Den usminkende sannheten eller rett og slett bare: den ubehagelige sannheten

Jeg har ikke tid til deg. Jeg bryr meg ikke. Det er egentlig hva dette handler om. Men det sies ofte ikke i rene ord. Passer ikke idag, orker ikke, er syk, for mye å gjøre. Alle vanlige fraser (les: løgner) som istedet brukes for å pakke inn budskapet og gjøre det penere. Men det finnes ikke noe pent i dette. Det finnes ikke noe vakkert med egoisme og selvopptatthet.

Vel vitende om at dette kan skape ildsinne (dårlig samvittighet fremkaller ofte sinne) så sammenligner jeg egoisme med kreft. Begge deler ligger på hver sin måte latent i alle mennesker. Forskjellen er bare den at egoismen faktisk kan kureres.

Men begge deler kan, vil og har ødelagt såvel som tatt liv. Ensomhet tar og krever sine liv. Vet du egentlig hvor mange det er som er ensomme akkurat nå? Som blir oversett, glemt og forsømt av venner, familie eller mennesker som står dem nær? De er flere enn du noengang vil sette pris på. Vi alle er der eller har vært der og har egentlig mye å svare hverandre for. Jeg erkjenner. Gjør du?

Mange ganger har det blitt sagt til og fortalt meg at man hadde bedre tid til hverandre før. Og det stemmer. Man hadde det. Idag må alt planlegges. Minst en til to uker i forveien. Om det er tiden, teknologien, hvordan vi er som mennesker og hvordan vi lever som gjør dette eller ikke, er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Sykdomstegn. Det gjør noe med meg som deg. Jeg vet om mennesker, snille tvers igjennom som opplever at familie, deres venner, bekjente og andre som spiller en viktig rolle i livene deres, bare blir mer og mer egoistiske. Jeg ser hvordan dette tærer og ødelegger dem. De eneste gangene disse opplever at dem rundt seg  tar kontakt, er ved bursdager, når noe er galt eller ved juletider.

Rendyrket egoisme iblandet med litt bruk og kast, «ja ja, samme det vel» og tilslutt tilsatt litt likegyldighet og en spiseskje med mange dårlige unnskyldninger. Finn en egoist som kan rettferdiggjøre sin egoisme.
Det finnes nemlig ikke. Derimot skulle jeg ønske at man prøvde litt hardere å snu denne (u)trenden.

Hva? Hvordan? Hvorfor? Forklaringen ligger i våre egne holdninger og verdier. Se rundt deg. Hva gjør folk? Jo, de driver med duppedittene sine, bekymrer seg om alt mulig og snakker til hverandre. Men de snakker ikke med hverandre. Finn tre feil. Klarer du det? Må det ulykker som denne til?

Ødeleggende. Oi, nå er du vel hard og dramatisk? Nei, jeg er ikke det. Selvopptatthet og egoisme er særs destruktivt i hele sitt vesen og det ødelegger oss mennesker. Vi råtner på rot. I hjerte og sjel. Fordi idag er man vant til å få alt på ett knips og til enhver tid. Uansett uten forbehold. Hva gjør det med oss? På kortsikt og langsikt så umenneskeliggjør det oss fullt og helt. Vi har ikke tid til hverandre.

Vi skal bare ha og tilfredsstille våre egne behov. Satt på spissen. I noen grad. For å illustrere den gale veien dette går. For å fortelle noe.

Vær som oss, ikke tenk selv og gjør som alle andre er et annet moment som spiller inn. Når venner forteller meg at mennesker rundt dem, regelrett vil forandre de, så innser man hvor langt råten har kommet.

Mangel på omtanke er et resultat av et samfunn der dataspill, kos til enhver tid (i alle former) og egne behov er viktigere enn omtanke for andre og rasjonelle handlinger. Vi er faktisk iferd med å bli noen forknytte og innsluttede skygger som egentlig eksisterer mer enn vi lever. Individualisme. Den er slik. I sitt vesen. Politikerne fronter den, du tar imot og tror det er slik.

Men hva gjør du den dagen du ikke lenger føler deg fri og savner menneskelig kontakt? At noen bryr seg eller hilser på deg. Du er skvist ut, du har gitt avkall på deg selv og står foran speilet og prøver å si, mens tårene triller: jeg er en e g o i s t! De vondene ordene du ikke vil, men må si. Som du omsider må erkjenne.

Når du forlanger at et menneske skal forandre seg for din skyld, da er du en egoist. Når du kun tenker på ditt eget og svikter dine venner, familie og alle sanne verdier, da er du en egoist og når du ikke tar ansvar for ditt eget liv og dine handlinger, da er du en egoist. På lik linje med et skadedyr som bare ødelegger.

Er det ikke på tide å vende om? Tenke seg litt om? Det er fullstendig mulig å leve-være «i tiden» og allikevel ta ansvar, være omtenksom og bry seg om sin neste. Det er til og med lov. Dette er harde ord og negativt, men de skrives med vitende og vilje. For å få meg som deg til å tenke seg om. Hva er viktig i livet? Hvilke verdier teller mest og er viktig å forsvare også i fremtiden?

Etter 163 lange år med umenneskeliggjøring av samfunnet, synes jeg det er på tide å menneskeliggjøre samfunnet igjen. Min drøm er at jeg ikke er alene om å mene dette. Med disse ord sender jeg mange tanker til deg som er blitt skviset ut, mobbet ut og forlatt eller glemt av familie, slekt, venner og de som betyr så mye for deg i livet.

Husk: du er ikke alene. Vi er mange som har det slik. Noen erkjenner det, andre lider i stillhet eller forliker seg med at det er slik verden (desverre) har blitt.

Publisert  12.01.2013, 17:00
Oppdatert 21.01.2013, 00:05

Del på Facebook Del på Twitter

Gjør vi det? Tenk litt over det, gir du bare blaffen og lar det stå til?

Bankene skjelver, regjeringer skjelver og det holdes krisemøter. Oljeprisen faller og det er uro i Syria som Libya. Nå murrer Finland og stiller krav ovenfor Hellas som kane sette hele deres redningspakke på vent. Økonomene frykter for økonomien i USA og Europa. Det ser ikke veldig bra ut i skrivende stund. Hvor skal dette ende hen?

I morges overhørte jeg en liten samtale på T-banen mellom to barn og en voksen. Fokusen der var på hva slags jobb denne mannen hadde, hvor mye han tjente, hvor for lite eller dårlig dette var. «Hva kan jeg få av deg?» «Jeg vil ha» og lignende gloser florerte. Fra barn i tidlig barneskolealder.

Her ligger faktisk litt av problemet hele verden og vårt samfunn står ovenfor idag. Grådighet, grådighetskultur og meg, meg, meg og meg foran alt annet. Barn lærer, ser, hører og forstår. Tidlig oppfatter de at vi lever i et materialistisk samfunn der kjøpe, ha, mitt, skal ha, vil ha og mer, mer, mer er ABC. Klart man får en ukultur da fra barnemunn av og oppover.

En ting er tjenester og etterspørsel, en annen er nå man nærmest læres opp til å ha, skaffe seg eller trenge mer enn det man behøver. Nettopp det gjør samfunnet vårt idag. På alle plan og ledd. Derfor befinner både Europa og USA som snart resten av verden seg i en økonomisk kaostilstand.

Man behandler penger og økonomi som med naturressursene våres og det ser man tydelig konsekvensen av. Et sykt samfunn som ikke får vaksine vakler bare sykt videre. Da lærer man ikke og vil heller ikke lære. Det er en ond sirkel som må brytes. Kanskje må ett eller flere land gå konkurs før man våkner opp fra sin grådighetsdvale og glorifiserte såpeboble. Kanskje vel og merke.

Er hungersnød slik man har i store deler av Afrika nå mulig, også sett ut fra økonomisk synspunkt og som en konsekvens? Om vi fortsetter det vanvittige kjøret som nå, ja. Uten tvil. Grådighet er en kreftsvulst som må bekjempes med langsikt, samhold, trengselstider og harde kutt. Overalt. Desverre.

Publisert  21.08.2011, 18:00
Oppdatert 21.08.2011, 19:30

Del på Facebook Del på Twitter

Men la oss være svært direkte her og nå.

Ingen unnskyldning

Å banke løs på et forsvarsløst dyr kan ikke unnskyldes uansett. Det kan tilgis ja, men ikke bortforklares eller unnskyldes med at man hadde en dårlig dag, fikk avslag på en jobbsøknad eller andre ting. Mennesker idag får seg altfor ofte til å prøve å bortforklare slike handlinger. Det gjør dem bare mye verre. Både for de selv og dem disse handlingene rammer.

Fordi man ikke er ærlig og ikke engang i mange tilfeller prøver å være ærlig. Tidligere i år så presterte jo to moromenn på NRK i beste sendetid å hevde at det ikke var så galt at man «bøllet litt med et dyr». De tar feil. Helt feil. Men denne skremmende holdningen har blitt mer vanlig enn det burde ha vært.

Likegyldighet

En kunne gått rett i de dømmendes felle og sagt at dette var mangel på oppdragelse, folkeskikk, sunt fornuft og vett. Men det ligger nok ikke der. Likegyldighet og manglende forståelse for at et dyreliv er like mye verdt som et annet liv er nok mer fremtredende. Bare lytt til når folk rundt deg prater idag og ofte får du servert denne: – jammen, det er jo bare et dyr.

Akkurat der begynner problemet og dette er inbakt i vår natur. Kynismen blir stadig mer og mer rådende i en verden der ting helst skulle skjedd nå, men igår og hvor bruk-kast, tre boller til 19 kroner og samma-det-vel holdningene har erstattet «hei, hvordan går det med deg og dine?»

Kommentar: Dyr får lide for menneskers skjødeløshet, likegyldigheten og dårlige holdninger. Ting vi fint kan snu om vi bare gidder bestrebe oss litt mer, tenke litt mer etter og evne å oppføre oss. Sivilisert. Det er ikke dyrets feil, men du og jeg som trenger ta et oppgjør med oss selv. Et grundig et sådann.

Publisert  09.12.2010, 10:00
Oppdatert 09.12.2010, 13:15

Del på Facebook Del på Twitter

Noen har alt og andre har nesten ingenting.

Den siste uken har vi lest om et lite barn som måtte ha intensiv behandling etter å ha vært ute i kulden for lenge og om polakker som har mistet livet i den strenge kulden. Mens i Spania raser flylederne over dårlig lønn og måtte jages tilbake på jobben av landets militære. Det skal nevnes at de allerede har en årslønn på 1.6 millioner kroner. Forskjellene er enormt store.

Mens fremmedarbeidere er de som dominerer Frelsesarmeens matbuss, så sitter tusenvis av mennesker værfast i Spania. Noen nyter til og med ekstra fridager. Igjen så er forskjellene omtrent lik natt som lys dag.
Men det er lite speilbilde på hvordan verden er anno 5. desember 2010.

Tro og håp handler denne andre adventssøndgen om. I Pakistan, Venezuela, Colombia og Haiti så sliter de voldsomt og mangler omtrent alt. Mens i vår del av verden er det søndagsåpent, plastkortene går glovarme, vi handler som om man skulle hatt det onde etter seg og klager over at man ikke får dobbelt av alt. Mitt ønske var at dere heller hadde latt være å handle idag.

Hva med å heller ha gitt halvparten av det dere har brukt til Adventsaksjonen istedet? Vi har nok og trenger ikke dobbelt av alt. Skal selv gi en skjelv til Caritas og adventsaksjonen. Ikke ofte jeg reklamerer for slikt, men det er en god sak som fortjener oppmerksomhet.

Kommentar: Å bry seg og gi av det man har for å hjelpe andre i nød er så mye viktigere enn å overdrive med unødig julehandel. Jeg er 99 % på at du får en like fin jul uten å måtte fråtse av den grunn. Besinn deg og ikke glem å tenke på din neste.

Publisert  04.12.2010, 21:00
Oppdatert 09.12.2010, 10:45

Del på Facebook Del på Twitter

De må jo få leve. Du må jo tåle litt.

Man må kanskje det. Enten man liker det eller ikke. Argumentet har jeg fått servert 100 ganger. Minst. Av folk som ikke synes det er så viktig med reglement og at det iblant kunne vært godt med litt ro. Si at du bor i en aktiv blokk på passende størrelse fra tidlig 1960 tall med naboer som blir stadig mindre nøye på det. Pang! Der smalt det igjen gitt og denne gangen trodde jeg naboen over meg var på vei igjennom gulvet.

Men nei, det var bare naboen som «mistet noe» i gulvet igjen. Klokka fem på morgenen. Det var denne natten med søvn spolert. Dette gjentar seg vel en sånn fire-fem ganger pr uke. Hver uke. Hele året. Sur? Kjerring? Nei, ingen av delene. Men høyst våken, har grei hørsel og med sansene i behold. Da får man med seg ting.

Utrolig nok. Det er vel kanskje utrolig at man finner seg i slikt tull. Det slamres i dører hele tiden, ting mistes tilfeldigvis i gulvet, naboens dobermansvalp finner også ut at den skal remje som en stukken gris midt på natten et par ganger i uken. Med fare for å bli beskyldt å være dommer, så kan man bare konstatere at det «ække så nøye ass». De må jo få lov til å leve, slik tante så hårdnakket hevder.

Å skrive et brev til styret kunne vel kanskje vært en mulighet. Men sannsyneligvis så hadde de vel «ikke sett» problemet. Briller til godt voksne mennesker som burde klare å se og tenke selv, har jeg ikke ressurser eller tid til. Mine naboer, egoistene gjør som de selv vil uansett.

Kommentar: Meg, meg, meg, meg og meg. Jeg trenger ferie. Fra naboer som ikke makter å se lenger enn sine egne behov og fra et samfunn som de bare er et skurrete speilbilde av. En lang ferie er det jeg trenger. Jeg er like sliten av dem, som de er av sitt eget liv. Hva forteller det deg?

Publisert  11.11.2010, 07:30
Oppdatert 11.11.2010, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter

Skal ta for meg dette idag, på en søndag.

Toveissak

Årets homoparade gikk av stabelene igjennom Grønland til blandede reaksjoner og er klart tilsvar på fjoårets brutale angrep på flere homofile i bydelen. Det er så godt å se at denne ble gjennomført uten at voldsbruk eller alvorlige situasjoner oppsto. Godt er det også å se at forståelsen finnes, siden toleransen er noe man kontinuerlig må jobbe med. Ikke mot.

Men jeg har merket meg ting etter denne paraden som jeg sterkt reagerer på. Man reagerer på at det finnes folk som tar til motmæle mot dette. Husk: toleransen må gå to veier, ikke bare èn. Ulikhetene og forskjeller. At man godtar at det finnes og alltid vil være grunnleggende uenigheter mellom mennesker.

Urimelighet

Altfor ofte opplever man at det man flagger under toleranse og forståelse blir snudd på hodet og ikke lenger gjelder. Sist helg opplevde jeg dette delvis selv og har skrevet om det også (siste avsnittet). Det er så lett å si at man forstår og det er viktig med dialog. Helt til man misliker det du måtte ha av verdier for en spesiell sak eller generelt.

Homofile, lesbiske og innvandrere er slettes ikke de eneste som opplever hat, eksludering og intoleranse. Kristne, muslimer, arbeidsløse (deriblant NAVs mange ofre), aleneforeldre og funksjonshemmede får også svi for et rått og stadig kaldere samfunn. Hvor urimelighet, urealistiske krav og bortforklaringer gjelder.

Ny kurs

En stadig ordbruk er denne: situasjonen har du selv satt deg i. Som trist vitne har jeg hørt det på NAV-kontor, som burde settes under politietterforskning for flere klare lovbrudd. Men også i sammenhenger der blodet ikke er tykkere enn beskt vann og i mange andre samfunnslag man burde kunne forvente så mye mer av. Det er på tide at hverdagsmennesket legger om kursen sin.

Toleranse må gå hele veien og som en alltid pågående toveisprosess. Ikke bare når det passer seg, sitt og sine best. Enten vi snakker om fine ekslusive dameklubber som viser seg frem på Facebook og Twitter eller i verden ellers. Alt eller ingenting.

Publisert  27.06.2010, 20:00
Oppdatert 27.06.2010, 23:25

Del på Facebook  Del på Twitter

Men hvorfor skal dyrene egentlig måtte lide for vår selvgodhet?

Enkelt og nådeløst

Meg, meg og så meg. Mennesker har det med å sette seg selv først. Er du en katt, hund, elg, svane eller rev så er det slettes ikke for gitt at ditt liv er verdt noe. Den brutale virkeligheten er at dyr per idag ikke har noe reelt rettsvern og faktisk er fritt vilt. Så altfor mange ganger har det ført til at uskyldige dyr har måttet bøte med livet.

Enten det er på en minkfarm, i en grisebinge eller en katt som blir gjennomboret med en pil.

Verre blir det når Viltnemda ikke gidder å gjøre jobben sin og velger å henrette en svane fremfor å prøve å redde den. Dyrevenner som VampBea reagerer sterkt og jeg deler hennes syn. Ikke bare er dette slapt og pillråttent, men et overtramp mot et liv som slettes ikke hadde trengt å ende slikt.

Tapte verdier

Når dyr må lide eller dø fordi som mennesker ikke gidder å ta ansvar for dem, så har vi mistet oss selv oppe i ubalansen som rår. Utsultede svaner som river en rotte i filler, kjemper en desperat kamp for tilværelsen. De får ikke ikke lenger mat og sulten gjør dyr som mennesker desperate. Et ubestridelig faktum som ikke kan bortforklares eller avfeies med «sånn er det bare».

Fordi det ikke skal være slik. Grunnen til at det derimot blir slik, er fordi vi gir blaffen i dyrene og kun tenker på oss selv. Hva er et dyreliv egentlig verdt? I dagens egosentriske og selvopptatte samfunn har jeg kommet frem til at det ikke engang er verdt så mye som dette .php dokumentet. Så tragisk og unødvendig.

Kommentar: Jeg etterlyser mer omtanke og hjertevarme. Uten dyr er vi ingen verdens ting. Det skal så lite til for å bry seg og tenke på noe annet enn seg selv og sitt daglige jag. Mot morgendagens små gjøremål og planer. Du kan og vil, men våger du å få det til?

Publisert  06.12.2009, 02:50
Oppdatert 06.12.2009, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter