Jeg tror selv Clinter`n og Sylvester Stallone ville blitt imponert over dette.

Denne godbiten kan trygt nytes. Ingen nød eller død.

Publisert  08.06.2013, 01:00
Oppdatert 08.06.2013, 02:30

Del på Facebook Del på Twitter

Nytelse versus næring og ernæring versus ikke-ernæring.

Mange retninger

Joda, mat kan være så mangt og idag èr mat nettopp det. Så mangt og med så mange ulike varianter, vrier og valgmuligheter. Det kan være forvirrende, særlig om man feks er en raring som meg med ett bein i det sekulære samfunn og det andre innenfor den østlige kirken. Det blir nemlig nytelse og kos versus avhold og mer nøkternhet. Hvordan løser man egentlig det? Jo alt til sin tid og med måtehold intakt.

Tidligere var jeg en skikkelig kakemoms med tilbøyeligheter tidvis til å være matvrak. Nåvel. Pizza, spaghetti, sjokolade, Kristin`s (Biff og pommes frites), kaker og hamburgere er fortsatt godt. Men dras i ulike retninger og det blir mer: Du må vente til lørdan`og søndan`. Godt er det.

Vann i munnen

Hva gir meg så vann i munnen de gangene man kan nyte en ekstra godbit? Kebabbiten sine hamburgere, Pizza fra Peppes, Kvæfjordkake, sjokoladekake og som tidligere nevnt: biff med pommes frites, mais og fersk salat. Da får denne tøysekoppen rykk og antydninger til galskap. Bendelormen skriker (den jubler sikkert) og pupillene blir sikkert større enn normalt.

Men hva er synet mitt på mat og da det som gir vann i munnen idag kontra en fire-fem år tilbake? Det er lett å svare på. Mengder og når. Fordi jeg lever et annerledes liv nå hvor man lærer å sette mer pris på slike goder. Ja, det er nettopp goder. Før kunne jeg bare helle inn på. Idag tenker man seg litt mer om.

Selv når man får vann i munnen. At det kommer fra meg kan nok fremstå som litt rart og absurd.

Ikke stilkarakter

På den andre siden så er det dager og tider der mat spises for å spises og ikke for å nødvendigvis nytes. Det går igjen på det med avholdenhet. Noe som for min del spesielt gjelder på onsdag og fredag ukentlig. Iblant kan jeg altså si: jeg spiser mat for å bli mett og ikke for å gi terningkast. Noen kan bli fornærmet av dette, men det er ikke ment i vond mening. Av og på knapp, ulike settinger-situasjoner og årstider spiller inn.

En matglad som meg kan også erkjenne at det til tider er godt å faktisk gå uten mye mat i perioder, være sulten og kunne identifisere seg med de som er fattige, de som sulter og ikke har noe som helst. Det bør vi mennesker i vest ta til oss mer og erkjenne. Ikke stilkarakter gir nemlig også på sikt mer ydmykhet og takknemlighet.

Fordi: hvordan kan du nyte det dersom du tar for gitt at det blir servert på fat fordan deg hver eneste dag? Tenkt over hvordan det blir om du ikke lenger fikk det servert hver dag. Dette er en matglad sine tanker og tilståelser. Er du fortsatt forvirret? Balanse kan være forvirrende.

Publisert  20.01.2013, 16:00
Oppdatert 20.01.2013, 17:50

Del på Facebook Del på Twitter

Fordi det aldri kan sies nok ganger: Mobbing er ikke uskyldig moro.

Skrikene er såre og desperate. De kommer fra klasserommet på en ungdomsskole. Stedet er Gig Harbour, Washington i USA. En 13 år gammel gutt får regelrett juling av sine medelever. En ting som er urovekkende er at dette blir filmet, men at læreren tar parti og blir med «på leken» gjør saken langt mer graverende.
Hvordan er det mulig at en lærer som skal være en rollemodell kan bortforklare noe slikt?

Dette er jo nettopp problemet med mobbing, at man forsøker å ufarrliggjøre det hele.  Det er ikke vanskelig å føle med mobbeofferet, men også mobberen og læreren (som kan ha mangel på empati) har også behov for hjelp. Mobbing er uttrykk for noe og det må man i skolevesenet som ellers i samfunnet begynne å ta på alvor.

Publisert  01.09.2012, 21:00
Oppdatert 06.09.2012, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

Ukens godbit er av det nitriste slaget denne gang.

På gaten i det travle New York ligger en 53 år gammel mann død etter et møte med Politiet som måtte gå galt og gikk galt. Den tidligere smykkeselgeren hadde da forfulgt sin eks-sjef frem til landetmerket Empire State Building hvor de dødelige skuddene falt. Så gikk mannen amok og skjøt rundt seg. Panikk oppsto og bare flaks hindret flere menneskeliv i å gå tapt.

Deretter forlot han nonchalant åstedet. En årvåken bygningsarbeider er nok dagens helt, da vedkommende kontakt en fotpatrulje som kunne identifisere drapsmannen. Et forsøk på konfrontasjon gikk ikke etter planen og etter en skuddveksling mistet den 53 år gamle eks-smykkedesigneren selv livet. Hevn fikk sin triste pris.

Publisert  25.08.2012, 13:30
Oppdatert 25.08.2012, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

En demonstasjon på øyen Senkaku (på japans), også kalt Diaoyu (på kinesisk) tilspisset konflikten.

Hardt mot hardt. Japan så seg tilslutt lei av de kinesiske aktivistene og sperret likegodt skipet deres inne.
Bom stopp! På mange måte talende for forholdet mellom landene siden annen verdenskrig. Hvor ting blir fremover er ikke lett å vite, men dette gjør neppe saken noe bedre. Olje og fiskeforekomster gjør at Taiwan også blander seg inn.

Mens mye av verden holder puster og tenker: hva skjer nå? Ukens godbit mener på sin side at grådighet og begjær er den sikre motorveien til enhver ulykke.

Publisert  18.08.2012, 15:00
Oppdatert 21.08.2012, 13:00

Del på Facebook Del på Twitter

En ny (og kanskje muligens) etterlengtet bok er ute.

De fanget han, skjøt han og slepte han igjennom gatene i Sirte. Gaddafi`s fødeby. Noen feiret hans død med champagne, andre som en martyr og støttespillere raser. Som jeg sa til en venn for to dager siden, mine tanker er disse: det er så trist at en mann brukte hele sitt liv til å ta liv og holde andre nede. Fremfor å bevare liv. I en stadig kaldere, råere og mer ond verden.

Etter å ha lest diverse reportasjer rundt dette her, så føler jeg kun avsmak og avsky. Det er forståelig at man føler lettelse over å ha bli kvitt en som gjorde mange så vondt. Men demonstrantene oppfører seg selv like ille. Nærmest som nidinger.

Hva vil skje fremover i Libya? Vil folket der få det bedre eller mye verre? Dette spør jeg meg om idag.

Oktober nærmer seg slutten nå og det er på tide å finne frem igjen stillongs, votter, skjerf og lue. Vinteren er rett rundt hjørnet, den kan luktes på kort avstand. Det betyr også skattelister, sniking og snoking. Den alltid så like ubehagelige og faktisk syke mentaliteten i det norske folk. Som henger igjen som et klamt spøkelse fra 1970-tallet.

Mappen din! Jeg vil se mappen din! Nå! Jeg undres: hvorfor det? Naboen vil vite alt om deg, folk vil vite mest mulig om andre idag. Privatliv er faktisk noe man har rett til og krav på. Hvorfor Skatteetaten og våre politikere som synes pinlig desoirenterte, tillater dette er bare helt uhyrlig.

Like mye som jeg lurer på hvor høfligheten til mange er blitt av? Man går rett på folk, ser seg ikke for, kaster fra seg kakestykker på bakken så andre blir skadet og bare gir blaffen. Dette er scener fra Stovner senter på torsdag ettermiddag. Det kunne like gjerne vært fra en zoologisk hage. Litt høflighet og normal adferd burde ikke være vanskelig å få til.

Dog så krever det to foreldre som er tilstede, litt hjernevirksomhet og at man lærer sine barn å oppføre seg som en tjener fremfor å være en prins eller prinsesse. Bytt ut: jeg skal ha! med kan jeg være så snill og få. Deretter, følg opp barnet ditt og lær det at ute blant folk så finnes det skrevne som uskrevne lover.

Jeg skrev litt tidligere om status på foto og da spesifikt T-banefoto. Det er nå helt klart at jeg må gjennoppta dette til våren neste år, om det nå vil seg slik. Tiden vil vise. Skuffende selvsagt, men lite å gjøre noe med. Skal derfor fremover oppdatere sidene og legge ut eldre samt nyere bilder. Kommer tilbake til den biten om ikke så lenge.

Ser dog for meg at det blir en god del vinterfoto, makrofoto, naturfoto og billedserier som skal oppdateres. Har materiale nok for en god stund fremover. Gleder meg virkelig til å dele mange og nye bilder med dere her.

Hva man gjør når vanskelige valg må tas mellom tradisjon og forventet kotyme såvel som mellom sannhet og halvsannhet? Jeg velger tradisjon og sannhet. Ønsker alle en fortsatt god helg.

Skrevet for Lørdag 22. oktober 2011.

Publisert  22.10.2011, 17:00
Oppdatert 22.10.2011, 17:25

Del på Facebook Del på Twitter

Dette handler dagens ord om.

På mange måter ser det mørkt ut for mye av verden. Og da snakker jeg ikke i utgangspunktet om krisetider med økonomi i fritt fall som hovedtema. Men demokratiet, retten til religionsfrihet og et fritt liv er også sterkt truet. Frankrike innfører nå forbud mot gatebønn og beveger seg bakover i tid mot 1930-tallet. Istedenfor å bevege seg fremover.

Det er fascisme enten man liker det eller ikke og et mye mørkere, farligere og ondere samfunn man beveger seg mot. Men det er ikke bare i Frankrike man ser dette, men over hele verden. I Norge også. Her har man sterke krefter som mener religion som frihet er en privatsak.

Det er integreringen dem ikke får til. I Frankrike som i Norge og ellers i verden. Den rammer alt og alle nå. Og brukes mer og mer som en unnskyldning for å forby alt man ikke liker. Mennesket er iferd med å la seg selv lure, lede og brukes av svært farlige krefter mot høyre.

Noen spør seg om Ruter ikke får det til. Akkurat dette er det da liten tvil om. De nye automatene fungerer ikke som de skal, det er stadig driftsproblemer, sikkerheten holder ikke mål, reisende bøtelegges enda de har billett og sperrene virker ikke som de skal på stasjonene. Jeg har ment dette før og holder fortsatt fast ved det: Ta fra Ruter retten til å drive kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

Det finnes firmaer som driver kollektivtransporttjenester i alle verdens storbyer og får det til. Legg dette ut på anbud og la heller de få ta over. Ruter sier stadig at de gjør så godt de kan, men dette viser bare at man ikke har kompetente folk nok. Nå bør grensen være nådd.

Du må betale. Du skal betale. Levende som død. Det må være et sjokk å få en slik beskjed. Jeg vet, fordi en for mange år siden (15+ år siden) hadde samme problemet med et selskap etter min mors død. NRK krever i disse dager full TV- lisens fra en avdød kvinne. Dødsattest er ikke godt nok og nye krav fortsetter å komme. Lisensreglene er såpass kompliserte at man må klage til medietilsynet for å forklare saken.

At Roger Solheim (Ap) i kulturdepartementet kan kalle dagens NRK-lisens og dens regelverk for bra, når en slik sak kommer for dag, er bare dypt tragisk. Det viser mangel på respekt og verdighet. Dette viser tydelig at regelverket ikke fungerer. NRK-linsensen fungerer ikke bra nok.

Publisert  17.09.2011, 17:00
Oppdatert 17.09.2011, 17:30

Del på Facebook Del på Twitter