare for egen del, men generelt. Idag holder folk mer på pengene sine og i land som Hellas, Spania, Italia, Portugal og Kypros sliter man for å få endene til å møtes. Her hjemme prioriterer folk og spiser ikke like mye ute lenger. Det merker mange steder og i Oslo er Mathallen blitt en fiasko (av flere årsaker).

Hva er viktigst? Å spise flotte middager og ta seg godt ut eller å spise enkelt og kanskje ikke ta seg like godt ut? Valget burde være logisk når alt kommer til alt. For egen del handler det også om velvære, helse og fornuft. Man er ikke 20 eller 30 lenger og «kula» som ikke har blitt mindre er ikke like komfortabel lenger.

For å leve

Ett eksempel på dette: er når man er i famileselskap og det virker som folk er skuffet fordi man ikke spiser mer. Andre eksempelet er når man sitter igjen med nok pizza etter et Peppesbesøk til middag dagen derpå. For ett år siden ville det ikke vært sånn. Ting forandrer seg såvisst med tiden. Å spise seg sprekkmett er ingen vits. Det er bare dumt og bortkastet. Å kunne bestille en liten pizza er faktisk fint det.

Å spise for å leve og ikke leve for å spise. Ser du forskjellen? Det er bedre å glede seg over lite enn å ikke kunne klare å glede seg overhodet over mye. Bare spør et hvilket som helst jordnært menneske.

Publisert  10.10.2013, 20:00
Oppdatert 12.10.2013, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

Nytelse versus næring og ernæring versus ikke-ernæring.

Mange retninger

Joda, mat kan være så mangt og idag èr mat nettopp det. Så mangt og med så mange ulike varianter, vrier og valgmuligheter. Det kan være forvirrende, særlig om man feks er en raring som meg med ett bein i det sekulære samfunn og det andre innenfor den østlige kirken. Det blir nemlig nytelse og kos versus avhold og mer nøkternhet. Hvordan løser man egentlig det? Jo alt til sin tid og med måtehold intakt.

Tidligere var jeg en skikkelig kakemoms med tilbøyeligheter tidvis til å være matvrak. Nåvel. Pizza, spaghetti, sjokolade, Kristin`s (Biff og pommes frites), kaker og hamburgere er fortsatt godt. Men dras i ulike retninger og det blir mer: Du må vente til lørdan`og søndan`. Godt er det.

Vann i munnen

Hva gir meg så vann i munnen de gangene man kan nyte en ekstra godbit? Kebabbiten sine hamburgere, Pizza fra Peppes, Kvæfjordkake, sjokoladekake og som tidligere nevnt: biff med pommes frites, mais og fersk salat. Da får denne tøysekoppen rykk og antydninger til galskap. Bendelormen skriker (den jubler sikkert) og pupillene blir sikkert større enn normalt.

Men hva er synet mitt på mat og da det som gir vann i munnen idag kontra en fire-fem år tilbake? Det er lett å svare på. Mengder og når. Fordi jeg lever et annerledes liv nå hvor man lærer å sette mer pris på slike goder. Ja, det er nettopp goder. Før kunne jeg bare helle inn på. Idag tenker man seg litt mer om.

Selv når man får vann i munnen. At det kommer fra meg kan nok fremstå som litt rart og absurd.

Ikke stilkarakter

På den andre siden så er det dager og tider der mat spises for å spises og ikke for å nødvendigvis nytes. Det går igjen på det med avholdenhet. Noe som for min del spesielt gjelder på onsdag og fredag ukentlig. Iblant kan jeg altså si: jeg spiser mat for å bli mett og ikke for å gi terningkast. Noen kan bli fornærmet av dette, men det er ikke ment i vond mening. Av og på knapp, ulike settinger-situasjoner og årstider spiller inn.

En matglad som meg kan også erkjenne at det til tider er godt å faktisk gå uten mye mat i perioder, være sulten og kunne identifisere seg med de som er fattige, de som sulter og ikke har noe som helst. Det bør vi mennesker i vest ta til oss mer og erkjenne. Ikke stilkarakter gir nemlig også på sikt mer ydmykhet og takknemlighet.

Fordi: hvordan kan du nyte det dersom du tar for gitt at det blir servert på fat fordan deg hver eneste dag? Tenkt over hvordan det blir om du ikke lenger fikk det servert hver dag. Dette er en matglad sine tanker og tilståelser. Er du fortsatt forvirret? Balanse kan være forvirrende.

Publisert  20.01.2013, 16:00
Oppdatert 20.01.2013, 17:50

Del på Facebook Del på Twitter

Javisst, det er klart for Bok 11. Den siste i juni 2011.

Da er juni måned straks over for denne gang og det vil si at en god del av sommeren faktisk er over også. Du er gammel og du henger ikke med! Sikkert en gangbar unnskyldning om man ikke helt kan forklare hvor fort tiden og hvorfor det er slik. Og hvorfor det er slik? Fordi man fyller tiden godt, da går den også fortere. Logisk.

Kebabbiten på Sinsen i Oslo skriver på sine nettsider at de leverer mat av høy kvalitet. Det har de da så meg rett i også. Det er ikke først gang jeg har vært der idag og ihvertfall ikke den siste heller. For livsnytere og/eller matvrak er slik for en perle av et sted å regne. yaM!

Så gikk turen til St. Hanshaugen for å hente en PC til broren av en venninne av meg. Litt bærehjelp er kjekt å kunne være. Trim også, eller å bære en PC er vel ikke akkurat for trim å være. Men greit å kunne hjelpe til uansett. Før det ble en times strekk for føttene. Så dro man hjem til sitt og her sitter jeg smilende og skribler litt. Takk til VB og L@lla for en hyggelig tur hit og dit.

Det kan også se ut som jeg har funnet ut hvilket kamera jeg går for, men våger ikke si noe 100 % før fredag tidligst. Er dette med å selge det flotte bjørneskinnet før man har funnet bjørnen osv. Men jeg er Canon(ed) og det for godt. Såpass kan man si.

For første gang på åresvis har jeg vært innom en bingo idag og la meg si det slik: det blir lenge til neste gang. En røykfylt bule med like slitne folk som stedets interiør er ikke akkurat noe sted jeg oppsøker frivillig. Men presser det på og man ikke ønsker å bli tatt med buksa nede, så må man ty til eksotiske løsninger. Nåvel. Litt moro var det også.

Mintes plutselig uttallige bingoturer fra tiden da man var guttepjokk for 25+ år siden. Minst. Det er sånt man kan smile av nå. Like mye som Herr Due konseptet mitt. Hæ? Hva? Kommer tilbake til det senere. Må også smile av det komplette kollektivkaoset vi har i Oslo for tiden.

Samhandling og kommunikasjon. Politiet har det. AMK har det. Men NSB, Statens Veivesen og de som styrer skuta, er jeg mer usikre på. De er ihvertfall ikke helt på samme frekvens. Legg til så absoulutt nødvendige oppgraderinger på T-banen, hva har man da? Jo, kaos. K-a-o-s. I Aftenposten så jeg følgende morsomme kommentar: «la oss håpe flest mulig drar på ferie». Beskrivende for hele situasjonen.

Drømmefilmen for 15 åringer er visstnok første reaksjon på Transformers 3. Jeg skal selv sjekke den ut og komme med fyldig anmeldelse. Enn så lenge, kos dere i sommervarmen og se opp for pupper, kjøttetende kokain og slemminger som gjerne vil loppe deg.

Skrevet for Tirsdag 28. juni 2011.

Publisert  29.06.2011, 01:00
Oppdatert 29.06.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Noen uttalelser kan bare ikke stå usagte.

Kjære Lars Peder Brekk og Kari Jaquesson

La meg begynne litt med å se på uttalelsene rundt fedme kontra sykdom og latskap. Kari Jaquesson, du får det til å høres så enkelt ut. Tror du virkelig det er så svart at alle som er overvektige er late og giddalause slik du nærmest fremstiller det i bloggen din? Har du snakket med dem som sliter med overvekt? Vet du da så hvordan hverdagen deres er?

Jeg forstår hva du sier og hva du nok ønsker å oppnå med dette. Men ikke hvor du vil hen. Fordi du burde ha brukt en helt annen fremgangsmåte og metode for å nå frem til den store massen på.

Dette blir bare helt feil og er stigmatisering, båssetting og ja, regelrett mobbing. Du setter deg til doms over andre mennesker. Noe du ikke engang har lov til eller kan gjøre. Jeg ser også i ettertid at du trakk tilbake uttalelsene og raser mot VG. Jeg tillater meg derfor å spørre deg rett ut:

A) Ble du sitert feil?
B) Er du ikke en dame for dine ord?
C) Ser du selv hvor feil dette blir?

Du Kom-i-form-Kari og landbruksminister Brekk, det er ut å mobbe assa. Bare sier det. Foto: VampBea.

Å opplyse folk om fakta, å be folk ta ansvar for sin egen kropp og sine liv er helt riktig. Men det er som sagt måten dette blir gjort på der og der har du faktisk et ansvar Kari Jaquesson. Mange mennesker ser opp til deg, de lytter til deg og ønsker å komme i bedre form. Når du så sparker beina under dem og likeså forteller dem hvor fete og late de er, så blir dette utrolig sårende og drøy kost for mange.

Sannheten og erkjennelesen kan være beinhard for mange, din jobb bør være å motivere. Ikke mobbe de, stigmatisere de eller hudflette samfunnsgrupper som har det tøft nok i et samfunn som allerede fra før av er fylt til randen med mobbing og båssetting. Vær så snill, tenke deg om og vis litt empati for andre mennesker.

Så til statråden og landsbruksminister Lars Peder Brekk (Sp). Jeg prøver etter evne å ta dine uttalelser med fatning rundt dette å gjøre mat dyrere. Ja, det er helt riktig at så altfor mye mat kastes hver eneste dag. Men å øke prisene på mat? Forstår du egentlig hvilke følger det får for over 350.000+++ fattige mennesker i Norge som ikke har råd til sunn mat, som fra før av koster altfor mye.

Uttalelsene dine virker desverre veldig lite gjennomtenkt og er i beste fall mobbing av fattige i hele Norge. Noe du sterkt burde beklage. Som Kari Jaquesson har du et ansvar og en forpliktelse. Din er å sørge for at vi har god mat som folk har råd til å kunne kjøpe fra dag til dag. Du vet at matprisene igjen har økt?

Jeg oppfordrer tilslutt Jaquesson som Brekk til å ta seg en tur på Ica, Meny, Rema 1000 eller Kiwi. Da vil de begge se at en brus er billigere enn juice og vann, at en sjokolade snart er billigere enn en banan eller eple. Hva forteller det dere? Dette er hva dere bør virkelig fokusere på fremover. Stimulèr og ikke stigmatiser oss.

Med respektfull hilsen

JTK
På vegne av Tommy`s Tanker

Nota: foto i artikkelen er hentet fra VampBea. Galleriet med masse utsøkte bilder finnes her.

Publisert  15.10.2010, 16:00
Oppdatert 18.10.2010, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

I en litt mer åpenhjertig og uvanlig artikkel.

Usunn i åresvis

Jeg kan være den som erkjenner at i åresvis har jeg levd usunt, spist dårlig mat, vært en latsabb og ikke tatt det så tungt. Men med tiden så begynte man å tenke litt over ting og prøvde å kutte ned, med å kutte ut alt. Men det gikk helt feil. Med tiden så har jeg lært at det fungerer ikke overhodet. Man må istedet trappe litt ned, steg for steg.

Frem til dags dato har det faktisk ikke fungert. Inntil nylig. Trodde jeg og mer om dette kan du lese i Bok 34. Men igjen så tok jeg feil, med en mindre smell som resultat. Kroppen har nå sagt ifra og det som var i den beste mening ble istedet for brå omveltning.

Fast rytme

Høytid og plikt eller ei, jeg tror at svaret ligger i hva man spiser, hvordan man spiser det og hvor mye man får i seg. At jeg istedet må tenke mer over man skal være avholdende eller gi avkall på ting, men at man ikke slutter å leve. Det er en litt flau erkjennelse, men likefullt noe man bare må medgi ovenfor andre og seg selv. Hva er løsningen? Jo, det er å lære av sine feil og lytte til andre.

Derfor blir det fra nå av faste rammer med god frokost, litt lett lunsj, moderat middag og en lettere kveldsmat. Proteinrik mat, drikke regelmessig, gå seg noen gode turer, spise frukt som appelsiner, epler, banan, pærer og kiwi. Grønnsaker som broccoli, gulerøtter, løk, tomater, sukkererter, erter og linser er også veldig sunt.

Balanse

Balansen, måtehold og fornuften (les: kyskhet til en viss grad) er det som gjelder. Jeg har nok vært litt for låst på enkelte ting og det blir også helt feil. Alt med måte og innen rimelighetenes grenser. Opplevelser som man altså lærer av og det er jo derfor jeg skriver dette. For å dele det med akkurat deg. Som kanskje også har ment vel, men gått frem på en litt gal måte.

Middelveien mange snakker om, har jeg forstått at handler om å finne en vei og metode som fungerer godt for akkurat meg eller deg. For å lære gå rett og skikkelig, så må man snuble, gå på trynet så det synger og iblant få vonde albuer, oppskrubbete knær og måtte regne med å falle litt.

Kommentar: Heldigvis får jeg si. Er jo slik man erfarer av livet. Derfor vil jeg snu det litt negative til noe godt og nyttig. Med dette ønsker jeg alle en god helg. Nå skal jeg spise middag (med dessert til, er jo helg!).

Publisert  26.03.2010, 21:00
Oppdatert 27.03.2010, 02:22

Del på Facebook  Del på Twitter