Jeg har hørt folk begynne å snakke om jul allerede. Ja, du leste ikke feil. Jul ja. Ribbe, gaver, mat, stress og hele bøtteballeten. Men på en måte så skjønner jeg det også. Det er helt sprøtt hvor fort tiden går om høsten. Særlig når mye skjer og planene er mange. Selv håper jeg å være i havn med mye av Metroprosjektet innen den tid.

Tidlig vil jeg benytte litt spalteplass til å si takk for besøket i august måned og det gleder meg virkelig at dere liker det jeg trykker ut av meg og rabler ned her. Men kommentèr gjerne. Ikke vær sjenerte. Jeg biter sjelden, så og si aldri altså.

Når dette skrives så er skulderne lavere enn de har vært på svært lenge. Jeg er faktisk så glad at man kunne hoppet gjennom skjermene til noen. Det er deilig å ha mennesker rundt seg som er dyktige og som virkelig vil hjelpe deg. Minst like viktig er det med venner som lytter og forstår. Som er der for deg. Selvom jeg nok bør vente, så er et viktig valg tatt.

Noe som ble feiret med en liten svipptur til Ikea. Der ikke mindre enn syv pølser og noe aldeles forferdelige greier dem kaller Jolly-Cola ble satt til livs. Det var litt Bud Spencer takter over det hele. Heldigvis for meg, så er man ikke like diger. Ikke ennå ihvertfall.

Pus, du driter som en mann. Hadde aldri trodd jeg skulle skrive disse ordene. Men kattene til VampBea gjør nærmest det. Ihvertfall et par av dem. Det er sånn at om du er i nærheten, så skulle man tro en viss Tyson hadde vært på besøk med nevene sine. Man blir omtrent slått i bakken av lukta. Gudene vet hva matmora gir dem og ikke vet jeg om man vil vite det heller.

Denne katten driter slik Mike Tyson slår deg ned. Foto: VampBea.

Mindre koselig er det med Rødhette-dyreplager som nå har dyrevernere i hele verden etter seg. Kanskje ikke så rart når du kaster seks valper i elven. I slike øyeblikk så frister det å skrive noe. Men en grusom handling, fengselsstraff og tvungen psykoghjelp er det milde jeg lar blir stående.

Det blir litt mer fotofiklerier fremover her på nettsidene og mulighetene for at jeg tester ut en integrert løsning for bildene er tilstede. Men ta det dog med litt fatning inntil videre. Om du ikke gjør det med alt jeg nå ellers skriver fra før av da? Noen nye serier er på gang og har masse ideer til ulike fotoprosjekter utover høsten. Fotolærer, hvor er du? Juhuu, du skal få kjørt deg. Heheh.

Forøvrig så lurer jeg litt på hvordan det blir i KrF fremover. Den etterhvert litt profilerte Youssuf Assadiq har nå meldt seg inn i partiet og vil være aktiv fremover. Får vi se mer fart på sakene og fart på meningsmålingene? Eller?

Mye tv-titting kan være skadelig uansett. Enten om du er en bortskjemt unge eller en forvokst fjomp. Slik som meg. Dårlig tv kan man til og med bli allergisk av. Border-Patrol er en delvis bra ser, men Australia forestiller jeg jo selv som reneste Alcatraz II. Er det virkelig meningen? Stopp en halv, nei nei, det er ikke lov og nei det kan du ikke gjøre. Det blir litt for mye og vel overoppkonstruert.

Det var jo forresten som jeg tenkte. Mini-tornadoer er ikke skypumper. Mens andre steder i verden er det lurt å holde godt på hatten. Tilslutt har jeg et Facebooktips og det lyder slik: Kontoinstilling > Varsler > Steder > Fjerne to hakinger. Det sparer deg for et par problemer. Tro meg, om du får trøbbel så tar ikke de ansvar.

Skrevet for Tirsdag 31. august 2010.

Publisert  01.09.2010, 01:00
Oppdatert 01.09.2010, 05:10

Del på Facebook Del på Twitter

Det er tid for kos, litt ettertanke, historie, feiring og noen alvorsord.

En ny tid er også dekkende idag. Det er ikke bare mødre, de forelskede og bollespisende som er i sentrum idag. Det er i seg selv en festens dag. Imorgen så er det blåmandag, før fetetirsdagen venter. For ortodokse eller katolikker betyr det at man skal fete seg opp før fasten, som begynner på onsdag. Dette er altså starten på en ny tid. Som i fornyelse, renselse, ydmykhet og det å gi avkall på ting. For å minnes hvem man er.

Dagen idag blir veldig enkel for min del med film på tv ikveld, litt god mat, refleksjon og kanskje lesing til og med. Sant og si så ser jeg faktisk frem til fasten. Ja, jeg er kristen og har vært det en stund. Planen er også å bli katolikk iløpet av et kalenderår. Da er katten ute av sekken og det føles helt greit.

Mødre, jeg hyller dere alle som èn idag. Dere som er og de som har vært. For alt dere gir og for alt dere har ofret før som nå. Uten dere hadde ikke jeg eller mange andre vært der vi er idag. Etter planen så kommer en egen artikkel om hvor viktig mødre er, ikveld. Kvinner og især mammaer har det ofte med å bli undervurdert. Det vil jeg gjøre noe med.

La ditt hjerte banke, kanskje kommer lykken og unn deg nå en fastelavensbolle. For det har du jo naturligvis fortjent. Jeg tror nok blomsterbutikker og bakeriene fortviler litt idag. Alt på èn og samme dag, smått utrolig når man tenker meg om. Har dette skjedd før eller er skrives det et lite stykke historie nå?

Chippen er trygg ikke sant? Eller den nå det? Jeg kvapp til litt da jeg så overskriften på VG ved VG-huset på vei til messe i formiddag. Nå kan det vise seg at bankkort med chip ikke er så trygt allikevel. Det er sagt før, men kan gjentas: innfør biometrisk betaling eller lag bankkort med biometriteknologi som er knyttet så personlig opp til deg at det ikke kan misbrukes.

Det var jo et tidsspørsmål og har nesten ventet på dette. Enn så lenge, er det lurt å passe godt på når man handler og at man alltid skjuler pin-koden. Alternativet er jo selvsagt kontanter. Selvom det i større grad enn før begynner å bli avlegs.

Tilslutt vil jeg ta opp et par ting. KrF er så først ut. Det har vært mye bråk og turbulens i partiet den siste tiden. Kanskje det er en fordel å tenke seg litt om. Er det takhøyde eller ikke? Å stenge Inger Lise Hansen ute fra et seminar i partiregi er vel ikke akkurat veien å gå. I et levende parti med livets rett må det være rom for debatt, meninger og ulike personligheter. Jeg sier meg forresten veldig enig med det lederen for Juvente skriver.

Til alle de single, forelskede, gifte eller lykkelige. Hva betyr Valentinerdagen for akkurat deg? La dagen være en gledens og kjærlighetens dag. Ønsk en venn, en i nød, familien din eller noen som betyr noe for deg alt godt idag. Ingenting er nemlig større enn kjærligheten selv.

Publisert  14.02.2010, 17:00
Oppdatert 14.02.2010, 19:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Idag handler det litt om å gi avkall på ting, ender og fettmani.

Naturen kan være tøff den. Da er det godt at snille og omtenksomme mennesker finnes. En mann tok saken i egne hender og etter heroisk innsats så ble 28 ender reddet fra den sikre frostdøden i Langesund. En flott gest. Ta forøvrig en titt i sakens kommentarfelt. Noen som skjønner hva jeg ville frem til i gårdagens bok? Moralen er uansett: takk for hverdagshelter.

Maria Lundin er enda en hverdagshelt jeg vil trekke frem. Historien om damen som grep inn på t-banen og hindret en far fra å banke sin 4-årige sønn helseløs viser hvor viktig det er å bry seg. Hun utsatte seg selv for slag og spark for å redde et lite barn. Heroisk og prisverdig. Nå får hun sin egen fanklubb også.

Modig synes jeg også Inger Lise Hansen er. KrFs 2. nestleder kom med mange oppsikskvekkende tanker igår. Mange er nok svært uenig med henne i disse og overskriftene sier at hun risikerer sin politiske fremtid. Noe hun selv synes å ta med stor ro. Selvom jeg ikke er enig med alt det hun sier, så roser jeg motet. At hun tør og våger. Janteloven gjelder fortsatt og damen får garantert mye pepper for dette.

Det handler nemlig om å gi avkall på noe eller ofre seg for å gjøre det man tror på. Historien er full av gode eksempler på dette. Er hun historisk? Kanskje ikke riktig ennå, men har over natten fått en enorm respekt for henne.

Hjelp meg! Se, en feit mann eller kvinne! For noen kan det faktisk være en krise. 28 år gamle Maja Wolt blir helt hysterisk så fort overvektige mennesker nærmer seg. Det er ingen dårlig spøk, hun lider nemlig av det som kalles fettfobi. Å fleipe med dette er svært fristende vil jeg tro, men for hovedpersonen selv må det være ille. Enda et bevis.

På hvilken retning samfunnet utvikler seg i. Naturlighet er ikke lenger naturlig og jeg trenger vel knapt å gå inn på temaet slankeideal eller photoshopping av plakater. Vi lar oss selv lede og faller i den samme fellen gang på gang.

Tilslutt så vil jeg røre litt ved Khalid Skah saken. Det spørs om ikke utenriksminister Støre har litt å svare på, dersom det stemmer at regjeringen har medvirket til det som kan se ut som en ren kidnapping. Hvordan vil dette slå ut i saken og har noen tenkt på hvilket dårlig lys dette kan sette Norge i? Det lyset har jo allerede vært nær strømbrudd et par ganger den siste uken.

Var vi først i Amerika? Blir burkaen forbudt? Er man klare for et hurpefritt samfunn? Se opp for istappene og ikke tro på alt du leser. The missing link er nå lokalisert i Vancouver og jeg er klar for en ny dag. Er du?

Publisert  01.02.2010, 06:00
Oppdatert 01.02.2010, 06:03

Del på Facebook  Del på Twitter

For det er ting jeg lurer på her og nå.

Ytringsfriheten, friheten til å ytre, si, skrive og mene hva man vil. Det sies at grekerne skapte dette, slik de jo også gjorde med demokratiet. Inntrykket jeg sitter med er at dette allikevel har blomstret opp siden midten av 1990-tallet og omtrent på samme tiden som internett kom for fullt. Ytringsfriheten tas jo stadig til helt nye nivåer og høyder. Ikke alt av det er på en like god måte.

Ord kan være et virkelig grusomt redskap, om de blir brukt feil. På feil premisser. Når spørsmålet stilles om man virkelig har rett til si alt mulig til enhver tid, så er nesten alltid svaret ja. Selv når det stigmatiserer, sårer og krenker hele folkegrupper eller enkeltmennesker. Derfor jeg ikke er tilhenger av absoulutt ytringsfrihet.

Verdigrunnlag. Dette handler om verdier og hvordan mennesker kan forandre seg. Jeg tenkte på det før idag og tenker på det nå i ettermiddag også. På samme tid som det går litt sjokkbølger igjennom KrF, fordi man vurderer å endre kursen der. Hva tenker jeg for eksempel om den saken? Akkurat nå vet jeg ikke. Men kan erkjenne at jeg er en tilhenger av kristne verdier.

Sant å si, så er jeg lei av den overfladiskheten, hånligheten og den daglige nedrakkingen som svært mange mennesker bedriver med. Enten det være seg i media, på sosiale nettsteder eller på gaten blant folk. Har vi glemt hvor vi kommer fra og hva respekten for andre er? Selvom de er ulike eller annerledes enn oss selv.

Tøffere enn toget. Jeg liker egentlig det ordtaket, selvom det kanskje er ikke ringer helt bra i sÃ¥ manges ører om dagen. Det gÃ¥r jo alltids an Ã¥ tenke pÃ¥ Ozzy Ozbourne nÃ¥r han vræler «Crazy Train» og ser ut som om han er iferd med Ã¥ gÃ¥ ut av sitt gode skinn. Den mannen, han vet Ã¥ skape overskrifter ut av omtrent ingenting. Hva med disse barskingene da?

Undertegnede har dog ikke planer om å skape noen store overskrifter idag. Helgen er snart over, en ny uke venter og veldig mange følelser skal fordøyes. Lese en bok eller sette på en film? Valgets kvaler. Men om litt så er tekoppen klar.

Skrevet for Søndag 31. januar 2010.

Publisert  31.01.2010, 20:00
Oppdatert 01.02.2010, o5:55

Del på Facebook  Del på Twitter

Artikkelen er en ny versjon av en tidligere artikkel som desverre forsvant av ymse grunner. Innholdet er dog fortsatt like aktuelt.

Livsstil

Mye ble sagt om dette i våres i forbindelse med KrFs landsmøte og Nina Karin Monsen som fikk fritt ord prisen. Det gikk en periode nærmest sport i håne og hetse homofile og lesbiske som følge av deres livsstil. Unormalt og ikke i tråd med guds skapeverk var argumentet som stadig ble brukt. Senere har eksperter og politikere fulgt opp dette med å si at arbeidsløse og sosialklienter må stå opp om morran.

Livsstil kan være så mangt og politikere som eksperter har gått langt i å antyde at psykisk syke, kronisk syke, arbeidsløse og mennesker i sosial nød har valgt dette selv som livsstil. Definisjonen synes altså å være at om du ikke er i arbeide, ikke er frisk og ikke er heterofil så er du per definisjon unormal.

Retten til å velge

Samfunnsutviklingen er i ferd med å ta en vending som både er trist, betenkelig og skummel på en gang. Der kroppsideal, de beste og kun det naturlige dyrkes frem. Alt annet skyves tilside og gjerne bakerst i køen. Inntil noen år siden så trodde jeg at dette var forbeholdt dårlige science fiction filmer på utslitte VHS-bånd eller på betal-tv kanaler. Hva skjedde med retten til å velge hvilket liv man selv vil leve?

Jeg forstår godt at homofile, lesbiske, trygdede og de som stiller svakt i samfunnet reagerer på det som begynner å ligne en stigmatisering og heksejakt. Samfunnet vårt er iferd med å utvikle en intoleranse og overfladiskhet som er en trussel mot all trivsel og livskvaliteten til ethvert menneske.

Plass til alle

Jeg godtar ikke et samfunn hvor det kun er plass til de mest vellykkede, rene, pene og det samfunnsnormen mener til enhver tid er normale og funksjonsfriske mennesker. Det er et kunstig juksesamfunn uten frihet, menneskelighet, kjærlighet og mangfold i det hele tatt. Er dette hva politikere, eksperter, synsere og folk ønsker seg for fremtiden? Det må fortsatt kunne være plass for alle i vårt åpne og velfungerende samfunn.

Homofile, lesbiske, arbeidsløse, trygdede, syke og ressurssvake mennesker har krav på akkurat de samme rettighetene som alle andre mennesker. Uavhengig av livssituasjon, legning eller arbeidsevne. Når skal kirken innse dette? Hva med regjeringen eller arbeidsmakerkedet?

Sluttkommentar: Det som virkelig er unaturlig, er samfunnets behandling av nettopp disse folkegruppene. Frykt fordommer og en manglende grunnforståelse av grunnleggende menneskerettigheter. Et opplyst og oppgående samfunn bør ikke være seg bekjent av slike nedrige holdninger.

Publisert  19.11.2009, 07:00
Oppdatert 19.11.2009, 07:35

Del på Facebook Del på Twitter

I denne artikkelen stiller jeg en rekke spørsmål.

Veien fremover

Årets stortingsvalg er kanskje det viktigste på svært mange år. For veien fremover og Norge som nasjon. Dette valget vil også gi pekepinn på en rekke viktige temaer og spørsmål. Deriblant velferd, fattigdom, sysselsetting og krav. Det er nå prat skal bli til handling og reelle resultater som vil vises over tid.

Spesielt de borgelige partiene har endel å svare for her, noe jeg nylig også ga uttrykk for. En liten videorespons forteller hva jeg synes om stigmatisering av en hel menneskegruppe.

Oppdatert 06.09.2009, 03:42

Del på Facebook Del på Twitter