Mens helgen lurer så låses det kritiske blikket. En mons etter god avis synger ut om sitt savn idag.

Utgått journalistikk

Jeg savner den gode gamle journalistikken fra 1980 og 1990 tallet. De treffende overskriftene og de likefullt gode sakene. Den avisen kun var i papirformat og PC ennå ikke var blitt allemannseie. Internett hadde man i liten eller ingen grad hørt om da. Avisene var på sitt beste og leverte godt stoff. Det var virkelig spennende og morsomt å lese avisene.

Hva har så skjedd? Etter OL på Lillehammer i 1994 begynte det å gå nedover og spesielt med Dagbladet og VG. Ressursene var ikke like store som før, journalister med stor J sluttet og internett tok sakte men sikkert over. Store forandringer var på gang. Journalistikken vi kjente og elsket skulle nå bli utgått.

Full fart og feil

På slutten av 1990 tallet begynte avisene å gå over på rent nettformat og papiravisen ble satt litt i skyggen. Dagbladet, VG og Aftenposten begynte. Så kom Nettavisen og alle andre etter. Folk leste aviser på nett, inntektene falt og journalistikken ble gradvis mye svakere. I takt med teknologien og tiden så har tempo økt, kvaliteten sunket og feilene florerer daglig.

Men hvorfor spør man seg. Rett og slett fordi ressurserne ikke er like store lenger og dagens journalister stilles ikke ovenfor samme krav som før. Dagens journalister er de med liten j og nærmest hvem som helst kan kalle seg for journalist nå.

Er du frekk, har tilgang til et kamera, telefon og pc med tastatur, så har du alt som trengs. Desken, kvaliteten, språkvask og høy standard er noe som hører fortiden til. Det har også svekket journalistikken som idag er langt svakere blitt. Det skal gå fort og hastverk er som kjent lastverk.

Ukritisk

En annen side er kildekritikken, fakta og hvordan man vinkler en sak. Gang på gang så gjør jo journalister feil og dummer seg ut. Samtidig som mange aviser legger seg på en ukritisk linje med mye sosialpornografi, sladder og et innhold som skaper latter og hoderysting fremfor gode leseropplevelser.

Med den agressiviteten som vises idag så skulle man tro at kvaliteten var høy.

Men nei, den er ikke det. Å lese om to håndballspillere som går fra hverandre eller å bli vitne til episoder der presseskikk brytes og det lyves over en lav sko, har blitt helt vanlig. Jeg savner helt klart de gamle tidene da det å lese aviser faktisk ga meg noe. Idag gir ikke avisene meg noe lenger.

Publisert  27.08.2010, 16:00
Oppdatert 27.08.2010, 16:25

Del på Facebook Del på Twitter

Er dette bare begynnelsen på noe mye verre?

Enda tøffere tider

Selv en aviskritiker eller surpomp om du vil, kan uttrykke sine bekymringer. Dagbladet har all grunn til å være bekymret. På èn og samme dag så har to redaktører sluttet og stemningen er helt på bånn blant de ansatte. Det er ikke så vanskelig å forstå. Sant og si så føler jeg litt med avisen i den situasjonen de nå befinner seg i. Spådommene andre kommer med er heller ikke særlig lystige.

Det spås flere kutt i form av oppsigelser og sparetiltak. Kutt helt inn til beinet med andre ord. Slik merkes og det merkes godt også. Avisen og produktet de byr på, har vært en blodfattig skygge av seg selv. De siste 10-12 årene. Toppsakene som solgte, de gode språkelige vriene og de minst like gode journalistene er borte.

Papiret forsvinner

Jeg har tidligere kritisert og irritert meg over avisene, kommet med råd, uttrykt bekymringer og fortsatt fattet et visst håp. Nå kan det se ut som om ekspertene får rett. Salgstallene viser ikke noen ny kurve. Med mindre ikke noe endrer seg dramatisk, så vil mange aviser forsvinne helt
i papirutgave. Nettutgaver og eventuelt betalte løsninger, blir nok fremtiden.

Med mindre ikke ting skulle snu. Avtroppende Dagbladet-redaktør Anne Aasheim mener at folks medievaner styrer og det er derfor mange aviser knapt selger i papirformat lenger. Men hvor smart var det nå egentlig av Dagbladet og Aftenposten i sin tid å endre på utseende og formatet?

Andre medier vokser

En annen grunn til at avisene fortsetter å krabbe i sølepyttene og de mange brøytekantene rundt om i landet, er fordi andre medier vokser. TV er mer tilgjengelig enn før og tjenester som Facebook og Twitter er idag blitt nye kanaler for informasjon og debatt. Disse må hardt pressede aviser daglig kjempe mot. Det er en kamp i tiden og her er det ikke mye nåde å spore.

Utfordringen til de som skal drive Dagbladet og andre norske aviser videre nå, er hvordan dette skal møtes. Enten så kan man angripe det offensivt eller la være og utsette enden. De må ta et vanskelig valg eller blant annet begrave 141 år med historie.

Publisert  22.01.2010, 04:00
Oppdatert 22.01.2010, 05:10

Del på Facebook  Del på Twitter

Henger du fortsatt med? Sikker? Hva er 3+4+10? Isåfall, bli med videre.

Litt senere i natt så dukker det opp noen nye ting her. Blant annet et par promos som skal spilles inn for litt mer dyptgående bruk. Men også i artikkelmessig og nyhetssammenheng. Litt status om hva som skjer blant annet. Kjapt så kan jeg si: dette er og ser bra ut. Ingen fare. Det fine med videoklipp man lager, er at man blir skjerpet og må jobbe mer med språket også.

Ikke alle er like talentfulle som denne unge damen. Som amerikanerne ville sagt: mic skills. Å besitte gode talegaver slik blant annet Barack Obama har, er gull verdt og bør brukes godt. Noe jeg også vil rette mot våre mange stortingspolitikere og politikere generelt.

Gjentagelser. Noen ting sies om og om igjen. Du hører, leser og ser dem ofte. Kanskje hver dag til og med. Har du tenkt over at enkelte av de rutinene du gjør hver dag er en jevn strøm av gjentagelser? Som i rutiner. Jeg gjør de, naboen gjør de og sikkert du også. På nettsidene har det blitt en god del av dem. Hvorfor skal jeg komme tilbake til litt senere.

Men helt konkret så blir det slik man gjør i massemediene, følger opp ting. Det som interesserer, engasjerer og betyr noe. En helt annen ting, er at ikke alle debatter, saker eller temaer dør ut. Da blir de ofte gjenopptatt. Helt til interessen forsvinner helt. Slik er det også for meg.

Debatt kan være interessant. Det har visstnok vært en tv-debatt på NRK igår kveld om Grønlands moralpoliti i gatene. En sak som absoulutt fenger og det er mange meninger rundt hvordan dette skal gripes an. Sann mine ord, her er det kun handling som nytter. Når ungdomspolitikere ber folk se seg selv i speilet, så er de feige og synder allerede da grovt.

Man skal ikke skyve andre foran seg eller gjemme seg unna. Alle har ansvar for sine handlinger og hvordan man lever fra dag til dag. Enten det er den sinte unge muslimen på Grønland, legen i Holmenkollåsen, den kristne på Sagene eller hvermansen ett eller annet sted i Norge. Alle må ta ansvar, sammen.

Livet er fylt med tilfeldigheter. Jeg tenker bare på den stakkars mannen som skulle reparere en kirke og fikk brent vekk hele ansiktet sitt. Eller hva med den stakkars gutten på ni år som ble voldtatt nylig av en 17 åring. Det er faktisk synd på dem begge. Tenk litt over det. Du har helt sikkert selv opplevd hvordan ting brått kan forandre seg på timen eller over natten, en eller flere ganger i livet. Det tør jeg vedde mye på.

Ta for eksempel migrene. Det er noe alle kan bli rammet av. Sterke psykiske pÃ¥kjenninger er faktisk nok og det er skremmende Ã¥ tenke pÃ¥. Jeg tenker i natt på alle de som mÃ¥tte plages med dette. Det finnes de som pÃ¥stÃ¥r at dette ikke er en sykdom. Fornektelse pÃ¥ samme nivÃ¥ som i den nÃ¥ pÃ¥gÃ¥ende sykefraværsdebatten hvor man ikke «kan se» problemet. De burde bry seg litt mer om sin neste.

Når helgens klokker ringer skal jeg fortsette med litt skryt. Igår skrøt jeg av Asker og idag er det Ski sin tur. Var der ute en liten stund igår kveld. Det er lett å se konturene av en liten by på gang. Ski Storsenter alene er et lite syn i seg selv. Så enormt og flott det har blitt. De har også en flott kino der, hvor jeg for en tid tilbake så på 2012. Nå mangler bare en forbindelse til Oslos t-banenett, så har de full metrostandard også.

Helgeplaner? Noen er det. Men ikke de helt store. Blir å fikle litt mer med fotosidene, ordne meg telys, gjøre plikten (mer gjentagelser) og håpe at våre kjære politikere en dag skal skjønne at tungvint byråkrati løser ingen verdens ting. Hverken nå eller i fremtiden. God helg.

Skrevet for Torsdag 21. januar 2010.

Publisert  22.01.2010, 02:00
Oppdatert 23.01.2010, 04:25

Del på Facebook Del på Twitter