Disse ord: tenkes, sies, skrives og èr.

Hvem er egentlig NAV til for? Det spørsmålet stilte en kompis av meg for noen uker siden. Stadig leses det om virkelig trengende som avspises med et blankt avslag, mens mennesker som er en trussel for rikets sikkerhet sponses. Er det riktig? Det synes viktigere for en regjering hvis mottoet er: Alle skal med (tvang, bare med finere ord) å støtte mennesker som kan ta mange menneskeliv enn å hjelpe de som virkelig lider.

Min påstand er at de ikke har lært noen ting av 22. juli 2011 og heller ikke er interessert i dette. Norge er et land som råtner innenfra og kanskje vi hadde trengt krise av samme type som Hellas har, før våre fullstendig bevisstløse politikere våknet og tok seg kraftig sammen.

Tidligere denne uken skrev jeg om dyrehold og tenk deg om dette hadde vært dyrene våres som behandlet oss slik. Har du i det hele tatt tenkt over det? Eller tar vi alt så for gitt at man simpelthen bare gir blaffen? Rosatoner? Når man begynner å skal farge pelsen til en hund rosa så har det gått for langt. Dette handler ikke om mote, det er dyreplageri og galskap.

En hund er ikke leketøy eller noe man prøve ut motetrender på. Hvorfor kan du ikke behandle dyret ditt med respekt? Hvorfor skal man hele tiden endre ting? Hvorfor ikke heller la ting være som de er? Vi mennesker er blitt despoter som hele tiden begjærer og lyster etter mer og mer. Kjødets slaveri og fullstendig forfall.

Månedens er tilbake. Det er også Ukens godbit og denne gangen blir det kaos. Le Tour De Chaos sånn cirka. Men det kommer senere. Kanskje sammen med en filmanmeldelse også. Kino er det blitt dårlig med i sommer, men tar det igjen til høsten når mørket siger på. Merkelig det der. Både kino, kultur generelt og tekoppen funker/smaker bedre om høsten og hvorfor vet jeg ikke. Men at det er slik, utvilsomt.

Hun kastet klærene. Han kastet klærene. De alle kastet klærene. Hvorfor? Oppmerksomhet. Jeg snur meg demonstrativt vekk. Enten det er i avisene, på TV, i magasiner eller på kjøpesenteret. Om dette er eneste måten du kan kommunisere eller vise deg frem på, vel da foretrekker jeg stillheten. Alltid.

Sånne ting får meg til å tenke på debattkliamet denne uken også. Gang på gang har man forsøkt i sosiale medier å terpe opp temaene omskjæring og abort. Hvorfor? Åpenbart fordi de venstrevridde og liberale ikke får viljen sin. Altså: de greier ikke å få igjennom dødskulturen sin. Det handler nok mer om en måte å tenke på, som ville fått enhver gammelkommunist til å juble uhemmet. Og når alt stoppet opp? Hva da?

Jeg er glad mamma ikke tenkte slik. Og jeg er glad for Ã¥ ha det priviligiet Ã¥ kunne ha dyr og gode mennesker rundt meg. En gammel rumensk-ortodoks munk sier følgende i et videoklipp: – Jeg vil ikke være av denne verden. En virkelig tankevekker for mitt vedkommede (og dette ble sagt for 22 Ã¥r siden). God helg.

Skrevet for Lørdag 07. Juli 2012.

Publisert  07.07.2012, 00:30
Oppdatert 07.07.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dommere, bødler, eneherskere og velferdskommandant.

NAV har vist over lenge tid at de er en del av et styresett som begynner å ta seg altfor mye til rette. Ikke bare har de drevet med ulovlig avlytting, nå vil de også sette seg selv til doms over regjering og alt det måtte være. At ikke èn eneste politiker griper inn og gjør noe, viser hvor galt på vei både NAV som regjering er. Og stadig mer kommunistautoritære trekk kommer til syne.

Raymond Johansens lovprisning av Kina og heksejakten mot Gudrun Jona er bare to dråper i tabbenes hav som forlengst er farget av det røde grumset mange liker å kalle et sosialdemokrati. Jeg kaller det for en bløff. NAV tar feil, vi trenger en gjeldstelefon.

Kommentar: Et rikt og verdig land som Norge tar seg ikke råd til å hjelpe de fattige, men de lar en etat der kontroll og styreform er mangelvare få holde på, som de selv vil. Dette er alarmerende og svært så alvorlig. Kroken på døren for hele NAV-reformen må settes nå. Gå tilbake til den gamle løsningen. Den virket.

Publisert  25.11.2010, 19:00
Oppdatert 25.11.2010, 19:26

Del på Facebook Del på Twitter

Nå har hun bittert fått erfare at det nøvendigvis ikke er slik.

Forfølgelse

Gudrun, du blogger for mye! Jeg trodde ikke mine egne da man ble klar over denne saken for noen dager siden. Etter å ha lest saken i Dagbladet, fått med meg kommentarene og også lest oppfølgeren, så er det på tide å komme med noen ord her. Det skal sies at dette ikke er første gang at NAV går etter folk som har blogger eller for aktive på nettet.

Garantert er det ikke siste gang heller. Det uklare her, er hvorvidt det dreier seg om en ansatt eller flere som skal ha drevet med dette. Fremgangsmåten minner meg om den kommunistene i gamle Sovjet drev med fra 1922 og til 1991. Slikt er ikke en statlig instituasjon i Norge verdig i 2010. Et særdeles grovt overtramp.

Argumentene

Mange lesere har argumentert med at det er altfor lett å få trygd i Norge og det er alt for lett å snike seg unna. Joda, jeg ser hvor den kommer fra. Men det blir for lettvint å bruke som argument. Det underforstått så er jeg enig i at man må avdekke svindel og misbruk av trygdeytelser. Samtidig må man klare å kunne se forskjell på de som er syke og trenger hjelp kontra de som ikke er syke og kan jobbe.

Både Gudrun Jona og giktplagede Peter Andre Jensen gir på hver sin kant innsikt i hvordan det å være syk og ikke bli trodd av systemet er. Det må være enormt belastende, vondt og ikke minst svært så fortvilet. Samfunnet har blitt så hardt og kynisk, at er man syk så er man ikke verdt noenting i dagens Norge.

Livskvalitet

Jeg har også sett at andre kronisk syke skrive om helt lignende opplevelser. NAV lider av å inneha altfor lite faglig kompetanse og mennesker ansatt uten tilstrekkelig empati eller evne til å løse de mange krevende sakene tilfredsstillende. Altfor mange stygge historier tilsier at virkeligheten er knallhard. Manges møter med etaten har vært brutale og dette har blitt omtalt mang en gang på nettsidene.

Å hevde at det å blogge er likestilt med å være frisk og oppegående er ren og skjær løgn. Det kan man ikke bruke som et stående argument. Fordi da hevder man at en har kjennskap til alle de som er avhengige av NAV sin miskunn og vilje, sine livssituasjoner. Noe dere vet like godt som meg at ikke stemmer.

Å nekte et menneske å leve eller å inneha en viss livskvalitet har ikke NAV noe mandat eller myndighet til å gjøre. De skal gi hjelp og ytelser ut fra brukerens behov. Ikke utifra deres egne synsinger, personforfølgelse eller andre lumpne forsøk på å spare penger.

Vrangstyre og vrangvilje

Konklusjonen er at her er loven blitt brutt og Gudrun Jona er en blant mange ofre for hjerterå behandling fra en offentlig etat som er vrangstyrt. I et land som begynner å få trekk jeg har sett i Kina, Nord-Korea og Vietnam. Kommunisme, men i en noe mildere og mer utspekulert stil. Så lenge staten ikke går en slik viktig etat etter sømmene så skurrer det veldig.

Feilene er mange og så alarmerende at alarmklokkene burde ha ringt forlengst. Jeg mener at regjeringen lar dette skje og ergo samtykker.

Ingenting er heller blitt gjort for å ta tak i denne saken. Mine tanker går til Gjona og alle de som blir utsatt for samme håpløse og til de grader dårlig behandling som både har rystet og skremt meg langt inn i tarmene mine. Dette er uverdig og avskyelig av en velferdsstat som det Norge èr.

Publisert  31.10.2010, 17:00
Oppdatert 04.11.2010, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Summer of 69 hadde vært fristende å si. Det klinger likssom litt bedre enn høst 69 som har vært forlengst.

For å begynne med et foregående tema: Ja, en sukkeravgift kan ha noe for seg. Men kun om man samtidig viser vilje til å senke prisnvået på sunnere matvarer. Realitisk sett så skjer det nok ikke og derfor har ikke en økning den andre veien noe for seg heller. Jeg sier nei takk til ytterligere forskjeller og ulikheter i et samfunn der kløften mellom de som har og de som overhodet ikke har er altfor stor.

Det bringer jo en til årets runde med sosialpornografien og jeg-vil-se-mappen-din trenden som allerede har spredd seg som en slags kreftsvulst i samfunnet. At vårt skattevesen oppfordrer til angivere og kriminelle handlinger på nivå man assosierer med andre land, er intet mindre enn kvalmende og bakstreversk.

Akkurat nå er det derfor lettere å kunne koble tankene over på noe helt annet og de går til Lise som jeg nok tenner noen ekstra lys for idag. Iblant endrer planer seg, noe som minner meg på at hver dag har sin egen historie og sjel. Vi skal tross være glade for det vi har og får fra dag til dag. Vet du om noen som ikke har det så bra idag? Burde du gjort noe for dem? Tenk på dem, ring dem eller tenne et lys for dem.

Apropos det med lys, jeg vil oppfordre dere til å lese VampBeas tanker rundt dette og gjerne komme med kommentar på hva akkurat du synes om det å tenne et lys for seg selv. Jeg vet ihvertfall følgende: man skal ikke glemme seg selv i det hele. Noe man har det altfor ofte med å gjøre.

NAV ser ikke ut til å lære i 2010 heller og igjen blir ikke deres regnskap godkjent av riksrevisjonen. Fristende hadde det vært å sagt at de burde vært satt under administrasjon. Men det blir som å si at man skal sette regjeringen under administrasjon. Hvem skulle isåfall ha styrt dette og hvordan ville nå det utartet seg? Pensjonister, trygdede og kronisk syke vil bli de som får svi for dette. Igjen.

TV 2 bør kanskje gå litt i seg selv etter Alsaker og Bohinen episoden. Min anbefaling er at kanalen tar de av luften og tar til vettet med en unnskyldning. Å ikke ville gjøre opp for slike feil er bare barnslig og skadelig i lengden.

Helt siden jeg var i tenårene har spørsmålet om hva et dukketeater egentlig i det store og hele betyr for noe. En annen måte å beskrive sin regjering på? EU? Eller måten man agerer og oppfører seg på i dagliglivet. Marionetter har jeg funnet ut med årene at kan være så altfor mangt. Personlig så har jeg gjort meg ferdig med å appellere, forklare og forsøke å oppmuntre til fornuft.

Ruter liker ikke sniking. Nå opplever de at selv egen informasjonsflyt på Twitter gir næring til dette. Men en ting har de rett i: man kan ikke slutte å bruke sosiale medier. Derimot kan man innstallere portene og vise at man er seriøse ovenfor kundene med å få Flexus til å virke. Helt og ikke bare delvis.

Tilslutt idag så får jeg si at ting virkelig har forandret seg på Fornebu. Sist jeg var der ute var i 2001 da man var med på å reise det flotte Telenor bygget. Skal si at det har blitt fart på sakene siden den gang og bare et rådhus, handlegate og matbutikker mangler. Da har man plutselig en by i byen. Om jeg synes det er fint?
På en måte ja, rent design og arkitekturmessig. Men det blir veldig sterilt og industrielt.

Men jeg annerkjenner alt som bidrar til jobber og mat på bordet til mennesker. Mens man tenker på sine og ser frem mot kvelden der mange av de siste sidene i et nåværende kapittel skrives ferdig. Muligheter åpner seg og man når et stadige som for ett år siden virket utenkelig. Ha en flott dag alle sammen!

Skrevet for Onsdag 20. oktober 2010.

Publisert  20.10.2010, 12:30
Oppdatert 20.10.2010, 13:05

Del på Facebook Del på Twitter

Virkeligheten èr nemlig ikke slik for alle.

Grovt overtramp

Noen ante kanskje en viss bedring da Bjurstrøm forsøkte seg på å unnskylde NAV i sommer. Men som venn og et vitne vet jeg bedre. Gjennom årene har jeg selv vært noe borti byråkratiet, men har vært forholdsvis heldig. Har du derimot det som heter AAP idag, så er du ikke like heldig. Snarere uheldig vil jeg faktisk si.

Rettighetene er så og si ingen. I praksis er du for fritt vilt å regne. Ta for eksempel NAV, de kan jo i praksis gjøre hva de vil med deg uten at noen griper inn. Og da følger også gjerne andre etater. Hjelp kan man bare glemme. Enda det strider både imot lover som sier at en har krav på hjelp. Grovt overtramp i praksis.

Egne regler

Skattevesenet har man hørt om at driver med bingo når din skal regnes ut og de vet ikke helt hvorfor det er slik. Sånn er det bare sier de. NRK har sine lisenssatser og slik er det også bare. NAV igjen har også sine egne regler. Ihvertfall på Alna-kontoret. Her opererer de med egne regnestykker og stenger køen når de selv har lyst.

La oss si du for eksempel vil klage på en saksbehandler der, da behandler saksbehandleren selv klagen. Smilende har min venn blitt fortalt at man må regne med en tøff fremtid og ikke bør regne med særlig eller noen hjelp overhodet. Står dette skrevet i sosialloven noe sted? Neppe, ergo et lovbrudd.

Gjentagende historie

Dette er historien som gjentar seg og ikke bare et trist vitne kan fortelle om dette. Det er ikke så mye positivt å si eller lese om mye av byråkratiet. Men vet du hvorfor? Fordi folk blir syke og psyke av det. Dette systemet setter ikke enkeltmennesket eller deres skjebne i forsetet. Derimot setter det seg selv og egen sysselsetting først. Selv det å få et honnørkort blir umulig da.

Mennesket er et nummer i en kø som kan vente. En time. En uke. En måned. Eller i verste fall: flere år. Enten det er kommunen, NAV, Skattevesenet eller andre offentlige etater. Det er ikke så nøye. Slik skaper en farlig kløft. Mellom mennesket og systemet.

Kommentar: På toppen av det hele fjerner de vanndispensere på sine kontor, men setter inn automater for vann og snacks. Nå skal de ta betalt for tjenester også. Men å gi hjelp til sine trengende kan de ikke sørge for. Dette er noe av det nærmere man kommer helvete i Norge.

Publisert  02.09.2010, 16:00
Oppdatert 03.09.2010, 09:10

Del på Facebook Del på Twitter

Hvordan ser det ut fremover?

Mørke skyer

Mens Europa opplever nedgangstider og må skjære inn til beinet, er virkeligheten nå en helt annen i Norge. Våren og sommeren har de ulike lønnsgruppene brukt godt til å streike og så true til seg gode lønnstillegg. Trygdeytelsene står derimot på stedet hvil og det antydes om økte skatter og mindre satser. 

Der har man det altsÃ¥: de svakeste fÃ¥r presentert regningen og mÃ¥ sÃ¥ stÃ¥ til ansvar for andres grÃ¥dighet og stadig økende behov. En trend som i seg selv skaper et klasseskille. «SÃ¥nn er det bare» bortforklares dette med.

Livskvalitet eller verdighet ser ikke lenger ut til å gjelde for alle og man kan bare spørre seg selv om hva som skjer når de mørke skyene kommer over norsk økonomi. Noen vil få svi og det er ikke vanskelig å skjønne hvem dette vil være. Det er stygt å sparke noen som nede fra før av og her syndes det grovt.

Ingen hjelp

Dagbladets to saker om de økende forskjellene igår forteller sitt. Regjeringen har forlengst vist at de ikke vil bekjempe fattigdommen og med sin politikk skaper de et bevisst sosialt apartheid. De fattige får altså enda mindre enn før og må fra før av slite med NAV og møte på lite eller ingen hjelp overhodet. Det knuser noen misforståtte myter om at vi er verdens beste land å bo i og at Nobels fredspris gjør oss verdige.

Et land der man ikke klarer å ta vare på sine eldre og syke på en skikkelig måte er uverdige og nå er det  på tide å innse dette også. Er du under middelklassen, da er det verre med dine rettigheter og gode levekår.
Ingen hjelp er å få. Slik var det 250 år siden, 150 år siden og idag.

Kalkulering

Den norske regjeringen har selv sagt at tak over hodet, mat på bordet og rett til elektrisitet er noe alle norske borgere skal ha. Men se på hvor mange bostedsløse det er, hvor dårlig botilbudene er og når situasjoner oppstår der kraftselskapene har gjort feil, så er det du og jeg som får svi. Mens ingen hjelp eller ordninger kan forventes.

Enda man har plikt til å hjelpe, så stikker blant annet NAV unna sitt ansvar. Mange sosialklienter og klienter på avklaringspenger har rystende historier å fortelle. Men ingenting blir gjort. Det kalkuleres og dette gjøres med åpne øyne på regjeringsnivå. Ingen bryter loven så ofte som dem.

Kommentar: Det store klasseskillet er det vår folkevalgte regjering som er iferd med å skape. Alle skal med sa de og mange lot seg lure. Joda, alle skal med. Noen utenfor stupet, mens de som har ordnet seg godt vil nyte deretter. Det er ikke sosialisme, men ren løgn og rankespill. Tre år kan bli lange og smertefulle.

Publisert  28.07.2010, 21:00
Oppdatert 28.07.2010, 21:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Rute 57 leder rett hit. Til ta-deg-sammen-land.

Er det noe jeg virkelig mener først som sist, så er det at mange bør ta seg sammen. Særlig de altfor mange twitterbrukerne som igår kveld viste usportslig oppførsel som overgår enhver viljehands i hvilkens om helst fotballkamp. Noen var bare dårlige tapere, mens andre hintet nærmest om ting som kan minne om anti-sør og latin amerikanske holdninger. Med andre ord: ren og skjær rasisme.

Men det har desverre blitt vanlig idag. Hør her: Ghana kunne avgjort kampen på straffespark, men klarte det ikke. Uruguay vant straffespark-konkurransen og er i VM-kvartfinale. Det må folk bare se å akseptere, uten å ty til sleivspark, fordommer eller alskens annet tull som hører hjemme hos en fagkyndig person.

Alt er ikke svart-hvitt og har måttet gå mange runder med meg selv. Javisst så synes jeg at Israel til tider går altfor hardt til verks og det bekymrer meg at de kan ha brutt folkeretten en rekke ganger. Men glem nå ikke at enhver konflikt har flere sider. Ingen har blitt utsatt for så mye hat og hets som jødene. Ingen har lidd så mye som de, selv i ettertid av annen verdenskrig.

Det må to eller flere til for å danse og det jødehatet man stadig opplever rundt om i verden er så kvalmt og motbydelig at man blir rent bedrøvet av deg. Denne konflikten kan kun løses med dialog og jernvilje til det fra begge parter. Ikke flotilla, hets, hat eller ukontrollert raseri.

Å nei, jeg må gå på NAV nå. Det er jo helt krise. Javisst er det krise for mange mennesker. Skuespillere eller musikere er intet unntak. Men det kan ifølge avisenes vinklinger synes som om dette er et problem for dem. Nåvel. Uteblir rollene eller oppdragene, hva er da alternativet? Å sulte? Jørn Hoel er en av de som måtte ta andre jobber for å få hjulene til å gå rundt.

Jeg er sterk kritisk til mange menneskers realitetssans. Selvom jeg på annet vis forstår det. Det er heller ei så lett å forstå når statsministeren sier at han vil ofre norsk natur til fordel for raske penger. Dette kan fort bli til en ny Alta-trefning. Si nei til galskapen og skriv under her.

Drikke og ha det gøy i parken. Hva er det som ikke stemmer helt her? Finner du feilen? By og småbyparker er ment og skal være grønne lunger der alle mennesker kan trives, ha det gøy sammen, slappe av og nyte fritid. Derfor er det svært betenkelig at loven ser ut til å gi blaffen i parkfylla som har begynt å ta over nå. Krefter innad i Politiet vil til og med gjøre dette lovlig.

Lovens voktere viser en moral som bærer preg av apati, giddalushet og disrespekt. Det er sånn at man lurer på hvorfor vi har Politiet i det hele tatt. Ikke klarer de knekke kriminaliteten, ikke gidder de gjøre jobben sin og ikke er de interessert i å ivareta grunnprinnsipper og minstemålet av moral heller. På tide å våkne opp hva?

Konklusjonen er enkel: Svært mange må ta seg sammen. Enten det gjelder hverdagsrasister, bortskjemte skuespillere, late politifolk eller den generelle samfunnsholdningen. Den står til terningkast en og stryk!

Skrevet for Lørdag 03. Juli 2010.

Publisert  03.07.2010, 08:00
Oppdatert 03.07.2010, 08:10

Del på Facebook  Del på Twitter