Dette oppsummerer hva 17. mai betyr for meg.

For 200 år siden ble grunnloven undertegnet. 1814 er skrevet inn i våres hjerter for alltid. Hvorfor har jeg da et på-siden-forhold til jubileumet i år og til grunnslovsdagen generelt? Det er sammensatte grunner til dette. Som liten var 17. mai kjempespennende. Da var man høyt og lavt, ville ha russekort og spiste is såvel som pølser til man omtrent sprakk. Så ble man tenåring, voksen og mer tilbaketrukket.

Det er mange år siden sist jeg var i byen på og feiret nasjonaldagen. Hvorfor? Det er bare ikke «helt meg» å feire den med tog, is eller pølser. Man har et mer avstandsforhold til det hele. Noen vil helt sikkert hevde at jeg er utakknemlig, blasert og ikke setter pris på demokratiet, friheten og det å leve i et fritt land.

Det står de fritt til å måtte mene. I et demokrati bør det også være rom for ulike meninger og synspunkter.
Ole Paus er en modig mann. Jeg synes ikke Troms er like modige. Å si nei hadde vært langt mer modig.

Men er alt så ille da? Nei, slettes ikke. Mye er bra. Vi har et bra samfunn med gode rammer, velferdsvilkår mange andre land ikke er i nærheten av og god livskvalitet. Men det er også mye vi kan bli bedre på. Blant annet som å la oss diktere av stater som bryter menneskerettighetene, politikere som daglig bryter loven (den grunnloven vi nå feirer) og en stadig innskrenket tone ovenfor de som ikke mener det samme som «folk flest».

Den kristne arven vår neglisjeres, retten til å bevare liv skal forbys og man vil ikke ta imot folk fordi da kan en annen stat bli sinte. Jeg forbinder ikke dette med grunnlov, frihet eller demokrati. Forbedringspotensialet er stort. Og med det forbeholder jeg meg også retten til å være noe nøktern idag og en stund fremover.

Fordi: jeg kan. Om dette innlegget feks av «mystiske grunner» skulle bli borte, er det jo et prof på det jeg peker på her. Alt det grunnloven står for og det den ikke står for.

Publisert  18.05.2014, 21:00
Oppdatert 18.05.2014, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

En bedre tid

Det er forskjell på 1980 årene da jeg vokste opp og idag: 2014. Selvsagt er det så. Både i alder, tid og sted. Da jeg var 10-12 år gammel så måtte man sysselsette seg selv. Vi spilte fotball, drev med relativt uskyldige rampestreker, var ute hele dagen og ha jojoèr og rubiks kuber. Det var ikke internett, HD-TV, mobiltelefoner eller det helt overdrevne fokus på merkeklær og mote slik man har idag.

Når man leser om 12 åringer som prøver å se ut som om de er modeller med tung sminke, så tenker man sitt. Hvor er foreldrene? Hva er det samfunnet egentlig oppmuntrer barn til? Har samfunnet blitt så tidsriktig at man har mistet all forstand og fornuft?

1980 årene var definivt en bedre tid. Det skyldes ikke bare teknologien vi har tilgjengelig idag, men også menneskesynet og moralen. Idag er den gjennomsyret. Desverre. Og den gjør at vi ikke lar barn få være barn lenger.

Demotiverer barn

Jeg vil gå enda lenger og antyde at samfunnet nærmest ikke vil la barn få være barn. Se rundt deg i Oslo for eksempel. Hvor mange husker og sandkasser finner du? Hvor mange steder hvor barn kan få spille fotball eller landhockey finnes det? Ta en titt i de jevne borettslag og du vil bli skuffet. Enten er lekeplassene fjernet og blitt forbudt, eller så er de byttet ut med noe annet.

Dette demotiverer barn. Politikerne skjønner det ikke. Borettslagene skjønner det ikke og samfunnet som ett bryr seg ikke mer om dette. Fordi man vil forbruke og selge mest mulig.

La barn få vokse opp som barn og få være barn. Gi dem lekeplassene tilbake. Gi dem retten til å være barn så lenge de skal være barn. Begynn å bry dere mer: politikere, samfunn og foreldre. Våkn opp idag og se litt lenger enn deres eget ego.

Publisert  22.03.2014, 16:00
Oppdatert 22.03.2014, 17:30

Del på Facebook Del på Twitter

SOS Barnebyer har satt tankene igang.

Barnet først

Det er ikke lenger så ofte at jeg omtaler mediesaker, men regelen som bryter unntaket. Når jeg ser videoen til SOS Barnebyer sitt prosjekt i Syria og forsøket på å teste Oslo-folks godhet, så gjør det sterkt inntrykk. Kommentarfeltet i nyhetssaken blir jeg bare bedrøvet av. Det er meg, mitt og overfladiskhet. Men: det er viktig å se forbi det. Hva vil man frem til? Jo, at hjelp i Syria er reelt.

Barn fryser ihjel, et land ødelegges fra innsiden og utsiden. Vi kan gjøre noe, men lar være. Samvittighet? Selvsagt plager den oss. Fordi vi burde ha dårlig samvittighet. Mangel på empati og grunnforståelse er iferd med å kjøre hele den vestlige verden i grøften.

Barnet må alltid komme først. Forstår du ikke det, så gir du blaffen i din egen og andres fremtid. Det høres brutalt ut, men er reelle og knallharde fakta. Jeg liker derfor kampanjen og synes ikke den er kynisk eller ufin. Men derimot viktig.

Vi bryr oss

Videoen viser at vi bryr oss. Enten man vil hevde at dette er ressigert eller ei. Hadde jeg sett et barn lide eller fryse så ville jeg hjulpet og håper så inderlig at man ikke er alene om det. Jeg må byttes ut med vi. For hele livet handler om sin neste. Glem humanisme, mine valg, mine rettigheter og mitt liv. Tenk heller: hvordan kan vi sammen gjøre livet bedre for hverandre og alle.

Omtanken finnes i oss. Den må bare oftere enn før lokkes frem. Holdningsskapende kampanjer er viktig. Enten vi snakker om et norskt barn, et syrisk eller romfolk-barn.

Publisert  20.02.2014, 21:00
Oppdatert 20.02.2014, 21:30

Del på Facebook Del på Twitter

Noen ord om dette temaet er altså på sin plass.

Overforbruk og kynisme

De fleste har nå pakket ned julen og er blakke, sinte eller leie av det, mens noen fortsatt feirer jul en stund til. Det går knapt en dag hvor man ikke ser at man kan ta tre og betale for to eller noe tilsvarende. Samtidig så er man vel vitende om at nærmere en tredjedel av all mat i verden kastes. Ja, du leste helt riktig nå.
Hva forteller dette? Og det er faktisk tilsvarende med julegavene man får. Mye av dette kastes rett og slett.

Det er helt sikkert veldig greit og praktisk å ta kunne ta flere av ett produkt og betale for èn eller fler av dem om man arrangerer en stor middag, et selskap eller lignende. Men: dette fører også lett til kynisme (noe som gjerne går hand i hand med hele handelsstanden) og er overforbruk som bare er usunt.

Èn er èn

Derfor liker jeg godt Kiwi sitt siste grep, at man kun annonserer for èn og betaler for  èn. Det burde ikke være nødvendig, men èr høyst nødvendig nå. Fordi altfor mye mat kastes og den deles ikke med de fattige eller trengende her i landet eller på verdensbasis. Handelsstanden er ivrige etter å selge som tidligere nevnt, men de er ikke like etisk ivrige på å ta hensyn til jorden, naturen og balansen i økosystemet.

Trenger du mer enn èn så betal for det og vit at du virkelig trenger det. Kan jeg redde verden? Nei, men jeg kan være ansvarlig og ikke bruke mer enn jeg trenger. Det kan du også og dette har noe med holdninger, verdier og viljen til å være med på å gjøre forandringer.

Slik at de som kommer etter oss også kan leve av jorden og jordsmonnet. Det er mye mer verdt enn alskens tenkelige kampanjer før neste høytid noensinne vil kunne tilby.

Publisert  11.01.2014, 21:00
Oppdatert 12.01.2014, 00:00

Del på Facebook Del på Twitter

Ny setting og samme opplegg

Det kunne vært tatt rett ut av manuset til Robin Hood (den nye utgaven) med Russel Crowe (som forøvrig er en bra film), denne gangen er skog byttet ut med murstein og løvebakke. Den slemme sheriffen og hans menn er byttet ut med bedagelige politikere og plottet er det samme: å lure til seg mest mulig penger uten å levere. Rutere leverer ikke. Ihvertfall ikke i Oslo. I Akershus er det også mye tull.

Daglig er det enten signalproblemer, forsinkelser eller ymse driftsstanser. Enda man stadig har oppgradert diverse anlegg. At det er vanskelig å drive en tjeneste kan man selvsagt forstå, men hyppigheten er såpass ofte at man forstår hvorfor folk foretrekker bilen istedet. Desverre.

I fotball kalles dette å bomme på åpent mål eller som i skiskytting: skivebom og strafferunde. Dette tar seg ikke særlig bra ut i Oslo eller Akershus hvor befolkningen vokser og behovet for en tjeneste som virker er meget tilstede.

Senk heller prisene

Fra 1. februar vil Ruter ta mer betalt for sine tjenester og det strider imot all logikk. Faktum er jo det at per dags dato, snaue 27 dager før den varslede prisøkningen så leverer ikke kollektivselskapet den tjenesten de vil ha betalt for. Og det er stort sett bare kommunale selskaper som kan holde på slik. Hadde private selskaper eller selvstendige næringsdrivende holdt på slik, ville veien til arbeidsløshet og nærmeste NAV-kontor for søknad om livsopphold være kort.

Ikke vanskelig å forstå, fordi det er uakseptabelt. Det eneste riktige av politikerne og Ruter selv ville være å senke prisene. Når man ikke får til å tilstrekke kunne tilby en tjeneste, skal man heller ikke ta mer betalt for den. Det er useriøst og burde vært lovstridig.

Publisert  03.01.2014, 17:00
Oppdatert 10.01.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg skal komme med noen tanker om ting og fortelle om et par små endringer.

Er ikke lett å stå ut med meg

Aller først vil jeg begynne med å takke de som har stått ut (eller holdt ut med meg) i 2013. Det er ikke alltid så enkelt skal jeg si og tror gårsdagen var dagen da man nådde lavmålet helt. Så sur og irritabel som man var det, er det lenge siden jeg er. Og det skyldes nok ikke bare maten. Eller eventuelt mangel på den. Fordi: en gang i tiden drakk jeg også alkohol, men ting har endret seg.

Når giften virker er noe jeg pleier å si. Alkohol èr gift. Den gjør noe med folks oppførsel og adferd. Var ved ex-sjømannsskolen i natt og tok bilder. Den oppførselen til de rundt meg er bare til å bli trist av. Og tror jeg lar dette bli med det. Jeg ønsker alle et Godt Nytt år.

Omrokkeringer

Neida, jeg skal ikke gi meg selv sparken eller aldri skrive her mer. Men det blir litt sjeldnere og forteller mer om det her. Ord endres til ordene og er der jeg skriver enkle tanker, dikt, rim, åpne brev eller sier ifra om små som større ting. Ukens bilde gjøres om til Bildene. Bildeflyten blir litt ledigere eller mer vilkårlig. Men det trenger ikke være en dårlig ting. Jeg satser på mer foto fremover.

På fotofronten har jeg ligget lavt etter en periode med nærmest lovløse tilstander der daglige ran var en vane. Men nå er jeg klar for mer dagligdags fotografering igjen. T-baneprosjektet venter også og har måttet bli satt på hold.

Ny start

Jeg er glad for at dette er ny begynnelse. Et år der jeg kan begynne på nytt. Gjøre det jeg ikke fikk til i 2013 bedre, gjøre mer godt for andre, få ting gjort, oppfylt noen drømmer, reist litt, sett mer og teste ut noe nytt jeg har fått i hus. Og ikke minst: trene mer, bli i bedre form og løse rubiks kube. Er dette nyttårsforsetter? Nei. Har kun ett av dem. Kun ett: bli et litt bedre menneske fra dag til dag.

Til slutt vil jeg si til alle foreldre som har drukket mye igår, på julaften for litt over en uke siden og ellers i høytiden: brems ned og husk på barna deres. De synes ikke det er OK med høylytte krangler, høye røster, uorden og utaggerende oppførsel. De blir redde og utrygge. Jeg vet, av egenfølt erfaring.

Barn og undom trenger at du er helt tilstede for dem, at du lytter, bryr deg og viser sann-ekte kjærlighet.
Gi deg og dem en ny start. Vi alle trenger det. Idag. Imorgen. I resten av 2014.

Publisert  01.01.2014, 16:00
Oppdatert 01.01.2014, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Fra før av har vi Holmenkollanlegget i Oslo og en forferdelig kostbar Flexusskandale som er uopprettelig.

Dette i seg selv har kostet skattbetalerne penger vi ikke har og i praksis er hver Osloboer gjeldsslave de neste 50 årene, uten at det ser ut til å plage politikerne nevneverdig. Og økonomi har en del å si her, veldig faktisk. «Moroa» det vil medføre å arrangere OL i 2022 vil koste oss minst 28 milliarder kroner. Det er mye penger for idrettsleker som varer i noen få uker.

Oslo by trenger andre ting enn «leker». Sosiale tiltak for byens svakeste (de fattige og nødlidende), syke og aldershjem bør rustes opp og settes av mer penger til kvalifisert arbeidskraft. Mer og synlig politi i gatene, politiposter i hver bydel og totalforbud mot å bære våpen bør det også brukes penger på.

Infrastrukturen i Oslo som andre steder i landet bør man også bruke penger på. Tog, trikk i Oslo, T-bane i Oslo til Ahus og Fornebu såvel som ny sentrumstunnel. En annen ting er mer bybane i Bergen. Alt dette vil koste mye penger og betyr mer enn noe annet OL. Fordi: det er langsiktig og kommer mange mennesker i generasjonen fremover tilgode.

Ved fremkomstmidler som funker vil også veksten fortsette. Oslo og omegn vil de neste 10-20 årene være preget av en stor befolkningsvekst. Så har man da altså sagt ja og dette skal opp i Stortinget. Jeg håper dog at vil ikke får OL Det trengs ikke nå. Å ruste opp Oslo og landet ellers trengs.

Trygg by og fylke. Kriminaliteten er en annen ting som må prioriteres. Altfor mange saker nedlegges, politiet har ikke nok penger. Jeg vil kunne gå trygt rundt i byen min dag, som ettermiddag og kveld som natt. Det kan man ikke idag. Et OL vil ikke endre på dette. Fritidsklubber, idrett på lokal og nasjonalt plan trenger også et løft. Flere ishaller eller brukshaller til fotball og rollerblades for eksempel. Og ikke minst: svømmehaller.

Jeg vil til og med gå så langt som å si at man bedre kan gi penger til Oslo Katolske Bispedømme så de kan få bygget sin kirke på Mortensrud. Det er langsiktig og fornuftig. Enda jeg ikke er katolikk, men ortodoks.
For å illustrere hvor tåpelig OL-søknaden er.

Nei stemte jeg fordi dette ikke er gjennomtenkt, langsiktig eller forsvarlig på noen måte.

Publisert  11.09.2013, 21:00
Oppdatert 22.09.2013, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter