Når man blir eldre så endres noen verdier og noe svinner hen.

Rockere, filmstjerner og helter. Rollefigurene vi vokste opp til og så opp til. Hverdagsheltene, originalene, posteridealene og opprørerne. Mange av dem er borte. De har sovnet hen. Men ei glemt, for de er i våre minner. Jeg snakket nylig med en barndomskompis (en av de få jeg savner fra barndomsdagene) om hvordan ting var før.

Han sÃ¥ det sÃ¥ treffende: – alt var mer ekte og virkelig før. Vi slo England 2-1 i fotball og V herjet med oss pÃ¥ vÃ¥re  TV-skjermer. Jeg er hjertens enig. Mye var bedre før, dette har svunnet hen. NÃ¥ slÃ¥r vi ikke noen lenger i fotball og NFF krangler, nye V var en fiasko og det meste er ikke lenger ekte.

Med alle disse gamle heltene har så mye blitt borte.

Greit nok, ikke alt èr krise. Men jeg er ikke for glad i det nye. Det skyldes nok både min konservative legning og det faktum at det gamle èr best. Ikke engang wrestling holder mål lenger. UFC er jo i det minste ekte. Ektehet èr så viktig. KISS holder fortsatt koken, sammen med The Rolling Stones, Clint Eastwood,
Michael Douglas og Van Halen.

Men Olsenbanden, Rolv Wesenlund, James Arness og alle de andre store som virkelig var «højdare» er i sitt virke mer, av naturlige Ã¥rsaker. Med de svinner alt hen. «Kor e alle heltane hen?» Nedenfor finner du en:

Resten får være i våre minner og kan oppleves på en DVD eller Blu-Ray spiller nær deg på din splitter nye HD-TV. Jeg savner gamle dager. Mye mer enn jeg er villig til å bruke skrevne ord på å uttrykke.

Publisert  12.10.2013, 21:00
Oppdatert 13.10.2013, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hvor går grensen din? Hvor går min?

Hvor din grense går, det vet jeg ikke. Men selv vet jeg forskjellen mellom rett og galt. Ifølge loven? Nei først og fremst ånden. Den står over loven. Mer konkret så er jeg imot dyreplageri og usportsligheter. Det er de to temaene jeg skal ta tak i her, som en del av en ny liten artikkelserie. En liten testgreie. Blir det suksess så kanskje eller kanskje ikke. Får se litt på det.

Ulv er et uskjelt dyr og jeg begynner med nettopp ulven som første ut. Alle har vi hørt om den, noen har sett den, skrevet om den, møtt på den eller til og med blitt angrepet av den. Men ikke alle. Det er ikke slik at det finnes ulv i enhver stue når man kommer hjem fra jobb eller gårdsplassen eller skogen full av den.

Snarere tvertimot. Bestanden tynnes ut. Mens Senterpartiets Sandra Borch, Fremskrittspartiet og Høyre vil fjerne ulven, skyte ulveparet i Østmarka og vise alle det jeg har tenkt lenge: at de forakter ulven og alt annet dyreliv. Tross alt, satt på spissen: ulven gir jo ikke stemmer eller penger i kassen. Ergo så er den ubrukelig i dagens politikere sine øyne.

I et valgår som det er i år, så er dette interessant å merke seg. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet må gjerne unnskylde og justere meningene sine. Holder meg langt unna disse tre partiene. Slikt gjør man bare ikke.

Hvorfor jeg ikke ser på fotball og kanskje især FA Premier League har jeg vel skrevet om før, men kan godt re-oppsummere det slik: Grådighetskultur som tar livet av sjelen i fotballen og spillet, sportsligheten som forlengst har blitt erstattet med usportslig og et jag etter lønninger, utseende og ting som ikke har noe med spillet å gjøre.

Hva i alle dager? En ballgutt som legger seg oppå på ballen og med vilje saboterer spillet, samt en spiller som fullstendig mister hodet og sparker ballgutten. Spøk? Teater? Iscenesatt? Vel, dette er  to gode grunner til hvorfor jeg ikke gidder å se mer fotball. Idag er fotballen blitt teater og all seriøsitet er forlengst forsvunnet.

Straffen? Helt grei. Men ikke bare gi spilleren tre kamper, gi ballgutten det samme. Ingen av dem har noe på en fotballbane å gjøre med slik oppførsel. Slikt gjør man bare ikke.

Publisert  24.01.2013, 00:10
Oppdatert 24.01.2013, 01:25

Del på Facebook Del på Twitter

O sumartider hej hej.

Det låt vel slik eller noe i den duren fra mammas 10 eller 20 på topp kassett med Thomas Ledin. Nå er det 28 år siden og man forstår omsider at siden den gang så har man både blitt voksen, sur, grå i håret og at sommer fortsatt er sommer. Den har gått fort som tiden ellers gjør i disse dager. Aksen spinner, vi lever, skattepenger er utbetalt, systemene kræsjer og alle snakker om frekke Pirlo idag.

Juni er nå inne i sine siste dager for denne gang. Ihvertfall for 2012. gang. Dagen har gått med til foto og webfiklerier og har snart, skrevet og gjort om på nettsidenes statiske innhold. Joda, det tok sånn cirka syv år bare. Ja, ting tar tid. Har da alltid sagt det.

Skal bli så flott å endelig kunne åpne dørene sånn offisielt uoffisielt. Ikke at mine nettsider vil sprenge noen grenser eller være den neste store greia. Men for meg er det bittelitt stort. Feirer det sikkert med litt lunken Coca Cola og noe chips fra igår. Mye gamle som nye bilder kommer også nå. Har børstet litt støv av gamle og nye bilder som er lagt i sine rammer. De er ikke mange tasteklikkene unna.

Gå videre eller la det være. Mange er nok uenig med Bjørn Ihler i at man bør la Utøya være og la stedet være for de som døde der for snart et år siden. Man bør tenke godt igjennom dette og heller arrangere årets AUF leir et annet sted mens man tar endelig stilling til dette.

Hvor er solen skriver så mange. Jeg synes ikke sommeren har vært så aller verst til nå i år og ser frem til juli måned. Da kommer den nye Periphery skiva ut, gromsaken er omsider i hus og det blir masse fotomoro fra morgen til kveld. Østensjøvannet, by, fjell og bygd. En kompis spurte sist uke på Nesodden hva lykke er. Hverdagslykken er å gjøre de små tingene og allikevel glede seg over de store øyeblikkene det gir.

Musikk ja. Jeg må bare si følgende: lykkes du ikke som artist, så er det best å bare være ærlig med seg selv. Finn heller på noe annet. Behold klærene på, behold verdigheten og tenk om folk kunne slutte å advokatere syke verdier som ikke har rot i noe som helst. Lær av disse karene. Gojira er navnet. Husk det!

Zombier. Grøss og masse blod. Ikke kunne jeg ha forestilt meg at man skulle la seg fascinere så av dette merkelige greiene. Men joda, The Walking Dead som jeg nylig kjøpte sesong 1 av, har fascinert meg til en viss grad. Kanskje på grunn av settingen, musikken og måten det er laget på. Konseptet i seg selv er ikke nytt eller grensesprengende.

Men det blir snart en liten anmeldelse av sesong 1 mens man venter på sesong 2. Mens butikksystemer, minibanker og hva det måtte være kommer seg til hektene igjen. Er ikke så enkelt med denne teknologien. Kanskje den også vil streike eller trenger en dag på stranden?

Skrevet for Mandag 25. juni 2012.

Publisert  25.06.2012, 20:00
Oppdatert 25.06.2012, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Den sjette kvaden er ute.

Det èr en liten stund siden sist. Nå er det blitt sommer, uten at det helt store været har slått til. Som ifjor, men forhåpentligvis så kommer det snart. Ukene har ihvertfall gått fort siden forrige skikkelige oppdatering og så mye har skjedd. For mye. Er inne i en litt lei periode, men anser meg ferdig med de verste grublingene for nå.

Når det er skrevet så blir det en liten profilendring på nettsidene. Bøker vil fortsette som nå, men snart havne i en ny og egen kategori. Meninger har jeg fortsatt nok av, men ikke alt skrives ned. Kultur, foto og metro blir mer prioritert fremover. Men skal kommer nøyere inn på dette over sommeren.

Fotball. Egentlig hadde jeg mistet interessen for dette mer eller mindre. Men iblant kan man la seg fascinere og bare sjekk ut klippene fra Argentina-Brasil som endte med 4-3 seier til Argentina. At Euro 2012 (fotball EM i Ukraina og Polen) er i disse dager passet jo godt inn. Har sett noe, men på langt nær alt. Skal nok sjekke ut noen av kampene fremover, men er selektiv.

Kultur ja. Fotball, kan det kalles kultur? Jeg ser ihvertfall frem til noe som èr kultur. Nemlig god film. The Dark Knight Rises, Hobbiten og siste sprell fra Sherlock Holmes på dvd. Er nok mer skeptisk til at man skal koke sammen enda en Jason Bourne film. Kan Skyfall løfte opp James Bond igjen? Tja. Forventer ikke mye.

Brudd? Brekke? Neida, ta det med ro. Skal ikke brekke noe som helst. Jeg har som sagt tenkt ferdig og mye tid vil gÃ¥ med pÃ¥ Ã¥ pugge ting pÃ¥ ny, lese og forstÃ¥. Det blir faktisk «sommerferien» min i Ã¥r. Litt oppussing i kÃ¥ken skal forøvrig føre til at jeg kan bryte helt. En gang i tiden sa jeg at man hadde funnet den rette veien. Vel, den leder mot øst. Det innser jeg nÃ¥. To+ Ã¥r senere.

Har du som (leser dette) forresten lagt merke til hvor ofte den sittende regjeringen nå snakker om ordene forbudt, forby, dette skal vi stoppe? Særlig originale er de ikke. Vokste opp med disse sovjetunionsfrasene på 1980-tallet. De røde er nok rødere enn de vil innrømme.

Jeg tar meg i Ã¥ undres over mye. Deriblant hvorfor folk røyker ting det er tjære og industriavfall i. Eller at man drikker alkohol, et stoff man oppbevarer ting i, renser fotoutstyr med og ellers preserverer ting med/i. «Det er gøy»? Hva er gøy med Ã¥ utsette seg selv for slikt? Det er ikke lenge siden man streiket og illustrerende var det at vekterne ikke forsto hvorfor de streiket.

Ã… oppleve at folk med vesten det sto skrevet «streikevakt» pÃ¥ nærmest lo deg opp i ansiktet, mens de delte ut flyers og ville unnskylde at man frontet en grÃ¥dighetskultur. I Europe er det gjeldskrise, i den tredje verden sulter mennesker og i nord klager vi fordi man ikke fÃ¥r ekstra høyere lønn. Jeg blir uvel av slik egoisme.

Foto foto foto foto! Det blir mye foto fremover og skal legge ut flere bilder. Og etterhvert bedre bilder. Noe nye godsaker er også kommet i hus. Det presenteres litt senere. Noe gjestefoto er det også blitt og også det kommer om en liten stund. Har blitt med i en ny fotokonkurranse og mitt bidrag finnes her. Har jo en bråte med bilder som deles med dere også. Fra ifjor som i år.

Flyvende eller fallende elg er kanskje ikke det en forventer når man er på handletur. Litt tragikomisk dette her. Det er ikke alltid så lett å være skogens konge. På tampen så ønskes 3G dekning på T-banen i Oslo svært velkommen. Siste linje idag bruker jeg til å lyse fred i minnet over Fr. Arnfinn Haram. Hvil i fred broder.

Skrevet på og for Torsdag 14. juni 2012.

Publisert  14.06.2012, 15:00
Oppdatert 14.06.2012, 19:00

Del på Facebook Del på Twitter

Fra A til Å på sitt vis. Bare på noen uker.

Har du noensinne bare følt at dagene og ukene omtrent har gått i ett? For min del egen del har det virkelig vært slik og en tid som har vært preget av mye tanker, kvaler, dårlig samvittighet, rådspørring og avgjørelser. Noe er nytt, noe er vedlike selvom det blir litt annerledes nå. Hva har jeg funnet ut av? Jo, at det å begynne å lese ikke er så dumt og jeg skal lese mye fremover.

Lære meg å lese og faktisk like det. Ny kunnskap er nødvendig for meg.

Siden forrige bok er også bebisen min tilbake (vi snakker altså om et Canon 45DII kamera). Det har vært latter, foto, tårer, gleder, ahaopplevelser, tur til Botanisk Hage og en god runde med skikkelig sommervarme. På akt IV av mai.

Sier for mye og tenker for mye. En kompis av meg sier at det er et problem han har. Er dette et problem da? Ja, jeg både tenker og sier for mye også. Selvom jeg vet at fremover så må man bare ta tiden til god hjelp.
Noen forventer sikkert ting. Jeg vet ikke helt hvordan veien går seg til, så derfor kan man ikke heller forvente noe. Ingenting har endret seg. Jeg liker det jeg ser, føler og opplever nå.

Midt oppe i dette så sier mennesker at de liker meg, setter pris på hjelpen jeg gjør og er takknemlig for det. Hva skal man si? Det føles jo godt og rart. Særlig siden jeg ikke helt makter å glede meg over dette. Lar det heller få komme når alle følelser og tanker har blitt litt mer kontrollert.

Pizza, latter, opera, katter, mer tanker, en hyggelig prat med en bror i troen bak Nationaltheatret idag og en eim av røkelse som langsomt letter fra rommet. Joda, dagene og ukene har alt i alt vært bra de. To ting jeg setter stor pris på er det vakre kontra det enkle. Ikke gidder jeg over eller underanalysere det heller. Noe bør faktisk være mystikk.

Streiken som etterhvert blir svært omfattende, Gerrards skrekktackling igår og oppstyret rundt og etter Melodi Grand Prix. Alt sammen er til å riste på hodet av. Istedenfor, så server jeg dere en skikkelig musikalsk godbit (disse burde vunnet alle Melodi Grand Prix!).

Skru lyden opp, gi den firbeinte en godbit og syng med. La Eurovision være nettopp Eurovisjon. En gris er en gris, uansett hvor godt du sminker den.

Publisert  27.05.2012, 20:00
Oppdatert 31.05.2012, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter

Verdighet, drift, fornuft og realitet. Om hverandre.

Fotball og forretning handler mye idag om penger, drift, overskudd, underskudd og resultater. Men ikke helt nødvendigvis i den rekkefølgen. Røa Dynamite Girls er i pengenød og har gått nye veier for å skaffe penger. Nå kan man gå på date med jentene og spise en to-tre retters middag. For høysbydende sum, selvsagt. Spenstig? Kreativt? Innovativt. Muligens, men tarvelig.

Jeg forstår at jakten på penger inn i klubben er et behov, men dette er bare leit. I realiteten så byr jo spillerne seg frem her. Bare på en litt penere og mer raffinert måte. Men de byr seg frem og ingen fotballklubb burde la desperasjonen etter inntekt gå så langt.

Visst koster det å drive et fotballag eller en bedrift og finanskrisen har ikke gjort ting noe lettere. Det merkes også i Norge og blant annet i kvinnefotballen. Sponsorjakt, lukrative avtaler og trygghet. Enhver klubb ønsker det. Garantert gjelder det for Røa Dynamite Girls også. Men dette er ikke veien å gå. Det blir bare useriøst og sender helt feil signaler. Man driver med en idrett og ikke en dating-tjeneste.

Da er det langt mer ærlig og etisk riktig Ã¥ kaste inn hÃ¥ndkledet og bægjære oppbud. Jeg oppfordrer dog ikke klubben til dette, men de bør tenke langsikt og PR. «Norges søteste fotballjenter vil date deg». Er det ingen som ser hvordan dette fremstÃ¥r? Dette er merkedrap pÃ¥ 1-2-3.

Publisert  09.09.2011, 00:30
Oppdatert 09.09.2011, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hummer og kanari? Greit nok. Ukens takler da det.

Ukens sitat:

Tittel: Det er alltid ledig i krysset
Link: Mos senket Island
Copyright: Nettavisen
Foto: SXC

Ukens lyd:

Tittel: On The Back Of Angels – 2011 (USA)
Artist: Dream Theater
Info + tracklist
Nettsted: Dream Theater

Ukens bilde:

Tittel: Drøbaksundet
Sak: Ukens bilde – Uke 35-2011
Copyright: TT
Kamera: Canon EOS 1000D
Objektiv: Ikke oppgitt

Ukens filmklipp:

Tittel: Kunne ikke stoppe å smile
Sted: Fra England til Australia.
Nettsted: VG-TV
Kamera: VG-TV
Info: Trosset alle farer og nådde målet

Ukens film:

Tittel: Green Zone
Kategori: Krigsfilm/Thriller
Regi: Paul Greengrass
Skuespillere: Matt Damon, Greg Kinnear og Brendan Gleeson
Nettsted: IMDB Side
Terningkast: 4

Publisert  03.09.2011, 20:00
Oppdatert 04.09.2011, 15:45

Del på Facebook Del på Twitter