Hvorfor spør en hel verden seg om.

Ensomheten rår

Idag er verden fylt med alle mulige slags duppedingser og alt er tilgjengelig. Allikevel er mennesker mer ensomme enn noensinne før. Fler sliter også med dop eller alkoholproblemer, depresjoner og så mange andre lidelser. Verden har blitt så rask. Alt skal skje så fort, klimaet mennesker mellom er blitt kaldere og tiden man hadde til hverandre før, er borte nå.

Robin Williams og mange andre som levde/lever av å være morsomme, er ofte de mest deprimerte. Er forventningene for høye? Setter man standarder det ikke er mulig å leve opp til? Eller gjør berømmelsen noe med deg som bare er skadelig? Eller er vi blitt så kyniske mot hverandre at man blir drevet utenfor stupet?

Spørsmålene flyter i luften. En tidlig septembernatt. Mange sliter med sine ting. Robin Williams slet med rusmisbruk, depresjon og var iferd med å utvikle Parkinsons. Kanskje han følte seg ensom? Selvom man har familie, kone og barn så kan man allikevel være ensom. Mange er det.

Finner ikke sin plass

Verden anno 2014 er ingen enkel plass Ã¥ leve pÃ¥. Det er kriger, grusomheter og mye elendighet. Noen finner ikke sin plass i samfunnet. Man henger ikke med «i svingene». Lene Marlin sto ogsÃ¥ nylig frem og fortalte at hun hadde prøvd Ã¥ ta livet. Depresjoner og følelsen av Ã¥ ikke strekke til, bli sett, bli hørt eller forstÃ¥tt kjenner mange av oss til. Den kan tære pÃ¥ enhver.

Hva om man ikke orker mer? Jeg prøver på ingen måte å forsvare selvmord og det burde bekymre enhver at man våger å utsette sjelen sin for en slik fare. Men samtidig må man ikke glemme at mange mennesker lider daglig i stillhet, jeg forstår at det kan være beintøft for dem.

Da tenker man ikke alltid rasjonelt eller på sitt eget beste.

Derfor: rekk ut en hånd til din neste, hjelp når du kan, smil, ikke vis en som har mindre enn deg disrespekt men heller kjærlighet. Husk at din omtanke og medmenneskelighet kan redde liv. Som et medmenneske har du også et medansvar.

Alle har vi behov for omtanke, nestekjærlighet eller bare det å sett og bli hørt. Ikke glem det.

Publisert  05.09.2014, 00:10
Oppdatert 05.09.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Den usminkende sannheten eller rett og slett bare: den ubehagelige sannheten

Jeg har ikke tid til deg. Jeg bryr meg ikke. Det er egentlig hva dette handler om. Men det sies ofte ikke i rene ord. Passer ikke idag, orker ikke, er syk, for mye å gjøre. Alle vanlige fraser (les: løgner) som istedet brukes for å pakke inn budskapet og gjøre det penere. Men det finnes ikke noe pent i dette. Det finnes ikke noe vakkert med egoisme og selvopptatthet.

Vel vitende om at dette kan skape ildsinne (dårlig samvittighet fremkaller ofte sinne) så sammenligner jeg egoisme med kreft. Begge deler ligger på hver sin måte latent i alle mennesker. Forskjellen er bare den at egoismen faktisk kan kureres.

Men begge deler kan, vil og har ødelagt såvel som tatt liv. Ensomhet tar og krever sine liv. Vet du egentlig hvor mange det er som er ensomme akkurat nå? Som blir oversett, glemt og forsømt av venner, familie eller mennesker som står dem nær? De er flere enn du noengang vil sette pris på. Vi alle er der eller har vært der og har egentlig mye å svare hverandre for. Jeg erkjenner. Gjør du?

Mange ganger har det blitt sagt til og fortalt meg at man hadde bedre tid til hverandre før. Og det stemmer. Man hadde det. Idag må alt planlegges. Minst en til to uker i forveien. Om det er tiden, teknologien, hvordan vi er som mennesker og hvordan vi lever som gjør dette eller ikke, er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Sykdomstegn. Det gjør noe med meg som deg. Jeg vet om mennesker, snille tvers igjennom som opplever at familie, deres venner, bekjente og andre som spiller en viktig rolle i livene deres, bare blir mer og mer egoistiske. Jeg ser hvordan dette tærer og ødelegger dem. De eneste gangene disse opplever at dem rundt seg  tar kontakt, er ved bursdager, når noe er galt eller ved juletider.

Rendyrket egoisme iblandet med litt bruk og kast, «ja ja, samme det vel» og tilslutt tilsatt litt likegyldighet og en spiseskje med mange dÃ¥rlige unnskyldninger. Finn en egoist som kan rettferdiggjøre sin egoisme.
Det finnes nemlig ikke. Derimot skulle jeg ønske at man prøvde litt hardere å snu denne (u)trenden.

Hva? Hvordan? Hvorfor? Forklaringen ligger i våre egne holdninger og verdier. Se rundt deg. Hva gjør folk? Jo, de driver med duppedittene sine, bekymrer seg om alt mulig og snakker til hverandre. Men de snakker ikke med hverandre. Finn tre feil. Klarer du det? Må det ulykker som denne til?

Ødeleggende. Oi, nå er du vel hard og dramatisk? Nei, jeg er ikke det. Selvopptatthet og egoisme er særs destruktivt i hele sitt vesen og det ødelegger oss mennesker. Vi råtner på rot. I hjerte og sjel. Fordi idag er man vant til å få alt på ett knips og til enhver tid. Uansett uten forbehold. Hva gjør det med oss? På kortsikt og langsikt så umenneskeliggjør det oss fullt og helt. Vi har ikke tid til hverandre.

Vi skal bare ha og tilfredsstille våre egne behov. Satt på spissen. I noen grad. For å illustrere den gale veien dette går. For å fortelle noe.

Vær som oss, ikke tenk selv og gjør som alle andre er et annet moment som spiller inn. Når venner forteller meg at mennesker rundt dem, regelrett vil forandre de, så innser man hvor langt råten har kommet.

Mangel på omtanke er et resultat av et samfunn der dataspill, kos til enhver tid (i alle former) og egne behov er viktigere enn omtanke for andre og rasjonelle handlinger. Vi er faktisk iferd med å bli noen forknytte og innsluttede skygger som egentlig eksisterer mer enn vi lever. Individualisme. Den er slik. I sitt vesen. Politikerne fronter den, du tar imot og tror det er slik.

Men hva gjør du den dagen du ikke lenger føler deg fri og savner menneskelig kontakt? At noen bryr seg eller hilser på deg. Du er skvist ut, du har gitt avkall på deg selv og står foran speilet og prøver å si, mens tårene triller: jeg er en e g o i s t! De vondene ordene du ikke vil, men må si. Som du omsider må erkjenne.

Når du forlanger at et menneske skal forandre seg for din skyld, da er du en egoist. Når du kun tenker på ditt eget og svikter dine venner, familie og alle sanne verdier, da er du en egoist og når du ikke tar ansvar for ditt eget liv og dine handlinger, da er du en egoist. På lik linje med et skadedyr som bare ødelegger.

Er det ikke pÃ¥ tide Ã¥ vende om? Tenke seg litt om? Det er fullstendig mulig Ã¥ leve-være «i tiden» og allikevel ta ansvar, være omtenksom og bry seg om sin neste. Det er til og med lov. Dette er harde ord og negativt, men de skrives med vitende og vilje. For Ã¥ fÃ¥ meg som deg til Ã¥ tenke seg om. Hva er viktig i livet? Hvilke verdier teller mest og er viktig Ã¥ forsvare ogsÃ¥ i fremtiden?

Etter 163 lange år med umenneskeliggjøring av samfunnet, synes jeg det er på tide å menneskeliggjøre samfunnet igjen. Min drøm er at jeg ikke er alene om å mene dette. Med disse ord sender jeg mange tanker til deg som er blitt skviset ut, mobbet ut og forlatt eller glemt av familie, slekt, venner og de som betyr så mye for deg i livet.

Husk: du er ikke alene. Vi er mange som har det slik. Noen erkjenner det, andre lider i stillhet eller forliker seg med at det er slik verden (desverre) har blitt.

Publisert  12.01.2013, 17:00
Oppdatert 21.01.2013, 00:05

Del på Facebook Del på Twitter

Hør på lydklippet, vær ærlig med deg selv og bruk gjerne helgen til å tenke på følgende: Hvem er jeg?
Hva vil jeg? Handler alt om meg? Eller bryr jeg meg om andre? Og bør vi ikke snart begynne å ta bedre vare på hverandre? Er det ikke på tide å gjøre noe før samfunnet rett og slett faller fra hverandre?

Ønsker alle en god og fredfylt helg.

Publisert  11.08.2012, 15:30
Oppdatert 11.08.2012, 16:00

Del på Facebook Del på Twitter

In Time er en regelrett kynisk film der tid virkelig èr penger på alle måter.

Tick tack

Klokken tikker bokstavelig talt igjennom hele filmen der samfunnet er blitt basert på at man betaler med sitt digitale ur og alt handler om tid for å kunne leve fra dag til dag. Noe som gjenspeiler hele plotet i filmen. Fiffig, fordi man på mange måter kan kjenne seg igjen. Bruk og kast moralen er jo hjertligst tilstede i vår egen tid.

Ghettogutten Will har opplevd enhver gutt sitt verste mareritt: å miste sin egen mor. Hennes tid ebbet rett og slett ut. Men hvordan kan ens egen mor være yngre enn en selv? Jo, da må man gå filmen litt under huden.

Se for deg en verden der tiden altså er valuta. Ingen kan fysisk bli eldre enn 25 år, men man dør når man fyller 26. Med mindre man ikke er istand til å tjene seg opp eller raske til seg mer tid. En dag, en måned eller et år.

Rett og urett

Samtidig har man tidstyver, tidsvoktere, korrupte og styrtrike. De sistnevnte kan som i vår verden leve i sus og dus, til evig tid. Mens de fattige må leve fra dag til dag. I en verden med ulike tidssoner. Men Will har en plan og kidnappingen av rikmannsdatteren Sylvia har en vri av stockholmssyndrom og Bonnie and Clyde over seg.

Et kort og svært så intenst raid mot tidsbankene, litt kyss, kræsj bang og urett som blir til rett med alle de konsekvensene slikt gir. I en film som er så rar og til tider kynisk at jeg hadde lyst å reise meg opp og gå. Men se den og nyt den. For på sitt vis er den verdt en titt. Tidtrøyte? Nei, men i tiden, på tiden. Tidstyven.

Filmfakta:

Tittel: In Time
Regi: Andrew Niccol
Medvirkende: Amanda Seyfried, Justin Timberlake og Cillian Murphy
Utgivelsesår: 2011
Sjanger: Sci-Fi/Thriller
Nasjonalitet: USA
Filmens nettsider: In Time

Publisert  07.01.2012, 20:00
Oppdatert 17.01.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Noen ord om fotball-pengebruken, skolerangeringer og valg blir det også. Lucky no. 23.

La oss begynne med fotballen og overgangsvinduet som nå er stengt frem til 1. januar 2012. Igår så var det hektisk med overganger, rykter og pengebruk. Særlig i Storbritannia, men sikkert også i mange andre land. Til tross for at mange land sliter med finanskrise og usikre tider imøte. Dette er blant annet årsaken for min del at jeg har et mer ambivalent forhold til fotball.

Joda, jeg er fortsatt interessert. Men bare til en viss grad. Det er blitt litt for mye penger, litt for lite fotball og lojaliteten er blåst vekk med nordavinden. Vil du ha et eksempel? Se her og tenk deg godt om. Hva handler fotballen om idag? Jo, 99 % lønn og status. Èn liten prosent handler om fotballen. Det går ikke lenger.

Noen ganger har jeg skrevet om sorteringssamfunnet. Det finnes. Blir bare uvel når jeg leser om hvordan utviklingshemmede blir behandlet i 2011. De blir behandlet som nummer, kasteballer og objekter i et iskaldt system. Menneskeligheten, rausheten og kjærligheten blir helt glemt og skjøvet ut i det ytterste mørket. Politikere, byråkrater og dem som hevder at alle virkelig èr med burde lese dette brevet.

Stang ut eller Stang inn er ikke bare et ordspill for Oslo, men generelt i årets kommunevalg. Hvordan ønsker man at hverdagen frem til 2015 egentlig skal være? Kan man stole på politikerne? Eller blir det fire år med mer prat og lite handling? Saker som denne gjør det komplisert hva tillit angår. Flere som føler det slik?

Hun sitter pÃ¥ gangen og grÃ¥ter. Fordi hun ikke fÃ¥r være med pÃ¥ skolens prøver. De landsdekkende prøvene er hett tema igjen og skolene jukser. Slik Ahus gjør. Dog pÃ¥ en annen mÃ¥te. Begge deler er kynisk og direkte motbydelig. Jeg lurer pÃ¥ hvor mange barn og ungdom som fÃ¥r ødelagt sin fremtid fordi man skal «spille for galleriet».

Det gleder meg mer å kunne gå over til den hyggelige delen av Dagens bok. Snart er min offisielt uoffisielle web ferdig. Ny grafikk, nye bilder, litt oppdatert info og masse bra linker. Som lovet fra starten av, for seks år siden. Puh! Tiden går, man består og om ikke annet: så er man bare blitt litt eldre, men fortsatt like tilstede.

Personlige, altså helt personlige ting går det litt tid mellom her på webben. Men de siste dagene har vært fine. Litt selskapeligheter med kake og slikt. De gode samtalene, de gode vennene, gøy med data og en koselig onsdagskveld hos tante som fylte år. Med mer kake, kaffe og en colaskvett. Man er fornøyd og livet er slettes ikke så verst.

Hva med taktskiftet? Jo, fremover blir det nok å finne på. A4 liv venter, men det blir bra. Med trening, arbeide, studie, to nye webprosjekter og mye i sort-hvitt også. Som sagt: livet er godt og om litt: er pizzaen(e) klar(e).

Skrevet for Torsdag 01. september 2011.

Publisert  01.09.2011, 00:45
Oppdatert 01.09.2011, 01:15

Del på Facebook Del på Twitter

Finn.no gjør som andre før dem og vil bruke dine bilder
som de selv vil.

Tenk deg om

Denne trenden har blitt mer vanlig etterhvert og jeg har advart mot dette før. At Finn.no nå velger å legge seg på samme linje som Facebook er bare trist og tåpelig. Argumentet med at de vil bruke dine bilder til å forbedre sin egen tjeneste er håpløst.

Jeg vil derfor oppfordre folk til å tenke seg godt om. For du bør bli nødt til å vurdere hvorvidt bildene du legger ut i annonser er viktige og betyr noe eller ikke. Selv vil jeg heretter kun bruke bilder tatt med mobiltelefonen.

Les hele saken

Kommentar: Mine råd til folk flest er enkle: tenk over hva bildene dine betyr for deg og bruk de deretter. Ikke godta Finns nye brukervilkår og klag dem inn. Dette handler om mer enn vilkår og enkel kommersiell tankegang.